271214: Dame på isen

.



Dette er en fin dag å tilbringe på glattisen, tenker dagens dame, og krabber inn i skapet for å finne skøytene sine. Det er ikke akkurat ofte de er framme, så hun må fram med støvkluten også. Det er forresten ikke ofte den er framme, heller.

Å stå på skøyter er det kaldeste damen vet. Føttene blir isnende kalde uansett hvor mange lag sokker de har på, de blir så kalde at hun til slutt ikke er sikker på om de fortsatt virker, eller bare er to isklumper som holder skøytene på plass. Å gå på skøyter er det hardeste damen vet, også, men en gang i året, eller i alle fall nesten en gang i året, prøver hun seg på isen. Hun føler seg litt som Bambi, og ikke fordi hun har lange, tynne ben, men fordi det kjennes som om hun har minst fire ben, som alle vil hver sin vei.

Men dette er en fin dag å tilbringe på glattisen, tenker dagens dame. Særlig fint blir det etterpå, når hun sitter under teppet sitt med en kopp kakao og kjenner følelsen sakte og smertefullt komme tilbake til føttene. Og fint når hun krabber langt inn i skapet igjen med skøytene, og tenker at det er et år til neste gang hun skal inn der igjen.

gjenbruk fra 27.12. 2009.
.

170314: Dame på glattisen

.

- Noen ganger, sier dagens dame,
- Når jeg beveger meg på glattisen, eller kanskje befinner meg på tynn is, skulle jeg ønske at jeg hadde skøyter på beina og et eller annet våpen jeg kunne brøyte meg fram med. Ja, altså, ikke skytevåpen eller noe, men et litt snillere våpen, som ikke skulle skade, bare få noen til å flytte seg.

Og damen tenker at det at hun av og til befinner seg på tynn is ikke er årstidsavhengig, det kan like gjerne skje om sommeren som om vinteren.

- Men det er kanskje litt farligere om vinteren, for da kan det jo være konkret og sant, det med den tynne isen, sier damen, og grøsser.

For en ting er å bevege seg på tynn is og kjenne at det av og til er vanskelig å holde hodet over vannet. Noe helt annet er å oppleve det i virkeligheten.
.

190114: Dame på glattisen

.

- Nei, sier dagens dame,
- Jeg har ikke stått på skøyter. Jeg har bare vært ute og gått tur.

Veien fram til damens hus var så glatt at det kjentes som om hun skled to skritt bakover for hvert skritt hun tok fram.

- I dag hadde det vært bedre med skøyter enn med vinterstøvler, sier dagens dame,
hun tenker at hun må gå i boden for å leite i kriker og kroker for å finne fram skøytene.

- Eller kanskje jeg skal finne fram noen andre meier, hvis dette været holder, sier hun,
- Kanskje jeg rett og slett kommer til å dukke opp som dame med spark en dag.

- Hvis jeg finner den, da....
.

200313: Dame med skøyter

.

- Hallo, alle dere optimister, som gledet dere, og sa at det var vår. Dere som sa at jeg var sur og negativ da jeg sa at fortsatt ville komme vinterdager i mars. Se ut vinduet. Det snør. JEG HADDE RETT!, sier dagens dame.

Hun pakker ikke vinterutstyret bort enda. Hun er så lat at hun ikke gidder å rydde ting fram og tilbake i boder og skap. Hun skal være sikker på at vinteren er borte, før hun rydder den helt bort.

Og kanskje er hun både sur og pessimistisk når hun sier at vinteren ikke er endelig over.
Eller kanskje er hun bare realistisk.
.

040113: Dame på glattisen

.

- Verden er glassert, sier dagens dame.

Hun står bekymret på trappa si, og lurer på hvordan hun skal komme seg helskinnet over gårdsplassen.

- Jeg har jo ikke lyst til å brekke lårhalsen, heller, fortsetter hun.
Hun vet ikke helt hva en lårhals er, men hun vet at hun har lyst til at hennes lårhals skal være hel. Hun er minst 30 år for ung til å brekke lårhalsen, uten å bli flau over det.

- Men altså, brodder er jeg gammel nok til. Det er bare det at jeg ikke har noen, sier damen.

Men skøyter, det har hun. Hun snører de på, og sklir ut i verden.
.

010211: Februardame - med brutte løfter og skøyter på beina

.

Månedens dame tar en tur på glattisen. Det er gnistrende kaldt, og skøytene lager linjer på den blanke isen, ikke helt parallelle, riktignok, men tydelige, fine, linjer.

Hun har med seg brutte nyttårsforsetter, damen, hun hadde bestemt seg for ikke å spise godteri i det nye året. Som for så mange andre er februar måneden da nyttårsforsettene tar slutt, også for vår dame.

Det er ikke ofte hun går på skøyter, det er en så sjelden aktivitet at hun må leite lenge hver gang hun skal bruke dem. Og det er ikke hvert år hun finner dem, heller.

Men nå er de på beina. Februarlyset på isen er akkurat så hvitt som hun husket det, og isen er like hard. Hun hadde imidlertid glemt hvor kald det gikk an å bli på beina, og lurer på om de stakkars tærne noen gang vil tilgi henne. Hun håper det, det er viktig å være god venn med føttene.

Hun tenker at et fotbad om kvelden vil gjøre godt, med litt melk i, for det gjør føttene myke og glade – helt sant. De visste hva de gjorde, de gamle egypterne, når de badet i melk. Men fram til det skal hun kose seg på isen, og kose seg med sjokolade. Og kalorier teller ikke når man har skøyter på beina, ikke brutte løfter heller.....

Denne dama var månedens dame i kalenderen for 2010.
.

271209: Dame på isen

.

Dette er en fin dag å tilbringe på glattisen, tenker dagens dame, og krabber inn i skapet for å finne skøytene sine. Det er ikke akkurat ofte de er framme, så hun må fram med støvkluten også. Det er forresten ikke ofte den er framme, heller.

Å stå på skøyter er det kaldeste damen vet. Føttene blir isnende kalde uansett hvor mange lag sokker de har på, de blir så kalde at hun til slutt ikke er sikker på om de fortsatt virker, eller bare er to isklumper som holder skøytene på plass. Å gå på skøyter er det hardeste damen vet, også, men en gang i året, eller i alle fall nesten en gang i året, prøver hun seg på isen. Hun føler seg litt som Bambi, og ikke fordi hun har lange, tynne ben, men fordi det kjennes som om hun har minst fire ben, som alle vil hver sin vei.

Men dette er en fin dag å tilbringe på glattisen, tenker dagens dame. Særlig fint blir det etterpå, når hun sitter under teppet sitt med en kopp kakao og kjenner følelsen sakte og smertefullt komme tilbake til føttene. Og fint når hun krabber langt inn i skapet igjen med skøytene, og tenker at det er et år til neste gang hun skal inn der igjen.
.