søndag 31. mai 2009

31.05.09: Med hue under armen...

.


Av og til kjennes det ut som om hode og kropp ikke vil ha noe med hverandre å gjøre. For dagens dame er det sånn i dag. Der hodet pleide å være, er det en stor vannmelon, og alle som noen gang har skåret gjennom en vannmelon, vet at det ikke er mange tanker i en sånn.

Hun prøver å lage en oversikt over dagens gjøremål, men kroppen vil ikke lystre, den nekter å ta imot ordre fra den tunge, vannfylte kula på toppen.

Hun kan ikke helt forstå det, dagens dame, hvordan skiftet skjedde, det som gjorde at hun plutselig sto der med hodet i hendene. Mulig det har en sammenheng med gårsdagen, men den som har en melon på nakken kan ikke resonnere seg fram til årsaker heller.

Så dette blir en rolig dag for dagens dame, melona sender ingen signaler om krevende aktiviteter, den er i det minste grei sånn. Så får vi se, om hodet er på plass i morgen.
.

lørdag 30. mai 2009

300509: Klubbedame


Hun ser kanskje brutal ut, dagens dame, der hun står med en klubbe i hånda, klar til å overfalle et forsvarsløst rådyr. I virkeligheten er hun snill, hun slår ikke for å skade rådyret fysisk, og siden rådyret ikke er ekte lar det seg vanskelig gjøre. Hun slår for å skade virkelige rådyr psykisk, det er kanskje ikke særlig snilt, det heller, men de blør i alle fall ikke av det.

Hun håper at hun kan skremme dem til å gå utenom hagen hennes, bare. Ikke for at hun ikke er villig til å dele plantene sine med de, for det er hun, hun har stor hage og nok blomster til flere enn seg selv. Nei, hun orker ikke å høre på rådyrbråket om natta. Det høres ut som om voksne menn står og spyr i hagen hennes når de sette i gang. At det kan komme sånne lyder ut av søte rådyr er nesten like utrolig som de kjemperapene som kommer ut av små rosa bebier.

Så altså - hun prøver å skremme rådyra til å gå utenom. I alle fall om natta. Så kan de heller komme og få en ekstra blomst å spise når det blir morgen.
.

fredag 29. mai 2009

290509: Sommerdame

.


Noen ganger blir det plutselig varmt. Som når man kjører nedover i Europa og plutselig møter sommeren i Tyskland. Eller man er ute i hagen sin, og det blåser og er surt, og så er det ikke kaldt likevel, bare en halv time etter.

Plutselig kommer sommeren. Og når sommeren plutselig kommer, må den nytes med en gang. Vi bor tross alt i Norge, vi vet ikke hvor lenge vi har den. Noen dager, kanskje, eller noen timer. Da kan det være viktig å gjøre en sommerting eller to. Man kan for eksempel ta av seg sokkene og gå barbeint i skoa. Man kan sette seg med en bok i solveggen.

Eller, man kan gjøre som dagens dame, spise en diger is, og håpe at sommeren varer lenge.
.

torsdag 28. mai 2009

280509: Dame med kort lugg og saks

.


Dagens dame har klippet hår. Hun er ingen frisør, akkurat, men luggen var i veien, og ingen frisør var å se. Det var derimot en saks, og dermed fikk dagens dame litt kortere lugg. Hun burde vel sjekka at saksa var sånn noenlunde skarp før hun gikk i gang, det er ikke lett å klippe rett med sløv saks. I alle fall, luggen er borte, og dagens dame gråter ikke over spilt hår.

Siden hun er voksen og bestemmer over seg selv, trenger hun heller ikke å unnskylde seg overfor noen, det er ikke som å være liten og ha klippet av flettene til bestevenninna di.

Det er heller ikke som den gangen hun fikk telefon fra en lærer som fortalte at den lille gutten hun sendte på skolen om morgenen nok ville se litt annerledes ut når han kom hjem. Han hadde sittet og lest, og syntes luggen var litt i veien, og før noen rakk å gripe inn klippet han hele, ja, hele, luggen av. Leselugg, het den klippen. Og det er det dagens dame skal si hvis noen spør: "Jeg hadde så lyst på leselugg".
.

onsdag 27. mai 2009

270509: Litt bekymra fiskedame

.


Dagens dame bærer en fisk. Hun har fisket den selv, og i utgangspunktet kunne hun tenke seg å spise den. Det er bare det at der hun bor, er fjorden så full av tungmetaller og annet industriavfall at hun ikke er sikker på om det er lurt. Fisk som er tatt innenfor et bestemt område skal man ikke spise, har det stått i avisa.

Damens fisk er fanga utenfor den usynlige streken, men hun føler seg ikke helt trygg. Hvordan skal hun kunne vite at fisken er født og oppvokst der hun traff den? Den kan jo ha bodd størstedelen av livet lenger inne fjorden for det hun vet. Hallo - den kan jo svømme, og hva er svømmingen til om ikke til å komme seg rundt?

Dagens dame er glad for fisken, likevel. Hun er glad for at det fortsatt finnes levende vesener i fjorden, selv om de sikkert ikke har verdens beste arveanlegg, og selv om de nok har leverproblemer, de fleste. Hun håper at noen vil gjøre noe med fjorden fort, og at fiskene og andre levende ting i havet vil få det bedre. Det er lett å glemme de vi ikke ser, enten det er snakk om folk eller dyr.

Men dagens dame tenker at det snart er valg, og hun tenker at hun skal spørre politikerne litt om fisk - hun tror nemlig at de som tenker på fiskene, selv om de er under vann og ikke synlige hele tida, også tenker på mennesker. "I år stemmer jeg på fiskene", tenker dagens dame, "og lufta og blomstene." Og hun håper at en blomstrete valgliste kommer til å lyse opp blant alle de grå.
.

tirsdag 26. mai 2009

260509: Skalldyrdame

.


Dagens dame går fort. I armene har hun en hummer. Egentlig pleide hun å like skalldyr, hun klarer bare ikke å høre dødskampen i kjelen, små klør som skraper desperat for å slippe ut. Derfor går hun fort. Med en hummer i armene.

OK - han er litt varm og rød i toppen, det nye dyret hennes, men med litt omsorg og kjærlighet er hun nesten sikker på at han vil komme seg. Hun, derimot, er nok utestengt fra selskapet hun var i til evig tid, etter at hun befridde noe av maten. OK - man gjør ikke sånt, hun orket bare ikke lydene.

Hun skal hjem til seg selv, med dyret sitt, som skal få ta seg et kaldt bad. Selv skal hun spise en brødskive med syltetøy. Og hun tenker at bærene i alle fall ikke klorer på veggene i syltetøyglasset....
.

mandag 25. mai 2009

250509: Om mus og damer

.


Når du hører tusen små føtter løpe i taket ditt, da vet du at det er på tide å finne fram musefella. Og når det er muselort i kjøkkenskuffen, vet du hvor du skal sette fella. Og når du hører den klappe sammen, og du vet at akkurat da ligger en søt, liten mus og vrir seg i dødskramper, da må du forlate rommet. Du må forlate det, og du må ikke komme tilbake før du enten er helt, helt sikker på at musa er død, eller at du har sendt inn en annen person for å fjerne musa fra fella, død, eller levende.

Hvis ikke kan du ende opp som dagens dame. Fella klappa igjen, hun åpna skuffen, og der lå han, verdens søteste lille mus. Selvfølgelig angra hun på mordforsøket, slapp Markus fri og tok ham til veterinæren. Etter et langt og smertefritt sykeleie har dagens dame nå verdens største mus boende hos seg - full av skyldfølelse siden det nå tross alt er hennes ansvar at Markus beveger seg litt skjevt gir hun ham akkurat det han vil ha hele tida. Og alle som har hatt med mus å gjøre, vet at de vil ha mat, hele tida.... (Derfor har han også etterhvert blitt verdens største mus også, ikke bare den søteste).

Det er dagens dame. Det er ikke meg. OK - det gikk en vakker liten mus i fella. OK - jeg åpna skuffen, og den kikka på meg. Men i motsetning til dagens dame lukket jeg skuffen igjen, putta ørepropper i ørene, hørte på musikk og lot som ingen ting. Og det var helt sikkert ingen muse-Markus som var i min felle. Jeg tror det var muse-Mina. Og jeg angrer litt på at jeg ikke slapp henne fri, særlig når jeg tenker på de åtte hårløse musebarna som ble morløse så alt for tidlig. Men det er en annen historie.
.

søndag 24. mai 2009

240509: Dagens dame planter, på en måte

.

Dagens dame gjør hagearbeid. På sin måte, hun også, akkurat som de damene jeg kjenner pleier å gjøre. Det kan ved første øyekast se ut som om hun er på vei for å plante ut en pen gul blomst i hagen sin, men det er feil. Gule blomster har hun nok av, og de er ganske pene, i alle fall helt til de en dag ser ut som hvite skyer.

Denne gule blomsten skal hun grave ned. Hun er nemlig lei av at det hun planter ut blir spist, enten av snegler eller rådyr (og nei, det finnes ikke sikre rådyrplanter, sultne rådyr spiser alt).

Hun synes det er urettferdig for de andre som bor i hagen hennes at to så grådige grupper spiser alt selv, så den planten hun bærer i dag, skal hun gi til en dyregruppe som ellers alltid må spise rester: meitemarken. Hun skal grave den ned, sånn at de får maten servert i eget hjem. Hun regner med at det er nok til at en hel meitemarkfamilie kan få et godt måltid. Selv slipper hun unna enda en plante å passe på og vokte fra andre dyr.

Og hun tenker at kanskje hun skal lage et opp-ned bed, plantene ned, og jorda opp - det kanskje hun kan klare å ta vare på...
.

lørdag 23. mai 2009

230509: Piratdame

.

Dagens dame skal på konsert. Hun har funnet seg ei flaske vin, satt papegøya på skuldra og pussa trebeinet, for hun skal på en ekte piratkonsert. Ja, for ikke å glemme lappen over øyet - den hører med på en ekte pirat.

OK - hun er vel ikke helt ekte pirat, men piratkone, det er hun, hun er gift med en tredjedel av Philips Pirater, og de spiller konsert på Verdensteateret i Sandefjord i kveld. Med seg på scenen har de det knakende gode bandet Freddy & the Casuals, så dagens dame har planer om å få mye godt ut av kvelden.

Strengt tatt har hun vel ikke lapp over øyet, bare briller, og trebein er vel heller uvanlig i våre dager. Dagens dame har vært på protesefabrikk en gang og sett hvordan moderne "trebein" ser ut hvordan de fungerer, og det er ingenting som minner om sjørøvervarianten der. Og forresten, dagens dame drikker ikke rødvin, heller, hun drikker øl. Så dagens dame tar på seg brillene og går på egne bein til konsert, og aldri om hun kunne tenke seg å ha en skummel fugl på skuldra, heller. Men musikk, det skal hun ha med seg. I kveld. På Verdensteateret.
.

fredag 22. mai 2009

220509: Dagens dame forbereder seg til eksamen

.


Dagens dame forbereder seg til eksamen. Da skulle man jo tro at hun ble tegnet med en bok i handa, men denne damen har pause. Og det er forresten mange måter å forberede seg til eksamen på - noen leser og leser til øynene blir såre og røde og renner og renner av mange grunner. Andre går ut i verden og sager ting.

Egentlig er saginga underordna for dagens dame - det er lyden hun liker - lyden når saga er ordentlig i gang - lyden av styrke. Lyden av en som kan eksamensstoffet sitt.

Hun sager ikke akkurat ved. Hun sager ting. Ting som ligger i veien, som gjør det vanskelig å lese. Har noen lagt kleshaugen sin på gulvet? Sage, sage. Et uferdig oppussingsprosjekt? Sage, sage. Jo mer hun sager, jo letter blir det for henne å sette seg ned med boka etterpå, og sjekke ut det siste på pensumlista. Hvis den da ikke var så uheldig å ligge i veien for saga....
.

torsdag 21. mai 2009

210509: Dagens dame barker i vei

.


Dagens dame gjør hagearbeid. Hun gjør det på sin helt egen måte, hun har verken fått ideer ved å se på naboens hage eller lese i hagebøker. Når hun ser på naboens hage, får hun bare dårlig samvittighet, så det gjør hun ikke lenger.

Dagens dame vet hvordan hun skal få det perfekte bedet. Alt handler om å gjøre et grundig forarbeid, så er det veldig lett å holde ved like senere.

Det er vel fire år siden dagens dame anla favorittbedet sitt. Først luket hun opp alt som var der, spavendte jorda, la på duk og fylte på med bark. En liten stund lurte hun på om hun skulle ha planter i bedet, men hun kom til at det var godt å hvile øynene på et bed der ikke et eneste ugrasstrå var å se, ikke et eneste annet strå, heller.

Bark er pent, tenker dagens dame, og det er så lettvint. Hver vår fyller hun på ny bark, og mer trenger hun ikke å gjøre det året. Det hender forresten at en og annen tistel dukker fram, men ikke en gang det staeste ugrass kan snike seg bort i barkskråningen.

Hun sitter på trappa og ser på det nakne barkbedet sitt, og lurer på om hun skal overføre suksessen til flere områder i hagen. Eller om hun skal gjøre som hun gjorde en annen gang - tok kantklipperen og meide ned alt som var å se. Men se, det er en annen historie....
.

onsdag 20. mai 2009

200509: Rosa dame

.

Dagens dame liker rosa. Hun liker det så godt at hun bruker rosa klær, og har rosa rulleskøyter. Og når hun kan, spiser hun rosa mat, som denne kaken: kirsebærcupcake med rosa glasur.

For de som synes damen er jålete som kaller dette cupcake og ikke muffin, opplyses det om at damen har sett et matprogram på TV der forskjellen ble gjort klar: en cupcake inneholder mer sukker og fett enn en muffin, som altså blir det sunneste alternativet av de to. Dagens dame går ikke for det sunneste alternativet, hun går for det som smaker best, og i dag er det en kirsebærcupcake med rosa ostekrem og kirsebær på toppen.

Hun tar med seg kaka si og ruller seg en tur, og har tenkt å sitte i ro og fred, på et rosa teppe og spise en rosa kake. For dette er en rosa dag. Og de kommer, de rosa dagene, innimellom alle de blå, og når en rosa dag først kommer, er det viktig å ikke stoppe den ved å si at i virkeligheten er dagen grå, og det regner.
.

tirsdag 19. mai 2009

190509: Dyrevenndame

.


Dagens dame bærer med seg en liten mus og en ganske stor ugle. Hun er glad i dyr, dagens dame, hun tenkte bare ikke på at alle dyr ikke er like glad i hverandre som hun er i dem. Så nå sitter de der, en livredd mus, og en ugle som later som om den slapper av. Egentlig venter ugla på at dama skal slappe såpass av at den kan slå kloa i musa før noen rekker å reagere.

Dagens dame lurer litt på hvordan hun skal løse dyreproblemet sitt - hun liker ikke å sette dyr i bur, men samtidig har hun ikke lyst til å gi dem full frihet heller. Hun har tenkt på det lenge, om kanskje en av dem bør omplasseres, det er jo ikke alle som bør være sammen med hverandre hele tiden, og det går jo an å besøke det dyret som eventuelt må flytte...

Hun funderer, dagens dame, og tenker at jo, en av dem må bort, musa, kanskje, eller ugla. Eller begge. De kan plasseres i hvert sitt gode hjem, så kan dagens dame starte på ny frisk med nye dyr. En rev og en hare, for eksempel....

mandag 18. mai 2009

180509: Mandag hele året

.


Det er mandag. Den kommer presis hver eneste uke hele året, men noen ganger kommer den enda mer brått på enn andre ganger. Som i dag, for eksempel. Mandag etter en helg med både seier i Melodi Grand Prix, VM-sølv i kjelkehockey og 17. mai kan nok for mange kjennes ut som en slags dobbelmandag.

Etter så mange høydepunkter i helga, kan mandagen være ekstra trasig.
Men ikke for dagens dame. Hun har bestemt seg for å ta med seg gode ting utover i uka. I dag, for eksempel, har hun valgt seg to ting - jordbær og sjokolade. Hun skal ikke fråtse, man trenger ikke det, men av og til trenger man litt av det gode selv om det er mandag, og selv om man er trøtt.

Ja takk, begge deler, sier dagen dame om det hun bærer, og så skal hun finne seg en god bok også, og sette seg ned å lese litt, det trenger ikke å være så lenge, men i alle fall noen minutter med en god bok, god sjokolade og gode jordbær. Alle gode ting er tre, tenker hun, minst tre, og tenker at hun skal bruke denne mandagen til å telle gode ting.
.

søndag 17. mai 2009

170509: 17. mai damen

.


Det er ikke sånn at man må gjøre så veldig mye ut av syttende mai. Man trenger ikke å se et barnetog, men trenger ikke å gå på tivoli. Man trenger ikke å spise is. Eller jo, det med isen trenger man kanskje. Når barna er over barnetogalder trenger man ikke å bevege seg inn i menneskemengder denne dagen, man trenger ikke å stå i en eneste kø, man trenger ikke å høre et eneste korps....

Man trenger ikke å gjøre så mye ut av dagen. Men man kan. Mens jeg velger den stille varianten i år, velger dagens dame full pakke. Hun feirer nasjonaldagen med litt for trange sko, og litt for mye is. Hun ser alle de tog som er å se, og hun roper begeistret hurra hver gang hun se noen hun kjenner. Og hvis hun ikke ser noen hun kjenner, roper hun hurra til en som ser hyggelig ut. (Og syttende mai er full av mennesker som ser hyggelige ut)

Dagens dame feirer grunnlov og frihet, hun elsker flagg og store 17. mai-sløyfer, og hun fryder seg over hvert eneste korps som går forbi. Selv juniorkorpsene ser hun på med glede. Hun feirer 17.-mai og at Norge vant Melodi Grand Prix, og at Norge tok VM-sølv i kjelkehockey, og hun feirer fra morgen til kveld, i kø, ute i menneskemengden. Hun ser på bunader og andre folkedrakter, og hun tenker at selv om 17. mai er masete og man står i kø, er det flott med alle menneskene som har pynta seg i drakter som betyr noe for dem, eller noe annet de synes er fint, og folk er glade i ansiktene sine, og dagen er for alle, det ser hun når hun ser rundt seg.

Og hun tenker at dette er en god dag, og hun tenker at hun skal la den vare lenge, for hun vet at siden skoene er i trangeste laget og hun roper hurra til halsen er sår og hes, vil dagen i morgen ikke være så veldig god....
.

lørdag 16. mai 2009

160509: Dagens dame øver

.

Dagens dame øver seg til 17. mai. Alle som noen gang har forsøkt å gå og spille et instrument samtidig, vet at det må trening til. (Alle som har sett noen gå og spille samtidig, vet at det må trening til, ofte mer trening). Dagens dame kan marsjere. Hun bør bare ikke gå foran, siden hun har en lei tendens til å ta snarveier. For dagens dame er det nemlig logisk å velge korteste vei mellom A og B, og det er ikke en logikk som deles av korpssjefene - de vil selvfølgelig marsjere så langt som mulig.

Dagens dame har øvd, og hun gleder seg. Hun gleder seg til å ta på seg uniformen sin, selv om den ikke er så fin - korpsuniformer er ikke fine, de ser ofte ut som om de er laget i Øst-Europa på 1970-tallet, og selv om de er splitter nye, er det ingen som skulle tro det.

Ofte er korpshattene litt store. En teori er at korpsuniformfabrikken opererer med andre mål enn resten av verden, en annen teori er at hodene krymper når de får korpshatten på. Det siste er min favoritt, uten at jeg på noen måte mener å si at folk som spiller i korps er dummere enn andre, bare at hattene på en uforklarlig måte er magiske.

I alle fall: jeg ønsker dagens dame, og alle andre korpsdamer og menner, en god 17. mai, og regner med at de bruker dagen i dag til å pusse både sko og instrumenter.
.

fredag 15. mai 2009

150509: En slags morsdag

.


I dag er det en slags morsdag. Ikke en sånn morsdag der handelsstanden reklamerer for alle de tinga en mamma må ha for at hun skal kunne vite sikkert at hun blir satt pris på, men det er morsdag på den måten at mammaen min har bursdag.

Handelsstanden har ikke på noen måte kjennskap til at min mamma har bursdag, og som vanlig ønsker hun seg ingenting, så det er ikke godt å vite hva man skal gi henne. Vi har diskutert det opp og ned her i huset, og tror at vi har funnet noe hun vil ha, vi har i alle fall funnet noe vi synes hun burde ha, noe hun ikke vet at hun trenger selv.

Men det er ikke i dag. I dag har hun bursdag, og vi skal ringe og gratulere, så får hun få gaven sin en dag både hun og vi har bedre tid.

Forresten, da mamma var og så dameutstillingen min tidligere i år, lurte hun veldig på om en av de var henne, hun var sikker på at opptil flere av dem handlet om henne. De gjorde ikke det, men mamma, er fikk du damen din - og gratulerer med dagen!
.

torsdag 14. mai 2009

140509: Dame med saftis

.


Mai er måneden for is. For de mest lidenskaplige is-spiserne er alle måneder is-måneder, men det er likevel godt når verden igjen har en temperatur som gjør det mulig å spise isen ute, uten at man får frostskader både utenpå og innvortes. Dagens dame er så glad i is at hun nesten kunne tenke seg å gifte seg med en.

Nei, det kunne hun jo selvfølgelig ikke. Hvem vil ha en iskald partner som blir til en våt flekk før man vet ordet av det? Ikke dagens dame, i alle fall. Men en kjempestor saftis, så kald at tunga nesten sitter fast og må rives løs, det vil hun ha.
.

onsdag 13. mai 2009

130509: På tur med ballong

.


Dagens dame går tur med hunden sin. Hun liker hunder, dagens dame, og hun liker sin egen spesielt godt, og det er jo fint, siden de bor sammen.

Verken hunden eller damen er spesielt gode til å finne veien, de liker seg best på kjente stier, men for sikkerhets skyld har de med seg en fargerik ballong festet i en lang snor - den slipper de om de ikke finner tilbake, og så ringer de til noen de kjenner og sier at de er i enden av regnbueballongen.

Ja, ikke at de har gjort det før - de har aldri gått seg bort - de som alltid går på kjente stier kan ikke gå seg bort heller, men en dag skal de ta en annen vei, de vet bare ikke helt når, og da, når det skjer, skal de i alle fall ha med seg en ballong, sånn at de helt sikkert kan bli funnet. Hvis de vil. Hvis ikke kan de bare slippe snora, og ikke bli funnet. Både hunden og damen grøsser litt ved den tanken, og tenker at for sikkerhets skyld skal de ta med seg både matpakke og ballong neste gang....
.

tirsdag 12. mai 2009

120509: Dagens dame snakker høyt i butikken

.


Dagens dame er i butikken. I den ene hånda her hun søt chilisaus, i den andre har hun telefonen sin. Du har helt sikkert møtt henne før. Det er hun som står i hylla like ved deg og lurer på om hun skal velge sjokoladepudding eller karamellpudding. Hun snakker høyt, og lurer på både det ene og det andre - når man hører henne snakke, virker det som om hun har null oversikt over hva hun har i skapet sitt hjemme. Hun snakker litt for høyt til at man kan unngå å høre henne, og om man ikke ser at hun holder en telefon, kan hun lett virke som en noe forstyrret dame som snakker med seg selv.

Når hun er ferdig med handlelista, kan hun godt finne på å fortelle litt om sykdommene sine, eller noen andres sykdommer, for den saks skyld, litt for høyt og litt for lenge. Det er mulig at hun tror at den unevnelige sykdommen hun har pådratt seg er en hemmelighet, i virkeligheten vet hele Rema 1000 hvor hun klør, hvem hun fikk det av, og hva slags medisiner hun tar.

Du har møtte henne før, dagens dame, de fleste av oss har møtt henne - i butikken, på toget eller i dokø. Og vi vet mye om henne, mer enn vi egentlig ville vite.

Neste gang du ser, eller hører, dagens dame i butikken, kan du jo se deg ekstra nøye rundt. Kanskje du ser en dame som står og leser ingredienslista på alle suppeposene i hylla ved siden av, mens ørene formelig vokser for å få med seg hvert eneste ord som blir sagt. Det er kanskje meg. Og kanskje kommer historien om damen med den unevnelige kløen her, i tegnebloggen.

Hun kommer aldri til å oppdage akkurat det, hvis dagens dame skulle lese dette, vil hun aldri koble det til seg selv: hun har jo bare fortalt det til en god venninne - og hele Rema 1000.
.

mandag 11. mai 2009

110509: Strykedame

.

Dagens dame stryker. Hun stryker ikke hunden med hårene. Hun stryker ikke til eksamen, heller. Aldri. Hun stryker bundadskjorter. Dagens dame har blitt voksen, og gjør det mange dager før hun egentlig trenger det.

Før strøyk hun alltid bunadskjorta natt til 17. mai - nå gjør hun det ei uke på forhånd, og kjenner at det gir en god følelse av oversikt. Særlig fordi at det å være voksen også innebærer å måtte forholde seg til kaos kaldt og rolig, og ikke stresse opp verken unger eller dyr som er i nærheten - særlig da er det godt å ha kontroll over noe - sånn som bunadskjorter.

Så når hun kjenner den klamme følelsen av å ikke helt mestre dagene, og at alt ikke er helt greit, setter hun seg ned og husker at det var enda mer kaos før, på åttitallet, for eksempel, da var det kaos, da, og høyt hår, men det gikk over, håret falt ned igjen, og ting ble litt mer ordentlige. Og hun ser på den fine hvite skjorta si, som henger der, og vitner om at alt ikke er kaos, og at livet ikke er krøllete hele tida.
.

søndag 10. mai 2009

100509: Husbærersken

.


Dagens dame er ikke den eneste husbæreren i verden. Ikke på denne bloggen, heller, det har vært en husbærerdame her før. De som lest om henne, vet at det er både veldig lett og uendelig tungt å bære et hus.

I dag bærer dagens dame huset sitt fordi hun tenker på alle menneskene som har vært inne i huset og satt spor. Noen var der ganske kort, så kort at det bare blafret i gardinene, mens andre har tilbrakt mye tid der. Noen er inne i fellesrom der det syder av liv og latter, og mange som snakker i munnen på hverandre. Andre er inne i små hemmelige kroker, der det er helt mørkt og stille og ingen andre får slippe inn. Mange av de som er i huset, hører absolutt til der, andre tar større plass enn de fortjener. Noen er spøkelser som ikke hører hjemme der i det hele tatt. De tenker dagens dame at hun vil prøve å feie ut - det er ikke lett, det vet alle som har prøvd å kvitte seg med spøkelser, men hun vil prøve - da blir det litt varmere og lysere i huset.

I dag er dagens dame mest opptatt av alle hun gjerne vil ha i huset, og hun bruker litt tid på å huske dem, de man ikke husker forsvinner og blir til luft over vannet. Alle skal bli til luft over vannet, tenker damen, men ikke før tiden er inne. Fram til det skal de i alle fall få blafre litt i gardinene.
.

lørdag 9. mai 2009

090509: Dagens dame har roser

.


Dagens dame har med seg en rosebukett. Man kan jo tenke seg at dagens dame har fått rosene av en som synes hun fortjener dem, ikke fordi hun har gjort noe spesielt akkurat i dag, ikke har hun bursdag, heller, hun fortjener dem bare rett og slett fordi hun finnes.

Eller man kan tenke seg at dagens dame gir roser til noen - en som betyr noe spesielt for henne, en kjæreste, kanskje, eller en god venn som fortjener en oppmuntring. Uansett om akkurat denne damen gir eller får rosene, det er mange mennesker der ute som fortjener blomster av og til, uten at det er noen spesiell anledning. Det er mange slags blomster også, men vi kan jo tenke oss at akkurat dette er en fin dag for roser.
.

fredag 8. mai 2009

080509: Dagens dame klipper plenen

.


Dagens dame klipper plenen. Hun er på etterskudd med hagearbeidet forøvrig, men plenen skal i alle fall være velfrisert, om ikke noe annet er det.

Hun klipper og hun klipper. Hun klipper ned løv fra i fjor og snegler fra i år, mens hun tenker at det er litt leit at ugresset vokser like fort som annet gress. Hun tenker at ugresset sikkert ikke vet at det er ugress, og at ugressblomstene føler seg allermest som blomster, og det er jo bra, det hadde jo vært trist om løvetannen sto der i plenen med hodet bøyet i skam. I stedet for sånn som nå - som en liten sol som lyser og ikke har noen anelse om at hun er ugress. Eller kanskje enda bedre, hun vet det, men ikke på noe vilkår lar hun seg kue, eller bli stoppet av en dame med gressklipper.

Dagens dame klipper plenen, og hun går utenom løvetannen, den lille tøffe, og tenker at her i gården har vi plass til henne også, for hun ser ut som en sol og får små barn og slitne damer til å smile.
.

torsdag 7. mai 2009

070509: Dame med kålhue

.


Dagens dame bærer kål. Ja, hun bærer andre grønnsaker også. Poteter, for eksempel, er hun veldig opptatt av om dagen. Hun pløyer og sår og høster på gården sin. Ja, ikke i virkeligheten - den virkelige hagen har det ikke så greit om dagen, for dagens dame har nemlig fått seg en bondegård på nettet, og den må passes og stelles, hvis ikke går det ille.

"Vent litt, jeg må pløye først", roper damen, når noen virkelige personer spør henne om noe, eller hun er kanskje opptatt med å høste kål hos Billy Bob eller Ellie May, sånn at hun kan kjøpe flere frø og få større gård. Og hun tenker at jammen er det slitsomt med hagearbeid på nettet ogå, det er mye å passe på. Men brennesle og snegler merker hun heldigvis ingenting til.
.

onsdag 6. mai 2009

060509: Dagens dame spiller fiolin

.


Dagens dame øver og øver. Den må øve mye, den som skal bli god til å spille et instrument, og særlig den som skal bli god til å spille fiolin. Og den som skal bli god til å spille fiolin, må ha støttende omgivelser - det vet jeg.

Søstra mi hadde en kort periode i livet da hun hadde lyst til å spille fiolin. Kattene rømte ut når de så fiolinkassa, og vi søsken prøvde å gjemme oss, vi også. Hun spilte på fiolinen en veldig kort periode, før hun fant ut at hun heller ville spille munnharpe.

Dagens dame har trosset katter og bikkjer og familie, og blitt riktig god på instrumentet sitt - hun er en spilledame god som bare det, fordi hun har øvd. Så god er hun at verken katt, hund eller familien ellers rømmer når de ser fiolinkassa.

Og dagens dame er tøff, stolt og sta, man må være sta for å bli god til noe. Hun spiller ikke på noen måte andrefiolin, selv ikke når hun gjør det.
.

tirsdag 5. mai 2009

050509: Enda en pingvindame

.


Nei, jeg har ikke et oppheng på pingviner, selv om dette er den tredje i rekka. Det er bare det at om man først finner et bilde av en pingvin, står det ofte en annen ganske lik ved siden av, og da inviterer det på en måte meg til å fortsette. Og siden jeg nå en gang legger ut en dame hver dag, er det vel ingen som er i tvil om at jeg liker å jobbe i serier, og kunne nok sikkert laga en stor serie med bare damer og pingviner.

De er staselige, disse pingvinene, staselig oppreiste og pene i tøyet. De kler på en måte å ha en dame ved siden av seg. Så denne pingvinen har en dame. Og dagens dame har en pingvin. Og en brokkoli.
.

mandag 4. mai 2009

040509: Hun maler verden svart

.


Dagens dame liker ikke mandager. Ingen av damene i denne bloggen liker mandager, men ikke alle synes de er like triste som denne damen. Hun er en lett depressiv dame som synes livet er trist, og at mandager er aller verst.

Mandagen kommer på en måte for fort, og den har for mange farger, og er i alt for stor kontrast til helgen. Dagens dame synes uka burde begynne mer dempa, og har satt seg som mål å fjerne fargene fra verden. Hun maler det hun kan finne svart. Da er det ikke så synlig i den fra før av mørke verdenen hun lever i.

Hun har malt hunden sin svart, det litt dumme er at det kan være litt vanskelig å finne den om kvelden, men det får hun ta med seg, og hun har sikkert fortjent å stå der og rope på den lenge etter at alle andre har lagt seg. Hun skal male blomstene svarte, og alle tankene. Hun trenger ikke alltid pensel når hun maler heller, noen ganger holder det med et blikk, eller noen ord, så sprer det svarte seg.

Om du skulle møte denne damen, og det gjør man med ujevne mellomrom, og du ser at hun har med seg kosten sin, synes jeg du skal se en annen vei, og snike deg forsiktig bort, for plutselig maler hun deg også....
.

søndag 3. mai 2009

030509: Dagens dame er seint ute

.


Dagens dame er seint ute. I dag er hun seint ute med alt. Hun har sovet alt for lenge, og hun har utsatt litt for mange oppgaver. Så i dag må dagens dame være hagedame, vaskedame og skrivedame. Det betyr at den lange, late lunsjen hun så for seg ikke blir noe av, det blir et eple i forbifarta når hun beveger seg mellom oppgavene.

Litt kjedelig å være inne å gjøre må-ting når hagen, som er ute i det fine været, også er full av må-ting. Men sånn er det, den som utsetter for lenge får en smekk på fingrene og bare et eple til lunsj.
.

lørdag 2. mai 2009

020509: Kattedamen

.


Dagens dame bærer en katt. Det er mange damer som går tur med hunder, men dagens dame bærer en katt. Hun er kattedame, ingen hundedame.

Hun liker at katten graver et hull i bakken når den skal gjøre fra seg, hun skjønner seg ikke på disse hundedamene som går rundt med varm bæsj i pose. Eller enda verre - de som ikke går rundt med varm bæsj i pose, men som kaster fra seg posen i grøfta. Akkurat det fenomenet lurer hun veldig på - du har hund, du har med pose, du tar opp bæsjen, og så kaster du den fra deg. Dagens dame tenker at det måtte vært bedre å bare la hunden bæsje der den var - ok - litt ekkelt og grisete, men likevel. Hun lurer på om de som kaster fra seg posene egentlig vil at verden skal fylles med hundebæsj, og at de plastpakker den for at nedbrytningen skal gå saktere....

Så altså, hun bærer en katt. Katten klarer å rydde etter seg selv. Og den er gullende ren, katten, hele dagen ligger den der og vasker seg, og ser på verden med et arrogant blikk. Om natten jager den. Og noen ganger, om dagen, når den vil det selv, får dagens dame allernådigst bære fru Pus en liten tur i hagen. Da er dagen god. Både for damen og for katten.
.

fredag 1. mai 2009

010509: Tvers igjennom lov til seier....

.


Dagens dame spiser is. Det gjør hun hver 1. mai. Hun går ikke i tog hvert år, det er fordi det ikke pleier å være 1. mai tog der hun bor. Inne i seg går hun i tog, og hun har faner og flagg med paroler. Dagens dame tar standpunkt. Hun mener at alle bør ta standpunkt og mene noe, men hun mener ikke, som så mange sier, at alle meninger og alle standpunkt er like riktige og viktige (hun mener ikke at alt er kunst, heller, om man bare føler at det er sånn).

Dagens dame mener at det handler om solidaritet og moral. Hun synes ikke at alle er i samme båt, noen er på overfylte og farlige farkoster og prøver å komme seg i land på ei strand om natta, og håper at de finner et sted det er trygt.

Noen skjærer opp kjøttet andre skal spise uten å få spise seg mette selv, de må klare seg på slintrer og bein og være takknemlige og ydmyke. Mange er syke og dør, hele tida og hver dag, av mange sykdommer som er lette å kurere, om man har penger. Andre er friske og hamstrer medisiner, i tilfelle de skal bli syke en gang.
Noen snakker høyt og lenge og tar mye plass og mye luft, det er ikke sant at lufta er fri for alle, det kjennes ikke sånn ut i alle fall, alt for mange har små stemmer som aldri blir hørt, og for lite luft og for dårlig luft rundt seg.

Dagens dame tenker at de som sier at alle er like og har like rettigheter og at man er sin egen lykkes smed alltid har vært mette. Og de som sier at man selvfølgelig kan betale for skoleturer for barna har sikkert ikke opplevd at familien ikke kom på ferie fordi en av ungene skulle på tur, eller at man må velge mellom sykkel og mat. Vi har alltid et valg, sier de mette, det handler om å prioritere rett.

Og det tenker dagens dame om standpunkt: at hun må tenke hva hvis det var meg, eller ungene mine, eller mora mi, hva ville jeg at andre skulle gjort. Og hun må tenke at alle er noens, og handle ut fra det. Og dersom det er noen der ute som er ingens, bør vi i alle fall la dem komme inn på stranda, gi dem mat, og gi dem en stemme, sånn at de også kan bli noen.

Og dagens dame tenker på Rudolf Nilsen, det gjør hun hver 1. mai, hun tenker på tog og is og Rudolf Nilsen. Og hun tenker på hvor viktig det er å svare....

SVAR

Tvers igjennom lov til seier!
Ikke går der andre veier
til vårt drømte, frie land.
Før vi tramper ned og skaffer
vei i lovens paragrafer
er vi treller alle mann.

La dem rase. La dem true.
Ikke vil vi la oss kue,
svarer vi dem koldt og kort.
Om I bjeffer, om I snerrer,
ennu er dog, høie herrer,
våre henders arbeid vårt.

Ennu er en streikebryter
fredløs niding tross han nyter
vern fra selve kongens råd.
En forræder kaller vi ham,
tross medaljen I kan gi ham,
med samt ros for tapper dåd.

Før vi tramper ned og skaffer
vei i lovens paragrafer,
er vi treller alle mann.
Reis all kraft som klassen eier!
Tvers igjennom lov til seier!
Støtt oss den som kan!

- Rudolf Nilsen, 1920-tallet