300910: Med høstløv i handa

 .

- En kan bli litt frista til å nappe av høstløvet, ett og ett, for å bevare illusjonen av sommer en stund til, sier dagens dame, men det er ikke lurt å gjøre det, akkurat som det ikke er lurt å nappe av alle grå hår som dukker opp, heller. Om man napper de grå håra, blir man ikke ung av den grunn, man får bare etterhvert en skalle som er like naken som et løvtre sent i november.

Så damen lar det være som det er. Høstløvet får bli fargerikt, for så å falle av, mens hodehåra mister farge, men blir forhåpentligvis værende....
.

290910: Dame med fossa

 .

- Det er ikke det at jeg liker å bære rundt på rovdyr, sier dagens dame, men av og til må de bæres de også, akkurat som med folk, det er ikke alltid vi klarer å gå sjøl heller, noen ganger trenger vi noen å lene oss til.

Dyret damen bærer er en fossa. Fossaen lever endemisk på Madagaskar-øyene. Nå hadde ikke damen trengt å si det der med endemisk heller, hun kunne rett og slett sagt at den bare lever på Madagaskar-øyene, men dagens dame har lært et nytt ord, og siden det er et ord som er sjeldent i bruk, får hun i alle fall bruke det når hun kan.

Fossaen jakter på fisk og fugl, men er spesialist på lemur-jakt. De er ganske nådeløse, tenker damen, men de trenger å bæres likevel. Akkurat som med folk. Til og med de som jakter på de som er mindre enn seg, og som bråker og oppfører seg som rovdyr må bæres av og til. Selv om det ikke er morsomt å bære på noen som spreller og klorer. - Og, sier damen, av og til er det kanskje de som trenger det mest, sånn at de får roet seg litt ned. Og damer som er vant til å bære, vet at det av og til er verdt det, å få et lite risp eller to på armen.
.

290910: Kaninklappedag

 .

-I dag skal jeg bare klappe på kaninen, sier dagens dame, i alle fall nesten bare. Hun skal selvfølgelig spise og tisse og dekke eventuelle andre primærbehov som måtte dukke opp, men bortsett fra det, skal hun klappe kaninen.

Dagens dame tenker at det av og til er godt med noen sakte dager, dager da det å klappe på en kanin er mer enn nok. Kaninen er varm og bløt, og den maser ikke, det liker damen godt, og hun klør den litt ekstra bak øret bare fordi den er så stille.

-I morgen, sier damen, da skal jeg løpe rundt og gjøre dameting igjen, men ikke i dag. I dag er verden myk, varm og stille, akkurat som en kanin også er det.
.

270910: Dame med megafon

 .

- I dag skal vi jobbe videre med oppgaven, sier dagens dame, og som et hjelpemiddel for å bli hørt, har hun med seg en megafon. Hun var nemlig så sliten i stemmen sin, damen, at hun tenkte at noe måtte gjøres. De som har snakket til forsamlinger i overfylte klasserom, vet at innestemme ikke nytter, det må en kraftig utestemme til, eller altså, som vår dame velger: man kan bruke megafon.
.

260910: Strikkedame

 .

-Det er høst, sier dagens dame, kveldene blir lange, og når kveldene er lange, vil jeg strikke. Det skulle jo være et greit ønske å innfri, det er ikke som om aktiviteten krever mye plass og penger, heller.

Det er bare det at Kongekatten vil det annerledes. Når damen tar fram et garnnøste, tar katten fram klørne. Damen strikker, og katten rekker opp. Nå kunne jo det vært en grei arbeidsfordeling, men det var ikke akkurat det hun hadde tenkt seg, damen. -Jeg gir opp, sier damen, ikke mer strikking på meg, vi får finne en aktivitet vi kan leve med uten konflikt, om ikke annet, får vi bruke de lange kveldene til å male, begge to....
.

250910: Dressurdame

 .

Nei, det er ikke damen som skal dresseres. Hun er dressert, litt i alle fall. Det samme er hunden. Og som alle vet - det er ikke lett å lære gamle hunder å sitte, ikke damer heller.

Nei, hunden er et hjelpemiddel. Den er tross alt en gjeterhund, og damen tenker at kan man gjete sauer, kan man gjete andre ting også. Elever, for eksempel. Damens parole er "Hver skole sin egen hund". Det vil redusere belastningen med inspeksjon, når noen beveger seg langt fra flokken, er hunden der straks og samler dem inn. Og den fører flokken helt fram til klasserommet, det kan man spare mange minutter på.

Damen tenker at om man skaffer en vakthund til hver skole også, kan man redusere bemanningen ytterligere, på prøver for eksempel, er det bare å sette Fido på kateteret, sånn at han ser alle i klasserommet. Damen er sikker på at en hund kan slå like fort ned på uro som en ganske alminnelig lærerdame kan det.

Damen fabulerer vider på tanken om hvordan gjeterhunder, lesehester og andre dyr kan revolusjonere hverdagen i den norske skolen, og gjøre dagen enklere for alle som prøver å få mange ungdommer til å sitte stille på samme sted mer enn fem minutter. Det er tanker hun liker på en lat lørdag.
.

240910: Dame med kurv og ball

 .

-OK, sier dagens dame, man burde kanskje tenke seg litt om før man ber akkurat meg om å ta med seg utstyr til kurvball - det er jo ikke sånn at jeg er gymlærer, heller.

Hun står der med både ball og kurv, klar for å spille kurvball. Hun synes at hennes variant av spillet er mye bedre enn den de maser om, de som sier at de vet best. De vet i alle fall ikke best for damer som måler 160 centimeter på strømpelesten, for de damene er det mye bedre å kaste ballen ned i en kurv enn opp i en kurv.

-Jeg gjør det på min måte, sier damen, det er i alle fall best for meg. Og så er det innmari lett å rydde opp etterpå, det er bare å legge ballen i kurven, og vips er man ferdig. Hun tenker at hun skal samle et helt lag av damer til kurvballspillet sitt, og går det som hun tror, er det ikke usannsynlig at det kommer til å arrangeres en turnering etterhvert, der små damer kan utfolde seg og kaste baller i kurver, de også.
.

230910: Dame med matpakke

 .

Dagens dame har matpakke. Hun liker tradisjonen med å pakke opp maten sin i pausen, selv om hun må innrømme at hun nok ikke har smurt maten sin selv.

Den glemmer ikke å spise i pausen, den som har en matpakke som venter. Hvis man da for eksempel ikke er ungdomsskoleelev. Da hender det at man glemmer det. Eller at man ikke tør. Når man kikker ned i ranselen, og ser at der ligger det fire matpakker, er det ikke sikkert man tør å åpne noen av dem, man gambler jo ikke med helsa heller, og spiser gammel mat.

Men dagens dame spiser maten sin. Hun har bare en matpakke å velge, den noen smurte til henne tidligere på dagen. Alle damer burde ha noen som smører matpakke til dem av og til, maten smaker liksom så mye bedre da.
.

220910: Utålmodig dame med stork

.

-Helvetes jævla drittstork, sier damen. Det er lov å banne når storken er treg og man bare venter på levering. Dagens dame lurer på om hun er i ferd med å sette rekord i svangerskap, og nå er hun så sur at det i alle fall ikke er snakk om stille svangerskapslengde, nå har hun nådd bannestadiet. -Herregud, sier hun, denne storken er like treg som de som jobber i vareutleveringen i vaskemaskinbutikken. Hun føler seg som en blanding av elefantkvinnen og mummitrollet.

Til og med storken er flau over ikke å levere varene til tida, han nekter å møte damens blikk og bøyer hodet i skam. Men nå er det nok. Nå skal storken levere, klar eller ikke klar. For damen er klar. Så klar at hun tar fram hammeren i stedet for godsnakkingen. Det er nok prat, nå må det handling til. Og kloke storker gjør lurt i å høre på veldig gravide damer, de vet nemlig hva en hammer er....
.

210910: Dame med teppe, te og TV

 .

-Det er godt å ha et teppe å krype inn i, sier dagens dame, nå som det er mørkt om kvelden, og regnet pisker på vinduet i høstblåsten. Egentlig liker ikke damen høstværet så veldig, ikke hvis hun må være ute.

Men for damer som kan sitte inne med en stor kopp te, er det perfekt med høstvær. -Og det å sitte under teppet og bare se på TV en tirsdagskveld, er heller ikke å forakte, sier damen, og vet at når det gjelder den saken er hun i alle fall ikke alene.
.

200910: Dame med hamster

 .

-Av alle gnagere er hamsteren den som likner mest på meg , sier dagens dame, der hun bærer rundt på en diger variant av arten. -De tre beste tingene den vet, fortsetter hun, er å sove, spise og springe i hjul, og bortsett fra akkurat det med hjulet, stemmer det ganske godt på meg.

Men det som gjør dem mest like, er at de elsker å bære med seg ting de finner. Om hamsteren er dyreverdenens Askeladden, er damen det i menneskerverdenen. De samler og de samler, og tenker at det kan jo komme til nytte. Noe det ofte gjør, hvis de bare husker at de har det. Og skulle man få bruk for for eksempel en vidjespenning, er det bare å spørre damen, eller hamsteren. De kan sikkert hjelpe. Hvis de ikke er opptatt med å sove, spise eller springe i hjul....
.

190910: Krabbedame

 .

Nei, det er ikke dagens dame som krabber rundt på alle fire, hun bærer på en krabbe, det er derfor hun er krabbedame i dag.

Vanligvis er damen opptatt av at dyrene hun bærer på skal ha et godt og rikt liv, men ikke denne gangen. Denne gangen er hun opptatt av at dyret hun bærer skal være innholdsrikt og smake godt.

-Jeg lover at det neste dyret jeg bærer skal få et godt og rikt liv, sier damen, i morgen, men ikke i dag. I dag lar hun seg styre av sult og begjær. Så får godheten komme senere.
.

180910: Med vin og veske

 .

-OK, sier damen, så er jeg glad i at noe matcher av og til, men ikke nødvendigvis det de fleste damer er opptatt av å få til å passe sammen. Dagens dame er for eksempel ikke så nøye når hun velger hvilke sko hun skal ta på seg, eller om fargene er harmoniske.

Derimot synes hun det er ok at vinflaska passer til veska, sånn at i alle fall noe ser planlagt og ordentlig ut.
.

170910: Dame med kålrot

 .

-Noen må jo bære kålrøtter også, sier dagens dame, til de som lurer på hvorfor hun bærer på det hun gjør. -Det er jo ikke som de bærer seg selv til butikken, sier damen, ikke går de opp av jorda selv heller, selv om vi nesten tror det, vi som etterhvert har så liten kontakt med hvor maten kommer fra.

Kålrot, eller kålrabi, er en underkjent grønnsak, synes damen. Den har vært dyrket i Norge lenge, og så rik på c-vitaminer er den, at den av og til kalles Nordens appelsin. Den kan spises rå, eller kokt. Den kan bli til stappe, enten alene, eller sammen med poteter. Den kan wokes og stekes.

-Den ser kanskje kjedelig ut, sier damen, knoller gjør ofte den, men den er proppfull av smak. Dagens dame slår et slag for de gode ferske grønnsakene, og skal spise kålrot stekt med ingefær og appelsin. Og hun tenker at den fortjener å bli tatt vare på, denne gamle grønnsaken, sånn at den ikke blir borte for oss, og hun oppfordrer alle andre damer til å spise kålrot minst en gang de neste dagene... Selv om den ikke er av de grønnsakene som roper høyest, men fordi den fortjener det.
.

160910: Dagens dame er student

 .

Når damer studerer, gjør de det grundig. I alle fall hvis det er mange år siden de studerte sist. Damer som studerer har ikke ransler med gamle matpakker i, de har skolebøker og penal med nyspissa blyanter.

Av og til synes damer det er skummelt å sette seg på skolebenken igjen. De er redde for å mislykkes, og for at alt skal være slitsomt og vanskelig. Samtidig synes de det er kjempegøy å lese og lære, de leser ofte mye mer enn de må, og de stiller spørsmål som får de yngste i klassen til å vri seg utålmodig på stolene sine, de lurer på hvor mange spørsmål det egentlig er plass til inne i gamle kjerringer, og om de aldri skal hjem....

Alle sånn ting bør voksne damer heve seg over. Voksne damer vet at det er lurt å spørre om ting, så lenge det ikke er for å briljere med kunnskap eller vise læreren hvor reflektert og flink man er. Da er det dumt. I alle fall hvis man vil ha venner.

Dagens dame spør når hun lurer på noe. Og hun leser litt mer enn hun må. Og noen ganger er hun kanskje litt stressa, og tenker at hun er for gammel, for dum, for sakte. Da er det godt å ha pene, pene permer og skrivebøker nede i den ryddige ranselen, men notater som viser at hun er reflektert og flink. Og hun tenker at riktignok er ikke kunnskap tung å bære, men det merkes på ryggen til den som har mange permer....

.

150910: På kort tur i høstværet

.

-Herregud, sier dagens dame, de som sier "Ut på tur, aldri sur" har ikke prøvd å gå på tur med en motvillig hund. Damens hund oppfører seg som om han helst skulle ønske at han var i hi i alle måneder med r i, han liker aller best å ligge i en varm krok og tenke over livet.

Både damen og hunden blir sure av å gå på tur når det regner. Og de blir sure hvis noen sier "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær".  -Det er sånn som lærere sier, sier damen, for at elevene deres skal tro at de liker å dra på tur med dem. Alle vet at lærere også hater dårlig vær, og at det er dobbeltkjedelig å dra på tur med klagende unger i regnvær. De eneste som kanskje mener oppriktig at det ikke finnes dårlig vær, er kanskje gymlærere, tenker damen.

Så går de der, damen og hunden, sure i regnværet. Heldigvis for dem begge vet de at det snart er over, snart er de hjemme igjen og kan legge seg i en varm krok og tenke over livet....
.

140910: Dame med vaskebjørn

.

-Lurt igjen, sier dagens dame, der hun bærer rundt på dyret med det misvisende navnet vaskebjørn. Damen, som vanligvis ikke er av den lettlurte sorten, skaffet seg dyret nettopp for å få hjelp med vaskingen.

Akkurat vasking og rydding synes damen er så kjedelig at hun med håp i blikket lar seg lure stadig vekk. -Ja, sier damen, jeg kjøper spray-på-og-tørk-av igjen og igjen, og hver gang blir jeg like skuffa over at det ikke virker. Damen, som trodde at Jif-mennene som en gang var i reklamen var virkelige menn man bare kunne slippe løs i huset, hun som ellers verken tror på guder eller andre overnaturlige vesener.

Og nå har hun skaffet seg en vaskebjørn. Og alle som har hatt en vaskebjørn i huset, vet at de forårsaker mye vasking, men de utfører den ikke. De roter og klatrer, og ikke er de stuereine heller.
-Men pokker ta, sier damen, søt er han i alle fall, bjørnen min. Og siden damen tross alt er optimistisk og håpefull, går hun til butikken med håp om at denne gangen virker det, denne gangen kan hun spraye på og tørke av. Eller kanskje hun skal overlate både sprayingen og tørkingen til jif-mennene. Eller, forresten, hun er ikke så nøye på det, når hun tenker seg om: en hvilken som helst mann duger.
.

130910: Dame med sjimpanse

 .

-Ja, vi er i slekt sier damen, hun er helt sikker på det, etter å ha tilbrakt formiddagen sammen med et menneskebarn på omtrent tre år. Etter å ha sett ungens klatreferdigheter og utholdenhet, regner hun det som mer enn sannsynlig at mennesket og sjimpansen langt der ute har felles slektninger.

-Og så har jeg jo møtt en og annen pelskledd mann som er i litt nærmere slekt enn de fleste av oss, sier damen. Det har ikke noe med dagen i dag å gjøre, det får kanskje sin egen dag, damens møte med hårete menn, i dag handler det om barn. Eller, nei, det handler om mødre.

Det handler om at vi kan se hverandre i øynene, vi som har fostret opp menneskebarn eller sjimpansebarn, og vite at vi har noe felles. Ordløst kan vi sende en trøstetanke til den moren som har den villeste ungen. -Det går over, kan vi hviske, de vokser opp og klarer seg selv, og klatrer ikke så mange farlige steder lenger. Og når det skjer, kan vi puste ut og tenke at vi klarte det, vi klarte å få ungen noenlunde trygt gjennom barndommen. Og det er en god tanke, enten man er sjimpansemamma eller menneskemamma....

.

121010: Dame med kjele

.

Det er høst, og da kan man jo tenke seg at dagens dame bærer rundt på en kjele med får-i-kål, men det gjør hun ikke. Lukta av kokt sau får ikke slippe inn i damens hus, og dessuten synes hun den hele pepperen i får-i-kålen minner om rekeøyne, og det er enda en grunn til hun ikke vil ha det i huset sitt.

Nei, dagens dame bærer på en kjele med suppe. Man kan vel si at det er en spikersuppe, litt herfra og litt derfra blandes sammen, og så blir det en slags suppe. Men i motsetning til suppa Hopalong Knut synger om, blir damens suppe temmelig god, selv om hun ikke er noen kokk, hun heller.

Kanskje fordi hun har bedre råvarer. Hun tar med seg en solskinnshistorie her og en kjerringskrøne der, og rører det sammen i gryta, så helt nye damehistorier oppstår. Og om de ikke alltid er så gode, er de i alle fall varierte, akkurat som kjerringer også er det....

.

110910: Dame med historier

.

-Meksikansk image, men brygget i Tyskland, sier dagens dame, ikke alt er det det gir seg ut for å være. Det er forresten ikke papegøya, heller. Den sitter på damens skulder og synger "Jeg er en papegøye fra Amerika", mens det som egentlig er sant er at den er født i Halden.

Det spiller ikke så stor rolle, tenker damen, om papegøya er født i Halden eller Amerika, eller et annet sted, for den slags skyld. Akkurat som alle oss andre, har papegøyen rett til å lage historier. Om at den kommer fra Amerika, for eksempel. Akkurat sånn som damen lager historier; om at hun har en papegøye. Eller at hun drikker Salitos.

-Man trenger ikke å være sin egen dame, sier damen, i alle fall ikke hver dag, og alt man skriver trenger ikke å være sant.

Mens hun nipper til et glass fylles hodet av nye historier om damer som bærer, og de som ikke gjør det. Hun sier ikke hva hun har i glasset, og om hun hadde sagt det, hadde det sikkert ikke vært sant likevel....

.

100910: Kos uten Kims

 .

-Det er tid for fredagskos, synger dagens dame, akkurat som i reklamen. Men i motsetning til de hun har sett i reklamefilmen, klarer hun absolutt å kose seg uten Kims.

-Jeg tar ansvar for meg selv, sier dagens dame, hun tar saken i egne hender og sørger for at det blir fredagskos også hos henne, helt uten hjelp fra verken Kims eller noen andres.
.

090910: Dame med paprika

 .

-Noe skal man jo bære, sier dagens dame, det er jo det damer gjør, bærer rundt på ting, enten inni eller utenpå. Og når man først skal bære ting, er ikke paprika det verste.

-Det verste, sier dagens dame, å bære på, er skyld og skam. Og bekymringer, bekymringer er blytungt, uansett hva det dreier seg om. Vi burde blir flinkere til å dele bekymringene med noen, sier damen, for det er lettere å bære når man er flere.

Hun tenker på alle konkrete ting damer bærer også. Handleposer, for eksempel. Eller unger. Små, syke unger som ikke vil sove, eller trøtte unger som skal i barnehagen. Og blide unger, de man løfter høyt opp for at de skal se bedre. Selv om man elsker dem, setter de spor på kroppene, ryggene og skuldrene husker bæringen resten av livet, det gode bæringen også.

-Men det verste, sier damen, er skyld og skam.

Derfor er hun glad for å bære paprika. To røde og glade paprikaer bærer hun, av den søte sorten. Og hvis hun synes de blir for tunge, skal hun rett og slett sette seg ned og spise dem opp - noen bører er greie sånn.
.

080910: Fiskebærerdame

 .

-Det er lenge siden jeg har båret en fisk, sier dagens dame, og det er ikke lett, må vite. Den som skal bære en fisk må ha et godt grep, for fisken er både glatt og våt, og du må passe deg hele tida for at den ikke skal skli unna.

-Og tro ikke at fisken er en god samtalepartner, sier damen, den er sleip som bare det, de fleste andre er bedre å snakke med enn fisker. Ja, bedre å bære også.

Hun bærer og bærer, og tenker at det aldri tar slutt. Transmak i munnen får hun, så tungt er det. Helt til hun plutselig tenker at jammen er hun sin egen dame, og egne damer kan bære akkurat det de vil, og for hennes det er det ikke fisker.

Dermed legger damen fisken død, og tenker at det skal bli lenge til neste gang hun bærer noe som ikke har pels.

070910: Med høna i handa

.

Noen ganger, sier dagens dame, ser det så koselig ut å ha høne. Det ser så hyggelig ut at jeg nesten tenker at jeg burde ha en. Men så går det over, og så tenker jeg ikke på det på lenge, fortsetter hun.

Og det er bra. Riktignok liker dagens dame egg, men hun trenger absolutt ingen egen høne. Egentlig er hun redd for høner, hun synes de ser onde ut i øynene sine, som om de står klare til å angripe henne og hakke henne i småbiter. Damen vet at i virkeligheten blir ikke mange mennesker drept av høner, i alle fall ikke som vi får vite om, og vi hadde nok fått vite det, det hadde nok vært førstesideoppslag ikke bare i lokalavisa om så hadde skjedd. -Men man kan jo aldri vite, sier damen, man kan jo ha skikkelig uflaks og få et nebb i øyet og bli kvesta for livet.

-Det er best jeg ikke har høne, sier damen. Hun er gjennomført når hun snakker om det at hun av og til ønsker seg fjærkre, hun ønsker seg konsekvent entallsformen av høne, noe mer ville hun ikke holdt ut, for om man kan tenke seg hva en ondskapsfull høne kan komme til å finne på, blir tanken på flere uutholdelig. -Når en fjær kan bli til ti høns, kan man bare tenke seg hva en hel høne kan bli til, grøsser dagens dame, og setter høna hun et øyeblikk bar på forsiktig ned.
.

Damene går på bar...

.

Fra 11. september til 15. oktober blir noen av damene å finne på Draaben Bar i Sandefjord. Åpningen er 11. september kl 16, og Jazzy Sassy Frankfurters spiller denne lørdagen.

Damene får selskap av hjernetegninger, også disse utført på gråpapir.
.

060910: Dagens dame er en vinner

.

-Jeg vant ham i kortspill, sier dagens dame, hun snakker om gorillaen hun er sammen med. Hun som aldri vinner noenting, satt der plutselig med en diger gevinst. Ikke at hun vet hva hun skal gjøre med ham, hun aner ingenting om hva en av hans slag tenker og ønsker, sånn sett skiller han seg ikke nevneverdig ut fra andre primater.

Hun har en mistanke om at spillet var fiksa, at hun som tapte egentlig var lei av den hårete fyren som ikke klarer å plukke opp tinga sine etter seg, og som klatrer rundt på veggen og skal fikse ting, men blir distrahert av noe annet og leker i stedet. Sånn sett skiller han seg heller ikke ut fra andre primater.

Men det gjør ikke noe. Ikke i dag. I dag spiller det ingen rolle med litt rot. For dagens dame er en vinner.
.

050910: Dame med vaffel

 .

-I dag skal jeg gjøre alvor av det, sier dagens dame, jeg skal lage vafler. Hun har tenkt det flere ganger, at det er lenge siden hun har spist vafler, og at hun liker vafler godt, og burde gjøre noe med den saken. Hun tenker av og til at hun skal gjøre det, men så kommer latskapen og tar over, og hun tenker at vaflene kan vente til neste søndag.

-Egentlig er det ingen stor jobb å lage vafler, tenker damen. Det er bare å røre sammen egg, melk, mel og litt margarin. Og så kan jeg jo putte oppi en fløteskvett, hvis jeg har, eller litt rømme. Så langt pleier vaffeltankestrømmen å gå greit. Så skal vaffeljernet fram, og det skal smøres med margarin, og damen skal smøres med tålmodighet. Damen trenger god smøring når hun skal steke vafler, og når hun tenker seg om er ventingen så kjedlig at hun nok utsetter vaflene enda ei uke.

-Ingen vafler i dag heller, sier damen, hvis ikke et snilt barn har lyst til å steke dem. Hun er ikke så veldig lei seg, heller damen, hun tenker at det får bli andre boller, og at det er godt, det også...
.

040910: Dame med isbjørn

 .

-Det er på tide med lynrask evolusjon, sier dagens dame, så fort som verden endrer seg. Hun tenker at isbjørnen, for eksempel, bør skynde seg alt den kan, og bli mindre.

Mens menneskene krangler om hvem som har skyld i klimaendringene, bør isbjørnene bli mindre og mindre, så små som teskjeer bør de bli. Da kan de sitte der, på de små isflakene, og vente på at det går over. -Før eller seinere vil mennesket har utvikla seg så langt bort fra naturen at det ikke klarer seg i verden lenger, sier damen, og da, når mennesket ikke er der lenger, da kan de bittesmå isbjørnene komme fram og vokse seg store og sterke.

Og kanskje, kanskje, etter at folk flest har blitt borte på grunn av problemer de nektet å løse fordi de ikke visste hvem som hadde skylda, kanskje får en isbjørn en dag øye på en bitteliten dame som krabber opp av et hull i bakken. Så lita som ei teskje, er hun kanskje. Og kanskje har hun følge av flere. -Og da, sier damen til isbjørnen, må du vise at du er klok, og at du vet hvor problemene kommer fra - da må du spise dem opp med en gang - hver eneste en.
.

030910: Dame med elgkalver

 .

-OK, siwer damen, det er kanskje ikke pent å lure med seg dyrebarn hjem ved hjelp av epler, man skal aldri lure med seg dyrebarn med mat, akkurat som man ikke skal lure med seg menneskebarn ved hjelp av godteri.

-Det er bare det at jeg vil vise at jeg kler å ha et lite dyr, sier damen, eller to. Og de var helt alene i skogen, dyrene hun mater.

OK, så gjør hun det bare i fantasien, da. Hun er jo ikke dyreplager heller. Bare noen ganger, når hun dreper veps med aviser, men de er jo strengt tatt ikke dyr, de er insekter, og damen tenker at andre regler gjelder for insekter. -De som har seks bein er det egne regler for, sier damen, og de reglene har jeg laget selv. Edderkopper har åtte bein, så de må bæres ut, selv om de er store og hårete og skumle, men veps har seks bein, og kan lide avisdøden.

Damen går seg vill i tankene sine, og har helt glemt at det starta med at hun ville vise at hun burde ha et lite dyr. Og det er det helt sikkert noen i damens hus som er glade for...
.

020910: Med frosk på fanget

 .

-Nei, sier dagens dame, jeg skal ikke kysse ham. Bare fordi hun tilfeldigvis har en frosk, tror alle at hun absolutt skal kysse på ham hele tida. Dagens dame er ikke interessert i å kysse frosken sin. Ikke vil hun at han skal bli til noe annet enne det han er heller, og hun synes det er ganske frekt av folk å foreslå at hun skal prøve å forvandle ham.


-Det er ikke sånn at jeg går bort til folk og ber dem kysse hunden sin for å håpe at den skal forvandle seg til en undualat eller noe, sier damen. -Jeg antar at de som har skaffet seg hund ville ha nettopp det, og overlater undulatene til noen andre.

-Og hallo - jeg valgte frosken. Jeg ville ikke ha en prins. Jeg er helt sikker på at frosker er lettere å ha med å gjøre enn prinser, sier damen. Og forresten, når jeg kysser noen, er det nettopp for at de er den de er, ikke for at de skal bli til en annen, avslutter damen. Sånn er det med den saken.
.

010910: Dame med tyttebær

 .

 
Små, røde og glade står de der i skogen og vet ikke at for dagens dame er de et sikkert tegn på at høsten er her. Dagens dame plukker tyttebær, ikke mange, bare noen få plukker hun.

Hun putter dem i munnen, og grøsser når hun kjenner hvor beske de er. Hun blir like overraska hvert år, om at noe som ser så snilt og rødt ut har en smak som ville fått damen til å tro at noen forsøkte å forgifte henne om de hadde gitt henne bærene uten å si hva det var.

Men nyttige er de. Og enda mer nyttige var de før. Siden de inneholder benzoesyre kan de oppebares lenge kjølig helt uten annen konservering enn seg selv. I gamle dager kokte man noe som het vintergrøt, med masse tyttebær i, den kunne oppbevares i kjelleren og spises for eksempel til kveldsmat om vinteren. Ikke veldig fristende i dag, å spise gammel mat, men før kjøleskap og fryseboks måtte man være fantasifull når noe skulle oppbevares lenge. Etterhvert gikk vintergrøten fra å være en viktig del av dagligkosten til å bli dessert, men sukker og vaniljesukker i.

Så dagens dame grøsser over beskheten, og er imponert over nytten man har hatt av det lille bæret. Og hun spiser like godt noen ekstra bær, bare for å kjenne grøsset en gang til.
.