Dette er en fin dag å tilbringe på glattisen, tenker dagens dame, og krabber inn i skapet for å finne skøytene sine. Det er ikke akkurat ofte de er framme, så hun må fram med støvkluten også. Det er forresten ikke ofte den er framme, heller.
Å stå på skøyter er det kaldeste damen vet. Føttene blir isnende kalde uansett hvor mange lag sokker de har på, de blir så kalde at hun til slutt ikke er sikker på om de fortsatt virker, eller bare er to isklumper som holder skøytene på plass. Å gå på skøyter er det hardeste damen vet, også, men en gang i året, eller i alle fall nesten en gang i året, prøver hun seg på isen. Hun føler seg litt som Bambi, og ikke fordi hun har lange, tynne ben, men fordi det kjennes som om hun har minst fire ben, som alle vil hver sin vei.
Men dette er en fin dag å tilbringe på glattisen, tenker dagens dame. Særlig fint blir det etterpå, når hun sitter under teppet sitt med en kopp kakao og kjenner følelsen sakte og smertefullt komme tilbake til føttene. Og fint når hun krabber langt inn i skapet igjen med skøytene, og tenker at det er et år til neste gang hun skal inn der igjen.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar