221112: Dagens dame fortjener vin og blomster

.

Noen ganger finnes damer i virkeligheten, selv om de er tegninger på en blogg. Oftest er de nettopp det, bare tegninger med små fortellinger. Noen har riktignok trekk tegneren kjenner seg igjen i, men hallo, damen som tegner har f.eks. aldri gått tur med en hund. Ikke drikker hun like mye som tegningene heller, hun er ikke spesielt flink til å bake, og i hvert fall ikke til å vaske.

Men det er mange damer i verden, og hun som tegner følger etter damer i butikker, og lytter på hva de sier. En gang glemte hun å gå av toget, fordi hun lyttet på en telefonsamtale. Bruddstykker av det hun ser, hører og tenker, blir til små damehistorier. Noen ganske bra, andre kjedelige. Akkurat som damer i virkeligheten.

Men av og til får virkelige damer stikke innom bloggen. Som i dag. Og akkurat denne dama, den som ikke er den virkelige, men tegningen, har ligget ferdig lenge. Over et år, faktisk. Og venta. Egentlig skulle hun kommet fram for flere dager siden, men hun som tegner hadde rota henne bort. Det er sånn som skjer. Både virkelige damer og tegna damer havner av og til i skuffer de ikke burde være i.

Dagens virkelige dame fortjener blomster og vin. Hun fortjener mye annet godt, også, og jammen ser det ikke ut til at hun får det. Gode ting, altså.

Dagens dame ler med hele seg når hun er glad. Hun prater fort og lenge, og er mer enn gjennomsnittlig interessert i korps. (Men hun er ål reit, likevel)

Og nå har hun laget en cd. Altså, det er ikke en korpsmusikk-cd, for i tillegg til å være korpsdame, er dagens dame syngedame, skrivedame og spilledame. Det er ikke alltid det går så fort med dagens dame, men hun har slått seg til ro med at den som jobber mot et mål, kommer fram. Selv om det noen ganger ser ut som om verden består av flest oppoverbakker, og noen dager er dynedager, kommer man til målstreken, om man bare ikke gir opp. Det gjør ikke noe om man setter seg ned og tar pauser, hvis man bare reiser seg igjen.

Så altså, damen har laget cd. Hun har all grunn til å være fornøyd. Hun har grunn til å le med hele kroppen, og dra hånda gjennom det bustete håret, og være stolt, selv om hun ofte er litt sjenert, også.

Hun fortjener blomster. Og vin. Og mange gode ting. Og jammen ser det ikke ut til at hun får det....

Og den som har lyst til å finne ut mer om denne dama, som finnes helt på ordentlig i virkeligheten, kan gjøre det her.
.

160509: Dagens dame øver

.

Dagens dame øver seg til 17. mai. Alle som noen gang har forsøkt å gå og spille et instrument samtidig, vet at det må trening til. (Alle som har sett noen gå og spille samtidig, vet at det må trening til, ofte mer trening). Dagens dame kan marsjere. Hun bør bare ikke gå foran, siden hun har en lei tendens til å ta snarveier. For dagens dame er det nemlig logisk å velge korteste vei mellom A og B, og det er ikke en logikk som deles av korpssjefene - de vil selvfølgelig marsjere så langt som mulig.

Dagens dame har øvd, og hun gleder seg. Hun gleder seg til å ta på seg uniformen sin, selv om den ikke er så fin - korpsuniformer er ikke fine, de ser ofte ut som om de er laget i Øst-Europa på 1970-tallet, og selv om de er splitter nye, er det ingen som skulle tro det.

Ofte er korpshattene litt store. En teori er at korpsuniformfabrikken opererer med andre mål enn resten av verden, en annen teori er at hodene krymper når de får korpshatten på. Det siste er min favoritt, uten at jeg på noen måte mener å si at folk som spiller i korps er dummere enn andre, bare at hattene på en uforklarlig måte er magiske.

I alle fall: jeg ønsker dagens dame, og alle andre korpsdamer og menner, en god 17. mai, og regner med at de bruker dagen i dag til å pusse både sko og instrumenter.
.