.
- Det er verdens overdosedag, sier dagens dame,
- Og jeg tenker på alle dem som bekymrer seg syke over at det skal gå galt med noen de er glad i.
Damen vet at det er mange, mange som hver eneste dag er ute og leiter etter barna sine. Hun vet hvordan det er å nesten ikke orke å ta telefonen i tilfelle det er dårlig nytt. Hun vet hvordan det er å se noen bli så redusert at de nesten forsvinner.
Hun tenker på alle de som ikke klarte seg. Og hun tenker på hvordan mange møtes med skjellsord og nedsettende bemerkninger hver eneste dag. Hun tenker på hvordan noens barn blir jaget rundt, og hvordan mennesker som i utgangspunktet hadde livsglede og ressurser, mister troen på at det nytter.
Så tenker hun på de som klarer seg. De som strever hver eneste dag, og som til slutt lykkes. De som fortsatt er der, og kan tenne lys for venner de har mistet.
- Og derfor har jeg en medalje å dele ut, sier damen,
- Til alle de som fortsatt er her, og som forhåpentligvis også kan tenne lys til neste år og året etter det.
Damen heier på alle som strever. Hun heier på rusmisbrukere og foreldre. Hun heier på de som har klart seg, og på de som klarer å hjelpe andre. Og hun håper så inderlig at det en dag vil være flere medaljer å dele ut og færre lys å tenne på en dag som dette.
.