mandag 31. august 2009

310809: Å bære et vepsebol

.


Dagens dame bærer et vepsebol. Hun bærer det forsiktig, forsiktig, sånn at ingen av de bråkete og aggressive vepsene kommer ut og stikker henne. Det er slåsskamp i vepsebolet, det høres i alle fall sånn ut for en som står utenfor.

- Jeg vil ha makt alene, roper den ene vepsen, jeg er den beste, den mest rettferdige, og den aller snilleste. - Nei, sier en annen veps, om du fikk bestemme ville bare noen få ha det bra. - Det er på tide at noen tenker på arbeiderne, sier en tredje veps, og ikke lar dronningen herske alene på toppen, uten arbeiderne stopper hele verden. Noen vil passe på de gamle vepsene, andre synes det er viktig at larvene er de som blir prioritert.

Og sånn holder de på. De summer og de bråker dagen lang. Dagens dame er lei av at de summer i munnene på hverandre, og orker rett og slett ikke å høre på dem lenger. Derfor bærer hun bolet forsiktig bort.

Vepsene, som har mer enn nok med seg selv, oppdager ikke at de utenfor ikke orker å høre på dem mer, de summer for og med seg selv. Om man hører ekstra godt etter, sier de mye av det samme også, og det er ikke alltid helt sant, heller.

Så damen lister seg bort med bolet. Og tenker at hun i alle fall aldri skal stikke hånden i et vepsebol noengang.
.

søndag 30. august 2009

300809: Fisk på søndag

.


I går var dagens dame opptatt av grønnsaker, i dag er det fisk hun er opptatt av. Dagens dame spiser fisk hver søndag, av og til ellers i uka også, men det er bare søndager hun har en fast og ubrytelig avtale med fisken.

Hun spiser fisk fordi hun liker det, selvfølgelig, andre motiver har hun ikke når hun spiser, dagens dame. Hun kjøper fisken sin, hun fisker den aldri, aldri, det ble hun vaksinert mot da hun var liten, hun kan ikke tenke seg noe kjedeligere enn fisketurer der noen voksne sier hysj, hysj, bare det kommer ord ut av munnen.

Av og til da hun var liten fisket hun sammen med andre barn, de sa også hysj, hysj, men ikke så lenge, de glemte at de hadde sagt hysj og pratet og lo likevel, og fikk fisk. Det er bare det at nå er damen voksen, og hun glemmer det ikke lenger om noen sier hysj, og da er det kjedelig å fiske.

Og hun har blitt bløt, damen, hun tror ikke det er like lett å kakke fisken i hodet som det var før, det er også en grunn til at hun lar noen andre både dra opp og slakte fisken hun skal spise. For spise den, skal hun. Så bløt at hun ikke spiser noe som har levd, er hun ikke. Enda.
.

lørdag 29. august 2009

290809: Grønnsaksdamen

.


Dagens dame har en bolle med grønnsaker. De har akkurat kommet opp av jorda, og damen tenker at dette er tiden da man virkelig kan føle hvor maten kommer fra - at alt henger sammen, og at det å ha mat avhenger av at noen andre putter noe i jorda og passer på det fram til vi kan spise det.

Dagens dame har snakket med en kokk om grønnsaker, hun har lært om appelsinkokt kålrot med vanilje, hun har fått vite hemmeligheten bak en himmelsk salat av brokkoli og blomkål, og hun har forstått at poteter kan brukes til alt, i alle fall om man koker suppe på dem.

Det viktigste er kanskje at hun har lært at det er ingen skam å spørre. Det er ingen skam å spørre de man handler med hvordan råvarene best blir tilberedt.

Så hvis du synes køen i grønnsaksdisken er ekstra lang en dag, er det kanskje dagens dame som tar den nye lærdommen på alvor. Bare sånn før hun går hjem og lager modige matretter, og kanskje spiser is med appelsinkokt løk til dessert....
.

fredag 28. august 2009

280809: Dame med tung hund

.


Det er mye å tenke på for den som skal skaffe seg en hund. Aller først bør man tenke over om man egentlig vil ha hund, om man har tid til å ha hund, plass til å ha hund, lyst til å ha hund. Så bør man tenke over om man klarer å bære den hjem.

Bare sånn for sikkerhets skyld bør man tenke over det. Dagens dame, for eksempel, tenkte ikke så veldig på det, hun ville egentlig ha en hund som kunne se pen ut når den lå på en pute, men aller bebidyr er søte, og vips - så ble bebien til stor hund som ikke ligger på pute, det er den alt for rastløs til, og som er tung når den må bæres hjem.

OK - så er det ikke meninga at hunden skal bæres hjem. Men når den nå en gang ikke gidder å gå, har man ikke særlig valg, sier dagens dame. Hun innrømmer at hun har skjemt den bort, og at hun har skapt et monster som gjør seg blytung og trekker beina opp under seg når den ikke vil mer.

Og dama bærer. Hun bærer og bærer på det store dyret sitt. Og hun gleder seg til å komme hjem fra den slitsomme turen. Og når hun kommer hjem, da skal hun legge seg ned på en pute, og bare hvile seg og være til pynt....
.

torsdag 27. august 2009

270809: Søte bløte bjørnebær

.


Inger Hagerup skrev om de søte og bløte bjørnebærene i diktet Sommerøya. Og visst er de både søte og bløte, det er dagens dame enig i. Det er imidlertid verken noe søtt eller noe bløtt over bjørnebærenes motvilje mot å bli plukket.

Dagens dame har ikke egentlig plukket bjørnebær - hun har fanget dem. Med all sin klokskap, kvinnelist og aggresjon har hun gått til krig mot opptil flere bjørnebærkratt. Om hun vant? Det var skader på begge fronter, for å si det sånn.
Enkelte bjørnebærgreiner ble trampet ned for at hun skulle komme bedre til, men jammen klorte de fra seg, og det ble spilt blod.

Krigen er over for denne gangen, og damen nyter dagens fangst. Hun tenker at neste gang hun vil ha noe godt, skal hun jakte på noe som er både større og snillere, elg, kanskje, men akkurat nå var det bjørnebær.

Og hun nynner på Hagerups Sommerøya, selv om hun verken er på en øy eller det kjennes særlig ut som sommer. Og de var verdt det, alle rispene og blodet. For bløte er de. Og søte.
.

onsdag 26. august 2009

260809: Den som eier tusen plommer...

.


Dagens dame eier tusen plommer. Minst. Hun har to store plommetrær som bugner av frukt. Trærne hennes vet ikke sitt eget beste, annenhvert år bærer de så greinene ligger langs bakken, og noen av dem til og med knekker. Året etter er det som om de husker alt avkommet, da kommer det veldig få plommer, og det er alle glade for, i alle fall alle menneskene.

Om grevlingene, som pleier å stå og smaske i seg plommer under treet, er like glade, vites ikke, og rådyrene som for noen år siden ravet rundt og kom med rådyrropene sine etter å ha spist plommer som hadde gjæra, har heller ikke sagt noe. I år blir det i alle fall plommefest på både rådyr og grevling.

Damen har prøvd å tynne ut frukten. Helt siden tidlig på sommeren har hun plukket kart, kart som hun har kastet rett på komposten. Men det har ikke hjulpet. I noen dager er plommene gode, så er det bare nok plommer i livet til dagens dame for et, nei, to, år. I dag spiser hun plommer og er glad. Så skal hun heller irritere seg over alle plommene senere i uka, og hvor er alle fuglene som spiser moreller når man trenger dem, er ikke plommer bra nok for dem? Det lurer hun på, dagens dame.

Og så lurer hun på om hun kommer til å få besøk av det rare brune dyret hun tror er en mår, som av og til leker i plommetreet om høsten, og som hun har vært så heldig å få et bilde av, sånn at andre kan se at det er sant. Det håper hun.

Det er i alle fall plommer nok. Til både folk, rådyr, grevling, mår og fugler.
.

tirsdag 25. august 2009

250809: Dame med solbriller og kikkert

.


Dagens dame prøver å være diskret. Det er ikke lett å være diskret for den som bærer rundt på en stor kikkert, men hun prøver. Det er derfor hun har solbriller på. Dumt egentlig, for alle skjønner jo at den som går med solbriller når det er overskya enten han en øyesykdom eller noe å skjule.

Dagens dame lister seg rundt med kikkerten sin og spionerer. Ikke at hun er en ordentlig spion, en sånn som man leser om i kriminalromaner, særlig de som har handlinga lagt til gamle dager og den kalde krigen, hun er ingen sånn spion, med hemmelige møter og beskjeder skrevet i kode og lagt på vanskelig tilgjengelige hentesteder.

Nei, dagens dame spionerer fordi hun er nysgjerrig. Hun har ingen spennede hjelpemidler, utenom en kikkert, ikke en gang en liten båndopptaker har hun, hun hadde tenkt å ha det, men da ble søsteren hennes så sinna, og sa at hun sikkert kunne komme i fengsel for sånt. Siden dagens dame ikke har særlig lyst til å være i fengsel, klarer hun seg med kikkerten sin, og litt fantasi.

Så går hun ut i verden, med solbriller og kikkert, og ser. Hun ser, hører og lager historier. Og prøver å ikke ljuge så mye at hun kommer i fengsel for det.
.

mandag 24. august 2009

240809: Med striskjorte og knekkebrød

.


Utsagnet tilbake til striskjorte og havrelefse er et gammelt uttrykk som viser til overgangen fra fest til hverdag. Jeg mener å huske at det egentlig var knytta opp til hverdagene som kom etter julefeiringen, men det er jeg ikke helt sikker på.

Dagens dame tenker at det uttrykket passer fint på en mandag. Nå har hun ikke akkurat havrelefse til frokost, hun har knekkebrød som får gjøre nytten. Hun har ikke skjorte laget av stry, de grove striefibrene heller, men det er mandag, og dag kjennes det litt sånn ut, uansett hva hun tar på.

Hun har knekkebrød, dårlig tid, noe som kjennes som striskjorte og håret til Erna Solberg. Det rekker vel?
.

søndag 23. august 2009

230809: Sommerfugldamen

.


Dagens dame bærer en sommerfugl. Alle vet at man må være forsiktig når man bærer en sommerfugl, men dagens dame har lang trening, hun har nemlig flere sommerfuglbusker i hagen, og når det er sommerfugldager i august, flyr de rundt henne på alle kanter, insektene med sommer i navnet.

Dagens dame liker ikke fugler, og hun liker ikke insekter, men hun har gjort et unntak for sommerfugler, selv om de har fugl i navnet også, og er insekter. Men nå, når lufta fylles av dem, og de kommer inn i huset hennes om døra står åpen, er hun ikke sikker på om hun liker dem lenger.

Det blir litt mange av dem, og ting det er veldig mange av blir litt skumle. I tillegg har hun sett nærmere på dem enn hun pleier, og hun tenker at hun blir lurt av vingene, lurt til å tro at de er flagrende, overflatiske og ufarlige skapninger. Når hun ser på kroppen deres og forestiller seg dem uten vinger, er det ingenting skjørt og overflatisk over dem, da, i damens fantasi, er de skumle skapninger.

Dagens dame bærer en sommerfugl. Ut av huset bærer hun den, og hun tenker at det aldri mer skal være en sommerfugl i hennes hus. Aldri. For hun har sett den naken. I fantasien, riktignok, men hun trenger slettes ikke å gi næring til fantasiene om nakne sommerfugler. Særlig ikke siden skumle fantasier ofte nærer seg selv.
.

lørdag 22. august 2009

220809: Hun som gjemmer telefonen

.


Dagens dame setter seg til med en flaske brennevin. Dette er selvfølgelig ikke noe man av helsemessige årsaker bør gjøre når man er helt alene med seg selv, og ikke for ofte sammen med andre heller, men vi må huske på at dagens dame ikke finnes i virkeligheten, hun er en tegning, og altså: hun setter seg til med en flaske brennevin.

Hun drikker whisky av typen Famous Grouse. Hun synes flaska er pen, med en fugl på, en rype faktisk. Og nå sitter hun der, med flaska si. Hun har ikke åpna den enda, for før hun gjør det skal hun gjemme telefonen, klok av skade som hun er. Sist gang hun satt i sofaen sammen med en flaske med en rype på begynte hun å ringe rundt. Ingen bør ringe noen når de er sammen med Gilbert, som rypa heter.

Derfor, telefonen må gjemmes. Så setter hun seg til. I sofaen. Sammen med seg selv og Gilbert. Og når hun tenker etter synes hun at hun er i godt selskap.

.

fredag 21. august 2009

210809: Kattedamen

.

Dagens dame går tur med katten sin. Egentlig synes hun at alle katter bør få lov til å lufte seg selv, likevel har hun katten i bånd. Det er ikke fordi hun tror den vil rømme fra henne. Det er fordi den skremmer alle små mennesker og små dyr i nabolaget. Katten er særdeles bevisst sitt territorium, og vokter det med hele seg.

Hadde katten bare vært en passiv vokter, så hadde det ikke vært så farlig, men katten er en meget aktiv vaktkatt, og angriper alt som kommer inn på hennes område. Vel, ikke alt, hun er jo ikke dum, heller, men alt hun tror hun kan vinne over, angriper hun.

Derfor, altså: båndet. Og på sitt vis passer de til hverandre, den eiendomsbevisste katten og den eiendomsbevisste damen. Sammen spankulerer de ut i verden, og jager bort det som er mindre enn dem selv.

Og alle likheter med tegnerens katt avvises på det sterkeste. Riktignok liker Dronningkatten verken barn eller dyr, og hun er mer enn gjennomsnittlig opptatt av territoriet sitt, men historien er oppdiktet og alle likheter med virkelige katter er helt tilfeldige. Og dessuten ville Kattesjefen over alle kattesjefer aldri funnet seg i å gå i bånd....
.

torsdag 20. august 2009

200809: Dagens dame skriver på veggen

.


Dagens dame dame er lei. Hun er så lei av det at hun nesten ikke orker å si ordet en gang. Det gjør at hun blar fort gjennom avisene, og hun sitter med fjernkontrollen klar i hånda når hun ser på TV, sånn at hun ikke utsettes for det mer enn hun må.

Og det er overalt. Direktesendt fra moskeer og samfunnshus. På gater og torg og i postkasser. Hun orker ikke mer. Hun orker verken de glansa orda, de glansa løpesedlene og de glansa menneskene.

Vanligvis klarer dagens dame å beherske seg. Hun er en lovlydig dame som ikke pleier å gjøre skade på andres eiendom. Hun skal ikke gjøre skade nå heller, hun skal bare si fra. Hun skal si at hun er lei, og at det er nok.

-Det er jeg som er skriften på veggen, sier hun, og går ut i verden og skriver "Nei til valgkamp" så tydelig hun kan. Med store, leppestiftrøde bokstaver.
.

onsdag 19. august 2009

190809: Dagens dame sniker litt

.


Dagens dame sniker seg litt rundt. Ikke så veldig, men litt. Hun drikker vin av plastglass, sånn at andre kanskje tror det er saft, og hun har solbriller på. Solbrillene er der fordi hun faktisk ikke liker lys, ikke av noen annen grunn, om noen skulle komme til å tro det.

Det er ikke det at hun drikker for mye, det synes hun absolutt ikke. Det er bare det at hun liker å drikke vin på litt alternative klokkeslett, det vil si når ingen andre gjør det. Før lunsj, for eksempel, hun liker å sitte å hvile seg litt før lunsj, og det er jo ikke akkurat til bry for noen.

Siden hun bor alene, kan hun faktisk gjøre akkurat som hun vil. Det er jo ikke sånn at undulaten bryr seg, den er jo ikke en snakkende papegøye, akkurat. Og at noen av vennene hennes uttrykker lett bekymring når de f.eks. er på tur sammen, synes hun er mest irriterende, selv om hun også liker det at de bryr seg om henne.

Derfor sniker hun litt. Man trenger ikke å gjøre alle ting sammen selv om man er på tur sammen, og hun kan godt sitte for seg selv på en fortausrestaurant og drikke vin mens resten av reisefølget løper fra severdighet til severdighet. Da blir det ikke så slitsomt med all bryingen når de skal møtes til et lite glass etterpå....
.

tirsdag 18. august 2009

180809: Dame med støvsuger

.


Arbeidstakere har ferie. Skoleelever har ferie. Til og med kuer har ferie. Og noen ganger har støvsugere ferie.

Støvsugeren til dagens dame, for eksempel, har vært lenge på ferie. Ikke har den vært alene heller, den reiste bort med minst en annen støvsuger. Hvor de har vært vites ikke, men de er ganske slitne og ikke lette å få i arbeid etter ferien.

For skikkelig å hvile seg har støvsugerne vært steder med lite støv, selvfølgelig, og mest sannsynlig har de bodd på et godt hotell der andre har tatt seg av støvsugingen. På det stedet de har vært har de møtt mange andre støvsugere, i alle størrelser, farger og fasonger, og de har hvilt seg ordentlig og sovet lenge.

Nå er ferien over for støvsugere også, for de fleste i alle fall, men som med oss mennesker er det noen som liker å reise utenfor sesong også blant støvsugerne, og noen finner aldri veien hjem igjen.

Dagens dame er glad for at hennes støvsuger er hjemme igjen, hun godsnakker med den, og lover at den om ikke lenge skal få seg en liten høstferie også. For ferie trenger man av og til. Enten man er dame, ku eller støvsuger.
.

mandag 17. august 2009

170809: Matpakkedame

.


Det er skolestart hos dagens dame. Dagens dame er ingen matpakkedame, hun står ikke opp tidlig, tidlig for at familiemedlemmene skal gå hvert til sitt med kunstferdige matbokser. Hun har prøvd av og til, og det resulterer riktignok i kreative matbokser, men det resulterer også i en sur dame.

Men av og til, sånn som første skoledager, eller når hun har et eller annet prosjekt på gang, hender det hun står opp tidligere enn hun trenger, og lager matpakker. Sånn som i dag, når det er første skoledag.

Det blir nok ingen vane. Og siden alle i damens hus er store nok til å lage sine egne matpakker er ikke det noe problem. Men av og til, sånn som i dag, er det en hyggelig avveksling, med en matboks full av gode tanker, og helt uten sure miner, og selvfølgelig: med mat.
.

søndag 16. august 2009

160809: Dame med is

.

Dagens dame liker is. Hun liker nesten all is, men av og til kommer hun over ekstra god is. Som da hun var i Horsens, og hun fant en liten is-bar. Der var isen ekstra god.

Dagens dame vil ha mye av det som er godt. Da hun fant den bittelille flotte isbaren holdt hun det hemmelig for mann og barn en stund. Bare søsteren hennes fikk vite det, hun som også vil ha mye av det som er godt.

De to damene satt med isene sine, pistasjis, rabarbrais, jordbæris, sjokoladeis, og mange, mange andre smaker, alle laget på stedet de ble spist. Noen timer etterpå tok de med seg mennene sine for å spise is på samme sted. Og enda senere, da det var kveld, tok de med seg barna sine også. På den måten fikk damen all den isen hun trengte den dagen.

Dagens dame spiser ikke is hver dag. Og hun pleier å dele med både mann og barn. Men av og til sniker hun seg bort og er helt for seg selv med noe hun synes er godt. Da lener hun seg godt tilbake og har det helt stille. Alle bør lene seg tilbake og ha det helt stille av og til.

Som i dag. I dag lener dagens dame seg tilbake og har det stille. Og hun tenker på is. Kanskje hun spiser en is, også, en stor en. Fordi hun fortjener det.
.

lørdag 15. august 2009

150809: Dagens dame har bursdag, på en måte

.


Dagens dame fyller femti. Det vil si, hun har fylt femti allerede, hun trengte bare litt tid på å venne seg til det, så i dag er hun femti år og en måned gammel, eller ung, alt ettersom man ser det. (Og som vi alle vet, i alle fall vi som har vært her en stund, er det med alder noe som endrer seg med nettopp alderen).

I gamle dager var damer på femti gamle. De hadde barnebarn og grått hår. De hadde velfylte lagre med syltetøy og de hadde halve griser og hele lam i fryseboksen. I dag har damer på femti tenåringsbarn og fritidsaktiviteter og hund som må luftes. De har knapt tid til å tenke mellom alle gjøremålene som må til for å binde de ulike delene av livet sammen, dagens dame holder styr på noens lekser, hun går på foreldremøter, og lufter hunden, hun jobber både hjemme og borte.

Dagens femtiåringer trøster og bærer, av og til kjennes det som om hele verden må trøstes og bæres, og at tida ikke strekker til. Men når dagens dame av og til tar seg tid til å se tilbake, ser hun at tida har strukket til likevel, og at hun har fått til mye.

Og derfor er dagens dame er klar til å feire. Når man har vært i verden i femti år er det grunn til å feire, synes hun. Så i dag lar hun tenåringsbarn være tenåringsbarn og hund være hund, og feirer seg selv.
.

fredag 14. august 2009

140809: En myndig dame

.

Av og til får dagens dame en sterk trang til å gå ut i verden og bestemme over noen. -Sitt, sier hun, ligg død, rull rundt. Og det er ingen hund hun snakker til, akkurat.

Når lysten til å dominere noen tar overhånd, tar hun på seg naglehalsbåndet og politilua og går ut for å finne noen å bestemme over. Hun har med seg den røde veska si med andre bestemmer-saker, den er det bare spesielt innvidde som får lov til å kikke i.

-Jeg burde vært politiker, tenker damen, tenk så effektivt jeg kunne ordnet opp, ved hjelp av pisk og enkle kommandoer.

De av oss som ikke er like begeistra for verken pisk eller enkle kommandoer kan være glade for at dagens dame ikke stiller til valg, eller kanskje hun gjør det? I så fall kan vi være litt redde.

Uansett, valg eller ikke valg, piske eller ikke: Dagens dame er en myndig dame. På mer enn en måte.
.

torsdag 13. august 2009

130809: Dame med vill laks

.


Dagens dame bærer en fisk. En laks, faktisk, av det ville slaget. Hun fant den på Fiskebryggen i Bergen, og det er derfor hun bærer den. Alle som har vært på Fiskebryggen forstår at man må redde alle levende ting som har ordet vill i seg, og bære det tilbake til havet.

Hjelp, ropte fisken, den ville, jeg er fanget her og kommer ikke løs. Det var det ingen av de som sto i kø rundt fiskekummene som skjønte, siden ingen av dem snakket norsk, og det er det eneste språket akkurat denne laksen kan.

Dagens dame, som hadde forvillet seg inn i en gruppe japanske turister med store kameraer, følte at hun og fisken hadde noe til felles, hun følte seg også fanget, og trodde hun aldri skulle komme løs. Som en kjempe sto hun der, blant japanerne. Ingen forsto henne heller, da hun sa at hun var fanget og ikke kom seg løs.

Derfor tar hun tak i fisken, og bærer den som et skjold foran seg, og håper at de kommer seg løs fra Fiskebryggen, begge to.
.

onsdag 12. august 2009

120809: Dame med fiskepinne

.


Fiskepinner er ikke fisk, tenker dagens dame. Hun liker ikke fisk, og har aldri likt fisk. Det er ikke smaken, det er øynene, som buler ut av hodet og ser ut til å kikke anklagende på henne.

Hun orker ikke å spise mat som ser på henne, dagens dame. OK - hun kan kjøpe halshugget fisk i fiskebutikken, men likevel, hun vet at hodet har vært der. Der for spiser hun fisk i en form som er helt ugjenkjennelig - det er ikke mulig å forestille seg fiskepinner med øyne.

Ikke fiskeboller heller, derfor kan hun spise det. Og uansett, om noen skulle komme til å synge at fiskebolla lengter hjem til havet, tar hun ikke det så tungt, alle som har sett en fiskebolle forstår at det ikke er sant, og at det eneste en fiskebolle muligens kan lengte etter er hvit saus. Og alt som lengter etter hvit saus, kan man spise med god samvittighet, tenker dagens dame, så lenge det ikke har øyne, da.
.
.

tirsdag 11. august 2009

110809: Dagens dame er klar for et nytt skoleår

.


I disse dager er alle landets lærere i gang med å finne fram skolebøker for neste skoleår, lese klasselister og møblere klasserom. Både ferien og avspaseringen av forrige skoleårs konferansetimer og prøveretting er over, og nå venter en ny runde med elever som enten er splitternye, eller som har brukt sommerferien på å vokse seg merkbart større.

Nå, i innspurten av ferien, tar læreren et ekstra glass vin om kvelden, og hun passer på å lene seg godt tilbake og lese avisa i ro og fred ved frokostbordet, uten at andre mennesker i huset enn hun selv skal på skolen - disse første dagene av et skoleår, når skolen står der rein og tom, er gode å ha for å komme tilbake til klasseromsmodus.

Hun gleder seg til å møte de nye menneskene, og gruer seg litt til å lære navnene, selv om hun vet at det ordner seg, i år igjen. Og som en ekstra belønning til seg seg, etter de første slitsomme skoledagene, gjør hun det alle lærere gjør når de skal ha det skikkelig koselig: hun setter seg ned med en avis og leiter etter skrivefeil, mens hun spiser lærerens favorittgodteri: skolekritt.
.

mandag 10. august 2009

100809: Dagens dame bærer en grevling

.


Dagens dame bærer en grevling. Hun skal ikke bære den langt, og hun skal ikke ta den med seg hjem heller, det er ikke sånn at hun har stjålet en grevling og ført den bort fra grevlingfamilien dens, sånn at den kan bo hos henne i stedet.

Nei, hun hjelper den bare over veien. Hun har sett så mange overkjørte grevlinger, og det grøsser i henne og gjør henne trist hver eneste gang, så nå har hun tenkt at hun skal hjelpe dem litt i trafikken.

Nå vet hun at enkelte grevlinger er veldig flinke i trafikken, hun har nemlig lest boka om "Grevlingen som ville bli bilmekaniker", og han var i alle fall flink. Men sørgelig mange grevlinger er uflinke i trafikken, og når litt bråtøffe grevlinger møter på litt bråtøffe mennesker i bil, kan det gå fryktelig galt, særlig for grevlingen.

Og dagens dame liker å se grevlingene tusle over jordet på de korte beina sine tidlig om morgenen, og hun liker å se grevlingene stå og forsyne seg av nedfallsplommene på seine sensommerkvelder, så hun tenker at om det at hun bærer en grevling over veien av og til kan hjelpe noen, gjør hun gjerne det.

Og om det skulle komme et pinnsvin eller to forbi som også skulle trenge hjelp til å komme over veien, hjelper hun nok dem også.
.

søndag 9. august 2009

090809: Vaffeldame

.

Dagens dame steker vafler. Det er ikke ofte hun gjør det lenger. Tidligere, da det bodde små mennesker i huset hennes, og de alltid hadde med seg andre små mennesker hjem, stekte hun ofte vafler. Mange. Så mange at hun måtte ha dobbelt vaffeljern for at det ikke skulle ta alt for lang tid.

Nå står vaffeljernet der mest og tar opp plass. De små menneskene har blitt store, og det er ikke alltid fullt av sko i gangen lenger. Men av og til, som i dag, kommer vaffeljernet fram, og lukta av nystekte vafler brer seg i hele huset. Og fortsatt er det kjekt med dobbelt vaffeljern, for selv om det ikke er like mange sko i gangen som tidligere, er de som eier skoa store og sultne. Og det er plass til mange vafler i unger, enten de har små eller store føtter.
.

lørdag 8. august 2009

080809: Dagens dame er på Veierland

.


Dagens dame tilbringer dagen på Veierland, denne flotte lille øya i Vestfold. Mange tror at øya er befolket hovedsaklig av sommerturister og flått, og det er den kanskje også, men det er i alle fall hyggelige sommerturister, og ikke så alt for plagsom flått.

Eller, akkurat det siste der, det vet ikke dagens dame helt sikkert, men hun har aldri blitt bitt av flått på Veierland, bare på fastlandet der hun bor. Likevel, for sikkerhets skyld, og dagens dame tar sikkerhet på alvor, har hun utstyrt seg med flåttspray. Fästingspray står det på flaska, i Sverige heter flåtten fästing, og det synes damen passer mye bedre enn flått. Flåtten er virkelig ikke flott, og den fester seg som bare det.

Men det er ikke flått hun bryr seg mest om i dag. Hun er som sagt på Veierland, denne lille øya som har så mye. Den har skole, butikk, posthus, kirke, to spiseteder om sommeren, bibliotek, tennisbane, golfbane, museum, og ikke minst: en egen festival.

Det er i anledning festivalen dama er på øya i dag. Hun gleder seg til å høre på musikk, treffe igjen festivalgjengangere, spise vafler og pølse, og drikke en øl eller to. Veierlandfestivalen, eller den bittelille øyafestivalen, om man vil, er en festival der både små og store koser seg, og der været alltid er fint, selv om det av og til regner litt.

Og hun tenker at det er godt at noen gidder, år etter år, å bruke av tida si sånn at andre skal kunne få en god opplevelse når det lakker mot slutten av sommerferien. Noen fortjener en stor takk, tenker dagens dame, og lener seg godt tilbake og nyter den vennlige lille øya.
.

fredag 7. august 2009

070809: Dame med rotte - igjen

.

Dagens dame har en rotte. Ikke en sånn hun har kjøpt fordi hun i et svakt øyeblikk ikke klarte å gå forbi den i en dyrebutikk, men en ekte uterotte, en hun har funnet i en park.

Denne rotta har hun funnet i Bergen. I parken der hun fant den var det mange, mange rotter. Og det var mange, mange hull i jorda. Nå er det ikke bare rottene som graver i den parken, absolutt ikke, men de gjør det også.

I parken var det mange folk, også. Den var befolket av mennesker som på en eller annen måte ikke var ønsket andre steder i byen. Folk som er utstøtt, akkurat som rottene, sultne mennesker, rusa mennesker, alt for tynne og alt for unge mennesker som det ikke er plass til andre steder, de man ikke vil se, de som kan være i parken og holde på med tingene sine og grave hullene sine, bare de ikke forstyrrer oss, oss som har en verden utenfor.

Det var en trist park for dagens dame. Og hun tenker at alle burde av og til gå i triste parker. Ikke for å grøsse og se på rottene, men for å se på folk. Ikke med sensasjon i blikket, ikke for å si hva var det jeg sa, eller at man er sin egen lykkes smed. Men for å huske at det er lett å miste plassen sin i samfunnet, og så veldig vanskelig å få den tilbake.

Og dagens dame tenker at vi må huske på at det kunne vært oss, eller ungene våre, eller noen andre vi kjenner. Og at det er oss, ungene våre og noen vi kjenner, bare med andre navn og andre historier.

Og dagens dame tenker at vi må passe oss, sånn at vi aldri, aldri, snakker om folk som om de er rotter, som et problem som må fjernes, det hjelper ikke å fjerne problemet hvis årsaken til at det blir sånn fortsatt er der. Og de blir ikke borte om vi snur ryggen til, heller, verken dyr eller mennesker vi gjerne skulle sluppet å se.
.

torsdag 6. august 2009

060809: Fjernstyrerdame

.


Dagens dame er en god organisator. Ved hjelp av den fine røde telefonen sin organiserer hun både jobb og hjem, hun ringer og hun melder og har oversikt.

Hun er så organisert at til og med hunden lar seg fjernstyre, i damens liv er det ikke plass til dyr som går sine egne veier. Hun prøvde med katt først, men til og med fjernstyrte katter opponerer, derfor ble det hund.

Dagens dame reiser mye med tog, og man kan ikke unngå å se henne. Eller, man kan i alle fall ikke unngå å høre henne. Hun sitter konstant med den røde telefonen, og får medpassasjerene til å få lyst til å rope "Hodekreft", eller i alle fall be henne tie still. Resten av toget har nemlig ingen spesielle ønsker om å bli organisert av damen.

Heldigvis reiser de i et land der man ganske ofte kommer inn i tunneler, mobiltelefondekningen er dårlig og stillheten senker deg. Det er da de som reiser sammen med damen tenker at det tross alt finnes en Gud. Et eller annet sted. Og han liker ikke mobiltelefoner på toget, han heller.
.

onsdag 5. august 2009

050809: Dame med kronometer

.


Dagens dame har et kronometer. Ikke at hun helt vet hva et kronometer er, men uansett: hun har et. Hun tror det har noe med navigasjon å gjøre, og siden dagens dame ikke alltid er like flink til å finne veien hjem, tenkte hun at et kronometer kunne være greit å ha.

Så nå bærer hun rundt på kronometeret sitt - uten at hun finner veien noe lettere av den grunn, akkurat som med andre ting lærer man ikke å bruke det bare fordi man eier det....

.

tirsdag 4. august 2009

040809: Dame med rotte

.


Dagens dame har en rotte. Det er en snill og vennlig tam rotte, en rotte som tilhører en familie der alle har vært snille og tamme i generasjoner, og der det er tradisjon for å ha et opphold i en dyrebutikk en tid før man finner et permanent hjem.

Dagens dame er også snill og vennlig, og hun tilhører en familie der alle har vært snille og vennlige i generasjoner, men hun er ikke helt sikker på om hun er helt tam...

Dagens dame har en rotte. Det har hun fordi medlemmer i hennes slekt har en tradisjon for å gå alene inn i en dyrebutikk, og ut igjen med en liten venn eller to. Og denne gangen ble det en rottevenn...
.

mandag 3. august 2009

030809: Natteravndame

.



Hun driver ikke med organisert natteravning, dagens dame, ikke på den måten at hun er ute og patruljerer bygatene om natta.

Men hun natteravner ofte likevel, helt for seg selv. Av og til tar hun på seg natteravnvesten sin også, og sier til seg selv at hun er der det ikke skjer - i sitt eget hus, om natta, når resten av verden sover, og bare en og annen grevling går forbi.
.
.

søndag 2. august 2009

020809: Søndagsdame

.


Noen ganger går ting litt fort. I det ene øyeblikket satt hun og nynnet på "Færra til Mexico", i neste øyeblikk våknet hun opp med en flaske tequila ved siden av seg. Det var hun ganske lettet over, faktisk, at det var en flaske, hun ble litt engstelig da hun så hatten ved siden av seg, og hun tenker at det kunne vært verre. Mye verre.

Og hun tenker at hun aldri mer skal nynne på "Færra til Mexico", hun skal heller synge "Home on the ranch" høyt og tydelig, og håpe at det ikke resulterer i at hun våkner opp med en cowboyhatt på puta. Men i dag, i dag skal hun ikke nynne noe som helst. Hun skal bare sitte i en krok og ha en lang søndag.
.

lørdag 1. august 2009

010809: Dagens dame bærer en sel

.


Dagens dame er sint og lei seg. Hun er lei seg fordi så mange fugler og dyr akkurat nå kjemper mot oljesøl, hun er lei seg på grunn av alle fuglene som kommer til å dø fordi fjærene er fulle av olje. Hun er lei seg på grunn av dyrene som får oljen ned i lungene sine, og plantene som kommer til å dø etter å ha vært i kontakt med oljen.

Og hun er sint. Hun forstår at det kan skje ulykker, men hun tenker at når hun bor i et land som er rikt både på penger og en flott kyst, bør i alle fall beredskapen for å rydde opp være raskere enn lynet.

Og hun skulle ønske at hun kunne gjøre noe, at hun kunne bære bort fiskene og fuglene, og at plantene for en stund kunne hatt et trygt hjem et annet sted enn på kysten. Og hun tenker at hun skulle ønske at hun kunne løfte en sel over til en tryggere fjord, der det ikke var et eneste oljeflak å se. Og hun tenker at det snart er valg, og at denne gangen skal hun stemme på selene.
.