310515: Dagens dame bygger slott

.

- I dag skal jeg bygge et slott, sier dagens dame,
- Jeg er bare litt usikker på om jeg skal bygge sandslott på stranda eller luftslott ved bassenget.

Hun tenker seg om, så går hun for luftslottet - det passer bet på en lang, lat dag. Og hun topper det fine, fine slottet med en aldri så liten paraply...
.

300515: Dame med vifte

.

- Å, sier dagens dame,
- Jeg hadde nesten glemt hvordan det er å sitte ute seint på kvelden å drikke øl.

Ved siden av henne står en vifte, ikke en varmovn.

Damen lener seg godt tilbake, og tenker at jammen er det godt med varme, øl og ferie.
.

290515: Dagens dame pakker kofferten

.

- Min koffert er lastet med bøker og badetøy, sier dagens dame,
- Og i veska har jeg pass og penger.

Hun er pakket og klar for ferie, eller i alle fall nesten klar. Det er alltid noe som må ordnes i siste lita, og alltid noe som må ut av kofferten igjen.

- Først pakker jeg for mye, så tar jeg bort igjen, sier damen,
- Og da tar jeg vanligvis bort ting jeg egentlig trenger.

Men bøkene, badetøyet, pengene og passet tar hun med. Så får det ikke hjelpe at hun kanskje må kjøpe inn andre hjemglemte ting når hun kommer fram...
.

280515: Dame med telefon

.

- Blabla bla blablablab, sier dagens dame.

- Bla, blabla blabla blabla bla. Blablabla bla blablabla, fortsetter hun.

Så er det stille en liten stund, så er hun i gang igjen.

- Bla. Bla. Blablabla. Blabla, sier hun.

- Bla?

- Bla?

- Blablabla, bla blabla bla.

Hun gir seg ikke. Sånn holder hun på, og alle andre rundt henne får vite mye mer enn de egentlig ønsker. Om sykdom, om forhold, om hva hun har kjøpt, og hva hun har spist.

Og om det er det ikke stort annet å si enn blabla bla blabla.

270515: Dame med syrin

.

Dagens dame har plukket med seg en syrinkvist. Nå står den i en vase i damens stue og lukter tidlig sommer.

Damen elsker syriner. Hun vet at de er på svartelista fordi de sprer seg uønsket i naturen mange steder, men i damens hage er de velkomne.

- Jeg lover på tro og ære at jeg bare skal la dem være i hagen - de skal ikke komme over grensa, sier damen.

Men syrinene er ikke lei seg av den grunn. For i damens lurvehage kan de spre seg så mye de vil, der er de på lista over gode hagevenner.
.

260515: Dagens dame maler

.

- OK. Så er det kjedelig å male veggen, men det er i alle fall bedre å male den enn å møte den, sier dagens dame.

Og det kan nok alle som har møtt  veggen noen  gang skrive under på.

- Det deilige med å male, enten det er veggen eller på et lerret, er at man alltid får en ny sjanse. Man kan endre farge og retning på strøkene så ofte man bare vil, fortsetter hun.

Så ser hun på veggen. Men hun møter den ikke.

250515: Dame med hest

.

- Altså, jeg har ingen hest. Jeg trenger ingen hest, heller, men hagen min kunne hatt god bruk for en, sier dagens dame.

Det er mye damens hage kunne hatt bruk for. En gartner, for eksempel.
Og en hest.

- Altså, det hadde ikke trengt å være en hest. En geit kunne funka, det også. Eller en sau. Eller hvem som helst som liker gress, sier damen.

Siden hun er av den typen som stort sett er redd for alle dyr som ikke sier miau, er det uaktuelt med hest, geit eller sau i hagen. OK, hun har mann. Han spiser riktig nok ikke gresset, men han er ganske god til å klippe det.

- Men det er lov til å drømme om et hagedyr, likevel, sier damen,
- En som kunne gå der og spise og kose seg, helt uten å klage.
.

240515: Vaffelsøndag

.

- Det skulle vært hagesøndag. Så kom regnet, og da ble det vaffelsøndag i stedet, sier dagens dame.

Hun er full av vafler og full av søndagshvile.

Og selv om hun hadde store planer for dagen og mange må-oppgaver i hagen, er hun ikke lei seg for at det er vått og grått ute.
For noen ganger må man bare elske regnværsdager. I alle fall når de kommer med vafler.
.

230515: Dame med leppestift

.

- Man trenger ikke å bruke leppestift bare på leppene, sier dagens dame,
- Den fungerer utmerket godt til å skrive beskjeder med også, for eksempel på speilet.

- Eller man kan jo kysse en bit dopapir etter man har lagt på leppestiften. Mer tydelig kan man vel ikke be noen om å kysse seg i ræva, tenker damen.

- Eller man kan rett og slett tegne et fint lite hjerte, hvis man har en hyggeligere beskjed å gi, fortsetter hun.

Og så gjør hun det. Tegner et lite rødt hjerte. Midt på speilet.
.

220515: Dagens dame graver i hagen

.

Når dagens dame luker, tar hun med seg spaden. Det er nemlig sånn at luking er en aktivitet damen bedriver litt for sjelden, så hun kan ikke bare gå å krafse litt i jorda, sånn som de som er mye flittigere enn henne gjør. Hun må bruke skarpere lut - i denne forbindelse i form av spade.

Hun elsker det når det er nyluka og man kan se bar og brun jord. Hun vet at det ikke varer, men akkurat da elsker hun hagen sin. Hun vet at det det tar slutt, at det ikke tar lang tid før naturen krever sin rett og kjemper mot den bare unaturen, og opp popper brennesle, skvallerkål og andre uhumskheter. Da hater damen hagen sin.

Og sånn går dagene i damens hage. Hun elsker den litt, og hater den litt. Hun er glad for den, og hun ønsker seg noe annet. Hun bruker mye tid på hagen sin, men ikke nok. Hun slapper av i den, og hun blir stressa av den. Hun elsker den på fine soldager, og når hun kjenner lukta av regn om morgenen og vet at hun slipper å vanne den dagen. Hun hater den når hun brenner seg på brennesle, eller sklir på en snegle.

Hun elsker den, og hater den. -Omtrent som å være gift, sier damen, og graver i bedet sitt. I dag igjen.

gjenbruk fra 18.5.2010

210515: Blå dame

.

Dagens dame har en blå dag.
Men hun klager ikke.
Dagen har i alle fall farge.
.

200515: Dame med hurtigmat

.

- Det er ikke noe i veien med hurtigmat, sier dagens dame, hun bærer en bagett.

Og raskere mat er vanskelig å finne enn brød av forskjellig slag.

- Jeg vet at mange er uvenner med brødet, sier damen,
- Og det synes jeg er dårlig gjort. Brødet er en venn, i alle fall for damer som har dårlig tid.

Hun lager seg en av de raskeste middagene hun vet om, helt uten dårlig samvittighet, og med tid til overs til en aldri så liten middagslur.
.

190515: Dame med postkasse

.

- Jeg bærer en postkasse, sier dagens dame.

Om hun skal bruke den til noe, sier hun ikke noe om, det må vi bare tenke oss til. Det kan jo hende at hun tenker at postkassa ikke er så veldig nødvendig lenger. Eller jo, den rommer fortsatt aviser og regninger, og begge deler må vel sies å være nødvendige, på sin måte. Og så rommer den reklame. Masse reklame, mest unødvendig.

I gamle dager, for ikke så veldig lenge siden, hendte det at det kom ett og annet brev, skrevet med ekte håndskrift. Noen ganger var de gode, andre ganger triste. Men et ekte menneske hadde skrevet damens navn på konvolutten, satt på frimerke og sendt det avgårde.

Nå kommer damens brev rett inn i pc'en, eller telefonen. Og det er fint og fort. Men det hender damen savner det å se en hvit konvolutt med ekte skrift på. Hun savner det å åpne den, uten helt å vite hva som var inni.

- Jeg skal ikke kaste postkassa riktig ennå, sier damen, og henger den på plassen sin igjen.

- Men jeg skal skrive et brev. Et ekte brev, med håndskrift og konvolutt. Og så skal jeg sende det til en annen dame. Jeg håper bare at hun fortsatt har ekte postkasse med plass til ekte brev, avslutter hun.
.

180515: Dame med kaffe. Svart.

.

- Noen dager kan liksom ikke kaffen bli svart nok, sier dagens dame.
- Som i dag. Da jeg sto opp, tenkte jeg at det ikke fantes nok kaffe i verden for denne dagen.

Men det gjorde det. Etter jevnt og trutt inntak av den sorte drikken, er damen slettes ikke trøtt mer. Når det nærmer seg natt, er hun skjelven i kroppen og har øyne så store som tinntallerkener. Og hun vet at det finnes nok kaffe i verden.
.

170515: Damen heiser flagget

.

Hvorhen du går i li og fjell,  

en vinterdag en sommerkveld 

ved fjord og fossevell. 

Fra eng og mo med furutrær, 

fra havets bryn med fiskevær 

og til de hvite skjær. 

Møter du landet i trefarvet drakt, 

svøpt i et gjenskinn av flaggets farveprakt.

Se en hvitstammet bjørk oppi heien,

rammer stripen av blåklokker inn

mot den rødmalte stuen ved veien, 

det er flagget som vaier i vind

Ja så hvitt som det hvite er sneen, 

og det røde har kveldssolen fått,

og det blå ga sin farve til breen, 
det er Norge i rødt hvitt og blått.
.

160515: Leteaksjon i damens hus

.

Hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi
Hvor er fløyta som det finnes sure toner i
Hvor er flagg og sko, tror jeg hadde to,
Hvor er pungen som jeg hadde fire kroner i

Jeg er sikker på jeg hadde den ifjor.

150515: Dagens dame skåler

.

- Jeg skåler for våren, sier dagens dame,
- Jeg skåler for at min lille verden har blitt grønn, og ikke grå.

Hun skåler for gode venner, gode bøker og koselige katter. Hun skåler for høy musikk og glade ansikter. Og hun skåler for den fine maihelgen og for andre helger som skal komme.

Og siden hun er i det rause lunet i dag, tar hun jammen en skål for hverdagene, også. Det er de det er flest av, og heldigvis er de aller fleste av dem både gode og snille.
.

140515: Dagens dame slåss mot naturen

.

- Egentlig burde jeg hatt boksehansker på, sier dagens dame,
- Hagen min er nemlig veldig sterk, og alltid klar for kamp.

Hun tar på seg hagehanskene og gjør seg klar til slåsskamp. Hun napper og lugger, dytter og slår. Over alt trenger naturen seg på, og hagen vet jammen å ta igjen med damen, den både stikker og brenner.

- Og sånn holder vi på, vår, sommer og høst, sier damen,
og hun tenker at det er optimistisk å prøve å temme naturen og lage bed, i stedet for å gi seg og la den ta over.

- Men jeg liker det jo litt, sier damen,
- Å stikke fingeren i jorda og kjenne at noe vokser og gror.

Og jammen tror hun ikke at hagen også liker en kamp. Den viser i alle fall ingen tegn til å gi seg.
.

130515: Og fruktrærne er som skyer ...

.

- Å, sier dagens dame,
- Fruktrærne i hagen min ser ut som skyer.

Det er noe av det fineste damen vet, når plommetreet og morelltreet blomstrer. Det er voldsomt og overdådig. Det synes insektene, også, der de surrer rundt, svimle av all overfloden.
Damen er glad for hvert eneste flyvende objekt som er innom trærne hennes. Humlene lover at det blir frukt til høsten, og damen lover at det kommer mer humlemat når frukttrærne har blomstret ferdig.

For plutselig en dag er den over, fruktblomstringen, og det som har sett ut som en sky slipper blomstene, sånn at det nesten ser ut som det snør.

- Det er snø av en type jeg kan like, smiler damen,
mens hun gleder seg til dagene som kommer, med blomster som står i kø for å glede både humler og damer så mye at de nesten blir litt svimle av det.
.

120515: Kaffepause

.

- Det går fint å drikke kaffe ute, sier dagens dame,
hun snakker til seg selv.

Damen er dypt uenig i at det ikke finnes dårlig vær, bære dårlige klær, for i dag er det kaldt og hufsete ute. Men kaffe på trappa, det skal hun ha. Hun tar på seg lue og fyller termosen, og har verdens korteste kaffepause.
.

110515: Katteklappedagen

.

Det regner og blåser, og er egentlig en ganske trist vårdag. Dagens dame bruker dagen til å klappe katt. Den er bløt og varm, og en god trøst på en værtrist dag.
.

100515: Dagens dame spiser is

.

- OK, det er ikke akkurat veldig varmt, men om jeg stiller meg på akkurat riktig plass får jeg sol, samtidig som vinden ikke treffer meg, sier damen.

Det vil si at hun har funnet et passende sted å spise is. Ute-is. Mens hun later som om det er ordentlig sommer.
.

090515: Dagens dame spiser ute

.

- Jada, sier damen,
- De kunne kanskje vært raskere med serveringen, og de surra litt med drikkebestillingene.

Hun spiser ute, og servicen er ikke akkurat topp der hun er. Men maten er god, og det står lærling på brystet på servitøren. Og damen tenker at alle har vært under opplæring en gang, og det tar tid å bli skikkelig god. Og hallo, vel var han litt treg, servitøren, men han var hyggelig.

- Og hallo, det er ikke jeg som skal rydde opp etterpå, sier damen,
- Og da har jeg ingen grunn til å klage.
.

080515: Dagens dame bærer en bil

.

- Det hadde vært fortere å gå, sier dagens dame oppgitt.
Altså, det hadde det selvfølgelig ikke. Men damen skal på tur, og det går så sakte, så sakte.

Det er kø ut av Vestfold, kø inn i Oslo og kø ut av Oslo. Damen er sur, for er det noe hun har lite av, er det tålmodighet.

Heldigvis sitter det en tålmodig mann bak rattet. Han passer både på trafikken og at damen har kaffe i koppen sin. Og når damen banner eller kjefter oppgitt, nikker han og sier ja og ha. Og vet av erfaring at heldigvis blir damen snill igjen, bare de kommer fram til målet.
.

070515: Dagens dame drikker kaffe

.

Noen dager er teppedager, selv om det er vår, og teppesesongen egentlig er over. Men noen vårdager er våte og kalde, og det finnes nesten ikke nok kaffe i verden til å komme gjennom dem.

Dagens dame sitter under teppet og prøver å overbevise seg selv om at den går over, denne høstfølelsen som plutselig kom, og ikke nøyde seg med å være på utsida, men krøyp inn i damen, også.

- Det går over, det går over, sier damen,
og håper at hun våkner til et gløtt av sol i morgen.

Både utenpå og inni.
.

060515: Dagens dame pynter seg

.

- Klart jeg har smykker, sier dagens dame,
- De glitrer bare ikke så mye.

Til gjengjeld smaker de ganske godt.
.

050515: Dame med vannkran

.

- Det er greit nok at det regner, verden må ha vann for å gro, sier dagens dame,
- Men det er nok nå. Kan noen være så snill å skru av krana?

Hun håper på å våkne til en ny vårdag, med planter som er fulle av vann og livskraft, og en sol som smiler.
.

040515: Dagens dame setter spor

.

Det er mange som gjerne vil sette spor etter seg. Noen lager store skulpturer eller bygger signaturbygg. De setter spor som varer lenge.

Dagens dame er av det mer konkrete slaget. Sier hun spor, mener hun spor. Fotspor. Og etter å ha vært ute og gått en våt dag, setter hun helt konkrete spor etter seg. I gangen.

Hun ser på dem, og tenker at jammen er de ganske fine, fotsporene av søle.
Men hun har ingen ambisjoner om at sporene hennes skal vare evig. Hun tørker dem bort med en fuktig klut, og tenker at det kommer nye våte turer og nye spor. Og det er helt greit.
.

030515: Dagens dame spiser fisk

.

- Jeg er frisk som en fisk, sier dagens dame,
- Eller, vent, jeg er nok friskere.

Det er jo ikke så rart, siden fisken damen bærer på er helt død, naturlig nok, siden den skal bli middag.
Men uansett, damen tipper at fisken har fått mer antibiotika i kroppen enn det hun har fått. Så det er vel ikke helt feil å anta at damen er friskere enn fisken. Og uansett, hun er i alle fall mer levende...
.

020515: Dame med sjokoladelunsj

.

- OK, jeg spiste vel ikke akkurat sjokolade til lunsj. Det er skryt, sier dagens dame.

Til lunsj spiste damen brødskiver, men hun har hatt en sjokoladepause. Siden damen ikke går på ski, forbinder hun ikke kvikklunsj med pauser i snøen. Hun forbinder det med pauser i hagen.

Og hun kan skrive under på at det ikke bare er den som har ski på beina som blir svett. Det blir den som har spade i handa, også.
.

010515: Dame med kake

.

- Joda, sier dagens dame,
- Jeg vet det er første mai, og jeg burde vel svinge flagget. Jeg fant det bare ikke. Men det går an å høre taler og feire dagen uten flagg, også.

Men kaka, den fant hun. Og hun feirer første mai med taler og kake, og tenker at hun i alle fall har litt tid på seg til å finne flagget neste gang hun trenger det.
.