søndag 30. november 2014

Måneden som forsvant

.
Plutselig trengte dagens dame ferie fra seg selv. Hun tenkte først på å si avskjed på grått papir til andre damer. Eller, ikke det en gang tenkte hun. Hun tenkte hun skulle hviske det, for så å forsvinne umerkelig og stille.

Så kom hun på at hun jo er en dame av mange ord, og sånne gjør ikke noe i stillhet. Og dermed er hun plutselig tilbake, etter en halv måneds pause. Riktignok er det gjenbruksdamer det er snakk om, eller gjensynsdamer, fra 2009.

Og sånn blir desember. Full av gamle damer. Så får vi se, om det kanskje kommer nye damer rekende på ei fjøl, eller på grått papir, når det kommer nye dager i det nye året.
.

onsdag 12. november 2014

121114: Dagens dame gjør verden blassere

.



Det er ikke det at dagens dame ikke liker farger. Hun gjør det. Men av og til blir de så sterke og det blir så mye av dem at det nesten går rundt i hodet hennes. Og hun tenker at kanskje det går an å gjøre kontrastene litt mindre? Kanskje rødt ikke trenger å være knall rødt hele tida, og at det blå ikke trenger å være så innmari mørkeblått? Ikke hele tida, i alle fall.

-Nei, sier dagens dame, i dag legger vi bort fargene, vi demper dem litt, bleker dem med klor, kanskje. Så har vi en hviledag, en avdempa pastelldag, bare for å få en pause. Så kan vi heller ta fargene på oss til helga igjen...

Og selvfølgelig, dagens dame anbefaler ikke å bleke fargene med klor til hverdagsbruk, bare en veldig sjelden gang i blant. Hun er jo ikke et miljøsvin, heller....

Gjenbruk fra 12.11. 2009.
.

tirsdag 11. november 2014

111114: Dame med katt

.



- Etter å ha vært borte noen dager, må det godbiter til, sier dagens dame.
Hun frister katten med fisk.

Det troløse vesenet snudde seg nemlig fornærmet bort da damen prøvde å klappe henne. Hun spankulerte rett forbi, og hoppet rett opp i fanget til kattepasseren. Der mol hun høyere enn noen gang før.

- Men heldigvis er det lett å kjøpe dronningkatten tilbake, sier damen.
- Litt fisk, og vi er bestevenner igjen.

Damen klapper katten, og lover å skjemme henne grundig bort. Hver dag. Helt til neste gang hun legger ut på reise.
.

mandag 10. november 2014

101114: Dagens dame bærer tungt

.



- Herregud, sier dagens dame,
- Hvordan kan en koffert bli så tung?

Hun vet jo selvfølgelig svaret. Svaret er at bokstaver veier mye, i alle fall når de sitter fast i bøker. Og damen har som vanlig kjøpt bøker. De fleste av dem på et språk hun ikke forstår, men det gjør ikke noe. Hun kan lese bilder.

Og mens hun sleper den tunge kofferten med seg, tenker hun at de gode feriedagene er over. Og at når kvelden kommer, skal hun legge seg i sin egen seng. Og hun tenker at hverdagen som venter ikke er så verst, den heller.
.

søndag 9. november 2014

091114: Dagens dame går på kafé

.



Dagens dame går på kafe. Hun er i en fremmed by, der luktene og lydene er annerledes enn hun er vant til.

Hun sitter og ser rundt seg. Hun lytter til samtaler på et språk hun ikke forstår, og lager historier inne i hodet sitt om hva menneskene snakker om. Det er ganske dramatiske fortellinger, og noen ganger lever damen seg så inn i sin egen historie at det er like før hun går bort til menneskene ved nabobordet.

Hun spiser kake med litt uvant smak, men den er god. Og hun tenker at akkurat nå, på kafe, er alt godt. Selv om det er litt dramatikk ved nabobordet.
.

lørdag 8. november 2014

081114: Med mann på museum

.



- Noen menn liker museer bedre enn andre, sier dagens dame,
- De bare står der helt stille og tar inn inntrykk.

Og hun tenker at jammen er hun heldig som har med seg en mann når hun skal på museum. Og hun tenker at sånne menn må få premie, og i hvert fall kake i museumskafeteriaen. Og vin. Så mye de vil ha.

Og hun klapper litt på museumsmannen sin. Han står der like urørlig og bare tar inn inntrykk.
.

fredag 7. november 2014

071114: Dagens dame drikker øl

.



- Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, nynner dagens dame.

Svaret vet hun ikke. Hun har ferie, så det spiller ingen rolle, heller.

Det som spiller en rolle er at hun kan sette seg ned og drikke en øl midt på blanke formiddagen. Hun kan vandre gatelangs og glemme at hun er sliten i beina bare fordi det er så mange ting å se på.

Og hun tenker at jammen trengte hun noen dager uten klokke og kalender, og svaret på spørsmålet om hvilken dag det er, er at det er fridag.
.

torsdag 6. november 2014

061114: Dame med tulipanløk

.




- Gjett hvor jeg er, sier dagens dame,
hun bærer en pakke med tulipanløk.

OK, de blomstrer ikke akkurat, men løk går det an å få tak i. Hun er tross alt i Amsterdam. Et lite øyeblikk vurderer damen å kjøpe med seg tulipanløk hjem. Så kommer hun på at hun er en dårlig hagedame, og at hun egentlig er uskikka til å ha tulipaner andre steder enn i vase.

Hun blir ikke lei seg for det. Hun kjøper en pannekake i stedet, og tenker at det slettes ikke var noen dårlig erstatning for blomsterløk.
 
.

onsdag 5. november 2014

051114: Dagens dame flyr sin vei

.



- I dag skal jeg se om det er sant at over skyene er himmelen blå, sier dagens dame. Hun skal ut og fly.

Siden det er mørkt ute når hun går inn i flyet, regner hun med at hun både får se rosa og blå himmel.

- Men det spiller ingen rolle. Den kan være grå eller grønn, det gjør ikke noe. Inni meg er den rosa og blå, sier damen.

Hun går inn i flyet, og lar de neste dagene flyte sakte, sakte.
.

tirsdag 4. november 2014

041114: Med lyspære og paraply

.



-Ok, vi har årstider i dette landet, sier dagens dame, og det innebærer at det er mørkt store deler av året, men må det absolutt regne samtidig? Dagens dame er lei av at det er mørkt når hun går på jobb, og mørkt når hun kommer hjem. Når det regner er hun ekstra lei, hun liker ikke at det både schvupper når hun går og er mørkt samtidig.

Men vi har årstider i dette landet her. Årstider som krever både paraply og lyspære. Og sko som tåler at det schvupper.

Gjenbruk fra 4.11.2009.
.

mandag 3. november 2014

031114: Dame med blomkål

.



-Jeg velger meg blomkål, for den likner mest på en hjerne, sier dagens dame, når hun blir bedt om å velge sin favorittgrønnsak. Andre dager ville hun kanskje valgt hodekål, for den er så søt når hun tegner ansikt på den, men i dag velger hun blomkål.

Når hun står der med det kokte hodet foran seg, og lar kniven sagte gli inn, forestiller hun seg at hun er hjernekirurg, av den riktig onde sorten, en sånn som ikke brur seg om pasientene, men bare er opptatt av følelsen av kniv som møter hjerne.

-Uuups, dette gikk visst ikke så bra, sier damen til seg selv, etter en ganske klønete utført blomkål-lobotomi. Hun snur seg mot kålhodet med det søte fjeset og legger ansiktet i alvorlige folder: Vi gjorde det vi kunne, sier hun, men det gikk dessverre galt, og han må tilbringe resten av dagen som grønnsak.


Gjenbruk fra 3.11. 2009
.

søndag 2. november 2014

021114: Dame med tau

.



Det er viktig å ha et godt tau, tenker dagens dame, minst like viktig som å ha et jernrør. Eller, kanskje det er enda viktigere å ha et tau. Hun går der og bærer på den alt for stor taukveilen sin.

For eksempel er det viktig hvis man skal redde noen, at man har et tau, sånn at man kan kaste det ut til den som holder på å drukne. Det er viktig å ha tau, sånn at man kan hale i land på det ene og det andre, ikke bare de som drukner, det er mye annet man kan hale i land, en seier i ny og ne, for eksempel.

Og med et tau kan man tjore noen eller noe fast - det er ikke alt eller alle som bør gå løs hele tida, da kan tauet kommet godt til nytte. Og man kan bruke det til å binde sammen ting som trenger litt hjelp til å holde sammen. Det kan være en god ting, tenker dagens dame. Eller en dårlig.

Om hun skal binde eller ikke i dag, det vites ikke. Men bære rundt på tauet sitt, det gjør hun. En vet nemlig aldri når en får bruk for et godt tau. Og finner hun ikke annen nytte i det, kan hun i det minste hoppe tau for å få tida til å gå....



Gjenbruk fra 2.11.2009
.

lørdag 1. november 2014

011114: Dagens dame ser på tida som går

.



- Altså, noen vil alltid si at tida ikke går, men at den kommer. Som vanlig er ikke jeg nødvendigvis enig i sånne ting som det, sier dagens dame.

Og hallo, alle skjønner at tida har små bein som den går på. Først i damelivet, da damen var liten, var tida liten også. I alle fall gikk den ikke så fort. Så ble flinkere til å gå, og gikk raskere og raskere. Nå er det nesten som om tida løper bortover på de små beina sine. Fort, fort, sånn at damen tenker at snart blir tida mye flinkere til å gå enn det hun er. Og damen tenker at sånn er det sikkert å bli gammel. Tida går fortere og fortere, mens damene henger igjen, langt etter, og roper på tida og ber den vente. Men den venter ikke. Tida har bare bein å gå på, ikke ører å høre med.

- Akkurat nå holder tida og jeg følge, heldigvis, sier damen,
- Men jeg aner at den snart kommer til å få et forsprang. Nå er det f.eks. allerede november, og hvor har dette året blitt av, liksom?

Damen henger på så godt hun kan. Og inn i november går de, både tida og hun selv.
.