.
Det er søndag, men dagens dame hviler ikke. Hun lager hull. Det er det man bruker en drill til, å lage hull. I verden. I tilværelsen. Men ikke i hodet. Ikke i noe levende, selv om hun i et ørlite øyeblikk lurer på hvordan det ville kjennes ut, å sette drillen mot hud.
Hun gjør det ikke, ikke mot levende hud. Men et kjøttstykke kan hun lage hull i. En ribbe, for eksempel. En gang skar hun et hakk i en grisesvor bare for å se hvordan det var å sy det sammen. Etter å ha øvd seg på noen sting, ble det i grunnen ganske pent. Men nå syr hun ikke. Nå lager hun hull.
Hun lager kikkehull, mange kikkehull, i mange ting. Det er jo ikke bare i dører det er lurt med kikkehull, man kan ha kikkehull på skap også, selv om det er litt mørkt å se inn i skapet. Men om man derimot sitter inne i et skap er det veldig fint med kikkehull, selv om de som sitter inne i skap nok heller burde oppfordres tilå gå ut av skapene sine enn til å kikke ut kikkehullene.
Det er fint med noen hull i bordet også, der kan blyantene stå, og noen hull kan være der bare for at man skal ta på de, og nesten sette fast lillefingeren. Hele dagen skal hun lage hull, hun tror det blir kjempemange, for hun er flink med drillen. Og hun lurer på hva som skjer om det blir mange nok hull i tilværelsen - blir den borte da?
.