301109: Dame med bortskjemt hund

.

Nå er det ikke uvanlig at damer i tegna form har bortskjemte dyr - i alle fall ikke her. Her bærer damer titt og ofte rundt på både små og store dyr.

Dagens dame bærer ikke dyret sitt, akkurat. Hun bærer den veldig store leka til dyret. Hun har gjort akkurat det samme for hunden som mange damer gjør med menneskebarna sine: gitt det den aller største leka hun kan finne, og hun tenker at jo finere ting hun gir hunden eller ungen, jo mer kjærlighet får hun tilbake.

Og akkurat som når det gjelder menneskebarn: hunden blir ikke mer glad i damen av å få fine gaver. Den blir bare ekstra bortskjemt og krevende, akkurat som mennesker blir det. Og damen blir en bæredame og en løpedame som bærer på stadig større hundeleker, helt til de blir så tunge at hun segner om med lekene over seg.

Damer som bærer for mye for andre, selv om de gjør det i beste mening, blir til slutt så små at de nesten ikke finnes. Og det er det ingen som er tjent med, verken damer, menneskebarn eller hunder.
.

291109: Å sove lenge

.

Dagens dame trodde at det å ha hund var omtrent som det å ha små barn: at de vil opp om morgenen for å spise og tisse. Helt sånn er det ikke i damens hus. Akkurat som det finnes b-mennesker, finnes det b-hunder, og dagens dame har en b-hund.

I dag har de sovet lenge, de to, forbi vekkerklokker, telefoner og kirkeklokker. Det betyr at de får en kort søndag som straff, eller, som noen sier, i gave. Akkurat det kan de leve med.
.

281109: Dagens dame baker

.

Det er mange måter å bake på, tenker dagens dame. I bokhylla har hun meter på meter med kokebøker, og hun har gode teoretiske kunnskaper om baking. Og det er ikke det at hun ikke kan bake med mel og gjær. Hun bare synes det er så innmari kjedelig.

Nå finnes det mye i pakker og poser, som man bare skal blande sammen med litt vann og egg, for eksempel. Damen tenker at da kan man jo like gjerne blande inn gjær og sukker også, når man først står der og rører noe sammen. Men på den annen side: man slipper å kjøpe inn mange ingredienser.

Dagens dame har heller ikke kjøpt mange ingredienser. Bare en, faktisk. En pose med frosne kanelsnurrer fra nærmeste matbutikk. Og mens hun suger til seg duften av nybakte snurrer, tenker hun at late damer også fortjener gode ting. I alle fall av og til.
.

271109: Dame med badebomber

.

Det er fredag, og dagens dame bader. Det gjør hun hver fredag. Fredag er en fin dag å vaske seg på, tenker hun, da står det hyggelige av uka tilbake, og det er viktig å lukte godt. OK, hun vasker seg ellers i uka også, men fredagen er spesiell, da tar hun seg god tid, og lar kroppen virkelig slappe av i det varme vannet.

Med seg i vannet har hun den eneste form for bomber hun kan akseptere: badebomber. Som vanlig har hun litt problemer med å bestemme seg for hvilken hun skal velge - romantisk rose, eller ringblomst og fersken. Og som vanlig lander hun på at dobbelt så mye av det gode er bare deilig....
.

261109: For mye Møllers tran...

.

Dagens dame er på reise, sånn som damer ofte er på denne tida av året. Når damer reiser i november, har de ofte overvekt både her og der når de skal hjem, siden novemberreiser stort sett handler om å spise og å kjøpe julegaver.

Noe av det dagens dame pleier å like når hun reiser i utlandet, er å finne norske varer i butikkene. En liten bit av Norge, for eksemple norsk laks, eller norske nisser, og vips, et lite blaff av nasjonal stolthet stikker i damen. Sist hun reiste fant hun imidlertid norsk tran, og det var hun ikke like fornøyd med.

Midt i den polske butikken sto det, stativet med Møllers tran. Ved siden av kunne hun se Vodka fra Russland, øl fra Tsjekkia og vin fra Frankrike. Akkurat da tenkte damen at det ikke gjorde noe at ingen kjente nasjonaliteten hennes. Og at det er litt dårlig gjort å sende ting man ikke vil drikke selv ut av landet.
.

251109: Dame med matchende hund

.

OK, du finner en hund som passer i formen. Størrelsen er riktig, og pelsen er riktig, og den er pen på sin måte. Det er bare det at fargen er grusom.

Det er et problem som kan løses, sier dagens dame, med hårfarge, eller hundefarge om hun vil. Hun har lest at i Kina gjør de det, farger hundene, og hun tenker at det kineserne gjør, kan hun gjøre også.

Hun maler hunden sin ganske ofte, når damen skifter stil, gjør hunden det også. Og man må jo bare innrømme at den er mye lettere å oppdage på den måten. Og hun vil jo ha tilbehør som matcher, og hvem har bestemt at tilbehør skal henge rundt halsen og være dødt?

Hun vet ikke helt hvor lenge hun skal ha hund, hvor lenge hun gidder å holde på med den malingen, det er ikke fritt for at det lett blir grisete. Men, tenker hun, hund eller ikke hund, det finnes en løsning på alle hundespørsmål. Bare spør kineserne....
.

241109: Dame med kongle

.


Det er gøy å lage sine egne juledekorasjoner, sier dagens dame. Den som lager egne juledekorasjoner kan lett få bruk for kongler, tenker hun, og går en tur i skogen. Hun har med seg en pose til konglene, og den fylles fort opp av fine, fine kongler.

De kan hun for eksempel legge sammen med de fine, fine, konglene fra i fjor og fra året før det. Hvert år plukker damen kongler, og hvert år lager hun ikke juledekorasjoner. Det er liksom aldri tid til det, når desember nærmer seg. Og hun har så mange julegreier fra før, damen.

Og i tillegg til alle juletingene, har hun etterhvert en ganske stor samling med fine, fine, kongler...
.

231109: Dame med ender

.


Dagens dame er ute og går tur med badeendene sine. Nå kunne man jo tenke at det var en enkel sak, men akkurat disse to eksemplarene vil aldri samme vei, så damen bruker mye tid på å finne ut hvilken rute de skal velge, de tre.

Det aller beste er å gå steder med grøftekanter med vannføring. Det er ikke akkurat et et problem i november i Vestfold, siden det regner jamnt og trutt. Så dagens dame finner en grøftekant, og slipper endene løs for en stund. De krangler ikke så mye når de har rom rundt seg, der likner de på folk.

Men til forskjell fra folk, kan de legges i et skap uten å ta skade av det, og de krever verken mat eller annen oppmerksomhet. Det er bra, synes dagens dame. Så får det heller være at de ikke alltid er enige om hvor veien skal gå.
.

221109: Dame med isbjørn

.

Dagens dame bærer en isbjørn. Det synes hun flere burde gjøre. Nå er isbjørner tunge saker, en voksen hannbjørn veier vanligvis mellom 300 og 800 kilo, så damen skjønner jo at ikke alle kan bære isbjørner sånn helt konkret, men alle kan være med på å bære ansvaret for isbjørnene. Og når man bærer sammen, blir ting lettere også, i alle fall hvis de som bærer også går i samme retning. Gjør de ikke det, tror damen det blir enda verre å være isbjørn, og det vil hun ikke.

Isen i Arktis smelter, og den gjør det fort. Det er dumt for alt som lever, og ekstra dumt for de som har is i navnet sitt. Og det er flere grunner til at det er litt leit å være isbjørn om dagen - isbjørnen er på toppen av næringskjeden, og er derfor veldig utsatt for miljøgifter. Vi blir hva vi spiser, og for isbjørnens del betyr det at alle utslipp i områdene den lever i til slutt havner inne i den. Det finnes ingen hjelpetiltak for isbjørn som er ufrivillig barnløse på grunn av hormonforstyrrelser, ikke trygdeytelser for syke isbjørner heller.

Derfor, tenker damen, må vi bære isbjørnene. Sammen. Alle sammen. Sånn at de kan fortsette å være levende, ute i den virkelige verden, og sånn at vi som lever nå slipper å stå i en dyrepark om noen år og peke på den aller siste gjenlevende og ensomme isbjørnen.
.

211109: Dagens dame gjemmer seg bak solbriller

.

Når dagens dame tar på seg solbriller, tenker hun at ingen ser henne. Dette er en dag da hun tenker at det er greit å ikke bli sett. Dessverre for henne er dette en dag da stemmen hennes er enda høyere enn vanlig, sånn at hun, solbriller eller ikke, kanskje er mer synlig enn ellers.

Solbrillene gjør at hun ser verden i en litt dempa utgave, litt roligere, på en måte. Eller det er kanskje ikke solbrillene som gjør det, men likevel, en litt mer dempa verden er helt greit av og til.

Noen ganger blir verden mye mer tydelig når hun har solbriller på. I morgen, for eksempel, hvis det er en solbrilledag, har verden muligens så skarpe kanter at man kan skjære seg på den bare ved å stå opp. Lydene er også skarpe sånne dager. Men ikke i dag. I dag er i dag og i morgen er i morgen, og i dag er ligger et tåkeslør og demper både dagen og damen.
.

201109: Dagens dame støvsuger barnekonvensjonen

.

Dagens dame støvsuger. Selv om damen har en høy terskel for støv, skjønner hun også at det av og til må jages ut av huset. I alle fall når det organiserer seg i grupper som blir så store at de truer med opprør. Så hun støvsuger.

Så tenker hun at det er en slags jubileumsdag i dag. FNs barnekonvensjon er 20 år, og mens damen er i gang tørker hun litt støv av den også. Det er den som sier at alle barn blant annet har rett til lek og fritid, og at alle barn er født frie og er like mye verdt. Dagens dame skulle ønske at det var sant i virkeligheten også. Fortsatt er det sånn at barn rammes hardest av alle når vonde ting skjer - og det må mer enn litt støvsuging for å endre på det. To land har forresten ikke underskrevet barnekonvensjonen: USA og Somalia. Dagens dame synes det er dumt.

Damen tenker at det er viktig å sikre barns rettigheter. Ikke fordi de er små, søte og forsvarsløse skapninger. Det er de ikke alltid. Men fordi de er folk. Ekte mennesker bygget med blod og bein. Og alle mennesker bør ha rett til beskyttelse. Selv om de er aldri så små.
.

191109: Bursdagsdame

.

Dagens dame har på seg krone. Den er ikke av ekte gull, men det burde den vært, det hadde hun fortjent, dagens dame.

Nå vil kanskje noen tro at pakken damen har i hånda er en bursdagsgave. Det er det ikke, det er en julekalenderpakke, for dagens dame er ute i god tid og overlater ingenting til tilfeldighetene. I hennes hus kommer ikke julekvelden overraskende på kjerringa, den kommer når damen sier at den får lov til å komme inn.

Dagens dame ordner til jul, hun passer på både folk og dyr, og har hyggelige kommentarer til de som fortjener det, enten de har to bein eller fire bein. Ja, helt sikkert til de med tre bein også, eller kanskje særlig til de med tre bein.

I dag skal dagens dame kose seg med folk og hund. I virkeligheten er ikke damens hund så veldig stor, men den tror at den er det, og damen lar den få lov til å tro det, hun vil ikke ta livsløgnen fra den, for dagen dame er en belest og skolert dame som vet hvor ille det kan gå med mennesker da, og hun tenker at det sikkert gjelder for hunder også.

Dagens dame liker bedre å feire andre enn seg selv, men i dag har hun krone på. Bare fordi hun har bursdag. Vi tenker at damen kanskje burde ha krone på hver dag, eller i hvert fall litt oftere enn en gang i året. Ikke for at hun eldes så fort at hun feirer flere bursdager i året, nei, hun holder seg godt, dagens dame, men fordi hun fortjener det.
.
.

181109: Dame med ingefær

.

Dagens dame bærer en ingefær. Hun liker å ha ingefær i huset. Hun liker å skjære en skive av den og kjenne lukta den skiller ut, og hun liker at det lukter litt ingefær av henne etter at hun har brukt den. Hun liker smaken, hun liker lukta, og hun liker hvordan den ser ut.

Noen ganger ser ingefæren hun har med seg hjem ut som en hånd. OK, den ville ikke blitt betegnet som helt velskapt om den var en menneskehånd, men likevel - likheten er der. Og med litt god fantasi kan ingefærrota, eller mer korrekt, rhizomet, se ut som et dyr, med hode, lang hals og varierende antall bein.

Nyttig er den også. Den virker mot kvalme, og kanskje mot gikt og forkjølelse. Det viktigste for dagens dame er likevel at den smaker godt.

I dag redder ingefæren middagen i damens hus. Damen freser tre små grovhakkete løk en stund, så har hun i en spiseskje hakket ingefær og 500 g grovhakka gulrot. Det freser hun også litt, før hun heller på en liter hønsebuljong. Her er det sikkert ekstra godt med god kraft, men damen tenker at det funker med terning også. Hun lar det koke minst en halv time, gjerne lenger. Så siler hun av mesteparten av væsken, og bruker stavmikseren til å mose grønnsakene. Hun heller tilbake resten av krafta og saft fra en stor appelsin. Og vips, en deilig gulrotsuppe med smak av ingefær og appelsin, og en nydelig farge. Salt og pepper glemmer hun som vanlig, og må tilsette det etterpå.

Og damen tenker at det ikke alltid skal så mye til, i alle fall ikke for den som har en ingefær.
.

171109: Dame med alligator

.

-Jada, sier dagens dame, jeg vet at den blir stor, men det er en stund til. Foreløpig er han bare liten og søt, og deler bad med damen.

Hun lover at hun ikke skal sette ham fri om hun blir lei av ham, han er ikke akkurat komfortabel med klimaet, og ikke vil hun skremme nabolaget. Hun skal aldri spise ham, heller , selv om kjøttet visstnok smaker som kylling. Og hallo, hvis kjøttet smaker som kylling, er det vel enklere å spise en kylling? Hadde man sagt at det smakte som panda, for eksempel, eller snøleopard eller noe annet veldig utrydningstruet, hadde det vært greit, kanskje, men kylling?

Hun skal passe ham og gå tur med ham, og hvis hun skulle være så uheldig at han rømmer, er det bare for den som måtte møte ham å løpe i sikksakk. Han er riktignok rask, men særlig god til å skifte retning er han ikke. Det har han tilfelles med andre eksemplarer av hankjønn damen kjenner, uavhengig av art.
.

161109: Mye greier med hår

.


-Det er mye greier med hår, sier dagens dame, enten du er hund eller menneske. Hun har tatt konsekvensen av det, og klippet håret så kort at det bare er å riste det på plass. Noe mer gidder hun ikke å gjøre ut av det, håret hennes lever sitt eget liv uansett hva hun gjør, hun kan for eksempel ha sovehår selv om det er midt på dagen og det er lenge siden hun så en seng.

Og akkurat det samme er det med hunden hennes. Damen prøver å frisere pelsen, men like fullt stritter alle hårene til alle kanter. Og hun lurer på om hun skal ta en telefon til hundefrisøren og spørre om det lar seg gjøre å få nakenhundfrisyre på hunden, så kan hun barbere sitt eget hode, og ingen kan se at de har sovet lenge.
.

151109: Dame med bjelle

.


-Ja, jeg har influensa, roper damen, mens hun ringer med bjella si. I middelalderen måtte spedalske som skulle tigge rope uren, uren, og ringe med en bjelle når de møtte andre folk, heldigvis er det slutt på det, selv om det langt fra er slutt på lepra i verden.

Lepra går forresten under navnet Hansen's disease mange steder, etter den norske legen Hansen som først beskrev sykdommen. Den godeste Gerhard Henrik Armauer Hansen var forut for sin tid når det gjaldt medisinsk forskning, men ikke helt når det gjaldt etikk: Han ble dømt for å prøve å smitte en pasient med spedalskhet for å vise at sykdommen var smittsom. Dette har selvfølgelig ingen relevans til at dagens dame har influensa, denne strengt tatt unødvendige informasjonen henger nok mer sammen med at hun som tegner og skriver pleide å være lærer....

Dagens dame har ikke Hansens sykdom. Ikke som hun vet, i alle fall, men siden inkubasjonstiden kan være opp til 30 år, kan hun ikke være helt sikker. Hun er derimot helt sikker på at hun har influensa. Hva influensaen heter, vet hun ikke, og ikke bryr hun seg heller. Hun bryr seg om dyna si, vannglasset sitt og pillene sine. Og skulle noen komme for nærme, ringer hun med bjella si, og roper uren, uren.
.

141109: Med mus i huset

.


Dagens dame hører museskritt i veggene. En hel flokk, hører hun, kanskje en stor familie som drømmer om å snart få feire jul igjen. I damens hus.

Men det skal vi bli to om, tenker damen. I alle fall flere enn en. -I helgen, små mus, kan dere forberede dere på et siste måltid, og en siste sniff på dropspapiret, for på mandag blir det stirskjorte og havrelefse, og ingen flere godsaker fra damens kjøkken. Da blir det hverdag og saltpølse i fella. Sånn er det med den saken.
.
.

131109: Såpedame

.


Dagens dame er en ekte såpedame. Hver fredag lager hun såpe i den bittelille såpebutikken sin. Hun blander lut og fett, svinger tre ganger med tryllestaven og sier noen hemmelige ord, og vips: så blir det såpe. Ikke vips, forresten, for før det blir ordentlig såpe, må den tørke og modnes lenge, lenge. Men så: vips.

Ordene hun hvisker er ikke akkurat abrakadabra eller simsalabim. Det er mer av den litt grovere sorten, som ikke alltid bør gjengis. Men det kan fortelles at i alle fall tre av ordene begynner på f.

Damen koker og braser, og blander eteriske oljer til akkurat riktig sammensetning. I dag er det rose og kokos, kanskje. Og om hun skulle komme til å søle en dråpe eller to på huden, er det i alle fall lett å lukte seg fram til damen hele resten av helgen.
.

121109: For en blekere verden

.


Det er ikke det at dagens dame ikke liker farger. Hun gjør det. Men av og til blir de så sterke og det blir så mye av dem at det nesten går rundt i hodet hennes. Og hun tenker at kanskje det går an å gjøre kontrastene litt mindre? Kanskje rødt ikke trenger å være knall rødt hele tida, og at det blå ikke trenger å være så innmari mørkeblått? Ikke hele tida, i alle fall.

-Nei, sier dagens dame, i dag legger vi bort fargene, vi demper dem litt, bleker dem med klor, kanskje. Så har vi en hviledag, en avdempa pastelldag, bare for å få en pause. Så kan vi heller ta fargene på oss til helga igjen...

Og selvfølgelig, dagens dame anbefaler ikke å bleke fargene med klor til hverdagsbruk, bare en veldig sjelden gang i blant. Hun er jo ikke et miljøsvin, heller....
.

111109: Dame med kenguru

Dagens dame bærer en kenguru. Det er ikke lett, det er omtrent like slitsomt som å feste en trøtt og sur treåring som ikke vil i barnehagen i barnesete i bilen. Og alle som har gjort det, skjønner hvor slitsomt kenguru-bæring er.

Dagens dame tenker at hun aldri mer skal skaffe seg et dyr fordi det er søtt og ser hyggelig ut. Søt og hyggelig er ikke alltid lurt når det kommer til det med dyr. -Glatt og treg er tingen, tenker hun, neste gang skal jeg ha en skilpadde, en som ikke er større enn at den kan puttes i lomma, og en som ikke har lomme selv.
.

101109: Med en fugl på armen

.


-Det er greit med en fugl på armen, sier dagens dame, så lenge den ikke har et langt spisst nebb og onde øyne, da er det ikke greit, ikke med en som ser ut som den bare ønsker å lage hull i kroppen din. Men en fugl, en som ser snill ut, det er greit, den kan til og med få noen rognebær, hvis den vil.

Det som ikke er greit, er å gå ut av huset og komme til en verden som er overtatt av fugler. Når alle små fugler på vei til syden finner ut at akkurat din hage er der de skal møtes før de flyr videre, og det summer av fuglelyder, og det flakser på alle kanter, katten er redd, og damen er redd, og til og med kråkene, som vanligvis er ganske tøffe, ser litt engstelige ut.

Og selv om de ikke har onde øyne og lange nebb, de som svirrer i lufta, er de skumle. Fordi de er mange, og fordi man jo har sett filmer med alt det skumle fugler kan gjøre.
Så dagens dame holder seg inne. Det er best sånn. Hun vil ikke vifte bort fugler bare for å komme seg over gårdsplassen. Hun venter. Hun venter til den kjempestore flokken letter for å fly til Roma eller hvor de nå skal. Hun går ikke ut før det bare er en igjen. Men den kan få sitte på armen...
.

091109: Dame med sparkel

.



Dagens dame glatter over. Hun er ikke aleine om det, det er mange damer som henne ute i verden. De glatter ikke bare over hull i veggen der de går rundt, de glatter over rynker i ansiktene, og tørker bort tårer før noen rekker å se at de er der.

-Alt er bra, sier dagens dame, ingen er slemme, ingen har problemer med spill, penger, alkohol, jobb, utdanning. Ingen har problemer med noe, ved den minste antydning til avvik er hun der, dagens dame, og glatter ut og forklarer.

Hun forklarer og forklarer, og tror at alt kan bortforklares bare man gjør det lenge nok, og man passer på å stå klar med sparkelen når ting begynner å slå sprekker. Vi andre vet at det finnes sprekker som ikke lar seg sparkle bort, og hull i veggen som ikke kan dekkes over med verken sparkelmasse eller ny tapet. Og vi håper at noen står klar til å ta i mot dagens dame når hun faller ned i et av de hullene i gulvet hun har forsøkt å dekke over.
.

081109: Dagens dame lager middag

.


Ja, det er altså ikke bare i dag dagens dame lager middag, hun gjør det ganske ofte, som alle andre voksne ansvarlige foreldre. Vanligvis lager hun middag på kjøkkenet sitt, men i dag lager hun middag på ikke-kjøkkenet.

Plutselig var det som pleide å være et kjøkken borte. Det skal selvfølgelig erstattes av et nytt, selv om tanken på å bo i et hus uten kjøkken nok kan friste av og til. Det er mye man kan slippe unna om man ikke har kjøkken. Lage mat, for eksempel....

Dagens dame koker og braser i det provisoriske kjøkkenet. Under litt primitive forhold, og i tussmørke, står hun der, over gryta med pinnekjøtt. Fordi det er farsdag. Fordi hun har mange å mate. Fordi hun er snill.
.

071109: I dag bærer damen ved

.


Dagens dame fryser. Dette er en dag for ullsokker, tenker hun, og flammer i ovnen og kanskje kakao i koppen. Hun bærer så mye ved inn i huset at hun kan være inne hele dagen om hun vil, uten å fryse.

Hun gleder seg til å tenne opp i ovnen, og høre knitringen fra vedkubbene. Det gjør katten også, den synes det er en dag ikke for ullsokker, men for å ligge under ovnen å gjøre ingenting, bortsett fra å strekke litt på kroppen av og til, hvis hun orker, og gidder.
.

061109: Fredagsdame

.


Det har vært en uke full av regnvær og mørke dager, og dagens dame tenker noen uker er det godt å bli ferdig med, og at dette var en sånn uke. Gangen har vært full av våte sko, sofaen har vært full av våt hund, og ingen av delene lukter spesielt godt.

I dag får de våte skoa stå i fred i gangen, hunden er nybada og pen, og det lille, pene glasset skal dagens dame fylle med noe hun synes både lukter og gjør godt for en dame som skal lene seg godt tilbake og kjenne at skuldrene senker seg flere hakk. Bare fordi det er fredag.
.

Damekalender 2010

.

Damene mine har blitt til en kaldender. Tolv stykker slo seg sammen og ble til en damekalender. Ikke en sånn damekalender som henger på bilverksteder, akkurat, mine damer er tekkelige og har høy moral. I alle fall når det passer dem.

Dette er damer som ikke har vært publisert på bloggen, med unntak av junidama. Da jeg begynte å tegne henne, fant jeg ingen baderingbilder i lekebutikkreklamene, så jeg gjorde et unntak der.

Jeg har gjort et annet unntak også, jeg har brukt et fotografi, et som ikke har vært trykket. Det er aprilbildet, der katten er min egen, høyst levende og private katt. De som har møtt katten min, forstår hvorfor hun er med i en damekalender, fru Pus, eller Droningkatten, som hun også lyder, i den grad hun lyder noe navn, insiterte. Når pus inisterer hopper jeg....

Bildet over er ikke en helt riktig gjengivelse, siden kalenderen er trykket på vaniljefarget 160 g papir. Hver side består av en damtegning, fortelling og månedskaldender. På prøvetrykkene brukte jeg plastspiral i innbindingen, nå bruker jeg metallspiral med kaldenderbøyle, sånn at arkene kan snus helt rundt, og den har kalenderbøyleoppheng. Den har stiv papp på baksiden, og plastbeskyttelse foran.

Dette var min lille egenreklame. Jeg hater egenreklame. Jeg hater det meste av reklame, hvis ikke jeg kan klippe i det. Jeg synes jeg har sagt mye om kalenderen nå, men send gjerne en mail hvis det er mer du vil vite. Og ja, den er jo selvfølgelig til salgs. Den koster 200 kroner. Det er ca 16.50 pr dame....
.
.

051109: Som vinteren på kjerringa

.


-Julekvelden har jeg kontroll på, sier dagens dame, den er jeg forberedt på når den kommer, ingen trenger å heise juleneket for at jeg skal skjønne at det er jul. Vinteren, derimot, den er det verre med. Hvert år blir hun like overraska over de første snøfnuggene i lufta, og over kulda som setter seg i veggene.

Dagens dame tar med seg saga si for å dele opp de siste trestammene som har ligget der glemt, eller fortrengt, og etter å ha delt dem, kløyver hun ved med den store, skumle øksa til hun er varm og svett. Det må til om man vil ha mulighet til å være varm og svett inne i damehuset når vinteren omringer det.

Og hun tenker at hun må finne fram pysjen sin, en varm pysj, en sånn som ser ut som den er laget for damer som bor i gamle, kalde hus. Så sitter hun der, i damehuset, med pysj under teppet, fyr i ovnen, og ser på vannblemmene i hendene, øksevannblemmene. Og tenker at noen ting er det verdt å få ei blemme for.
.

041109: Det er mørkt, og det regner

.


-Ok, vi har årstider i dette landet, sier dagens dame, og det innebærer at det er mørkt store deler av året, men må det absolutt regne samtidig? Dagens dame er lei av at det er mørkt når hun går på jobb, og mørkt når hun kommer hjem. Når det regner er hun ekstra lei, hun liker ikke at det både schvupper når hun går og er mørkt samtidig.

Men vi har årstider i dette landet her. Årstider som krever både paraply og lyspære. Og sko som tåler at det schvupper.
.

031109: Dame med blomkål

.

-Jeg velger meg blomkål, for den likner mest på en hjerne, sier dagens dame, når hun blir bedt om å velge sin favorittgrønnsak. Andre dager ville hun kanskje valgt hodekål, for den er så søt når hun tegner ansikt på den, men i dag velger hun blomkål.

Når hun står der med det kokte hodet foran seg, og lar kniven sagte gli inn, forestiller hun seg at hun er hjernekirurg, av den riktig onde sorten, en sånn som ikke brur seg om pasientene, men bare er opptatt av følelsen av kniv som møter hjerne.

-Uuups, dette gikk visst ikke så bra, sier damen til seg selv, etter en ganske klønete utført blomkål-lobotomi. Hun snur seg mot kålhodet med det søte fjeset og legger ansiktet i alvorlige folder: Vi gjorde det vi kunne, sier hun, men det gikk dessverre galt, og han må tilbringe resten av dagen som grønnsak.
.

021109: Dame med tau

.


Det er viktig å ha et godt tau, tenker dagens dame, minst like viktig som å ha et jernrør. Eller, kanskje det er enda viktigere å ha et tau. Hun går der og bærer på den alt for stor taukveilen sin.

For eksempel er det viktig hvis man skal redde noen, at man har et tau, sånn at man kan kaste det ut til den som holder på å drukne. Det er viktig å ha tau, sånn at man kan hale i land på det ene og det andre, ikke bare de som drukner, det er mye annet man kan hale i land, en seier i ny og ne, for eksempel.

Og med et tau kan man tjore noen eller noe fast - det er ikke alt eller alle som bør gå løs hele tida, da kan tauet kommet godt til nytte. Og man kan bruke det til å binde sammen ting som trenger litt hjelp til å holde sammen. Det kan være en god ting, tenker dagens dame. Eller en dårlig.

Om hun skal binde eller ikke i dag, det vites ikke. Men bære rundt på tauet sitt, det gjør hun. En vet nemlig aldri når en får bruk for et godt tau. Og finner hun ikke annen nytte i det, kan hun i det minste hoppe tau for å få tida til å gå....
.

011109: Dagens dame mater fugler

.


-Det er november, tenker dagens dame, og selv om det ikke ser sånn ut alle steder, er det vinter. Dagens dame tenker at det er viktig å tenke på de som er mindre enn oss selv, småfuglene for eksempel, de er små, og de er sultne.

Dagens dame bor i et hus der det alltid er rester av brød, og det kan hun godt dele med småfuglene. I tillegg propper hun dem med nøtter, meiseboller og fett - så mye fett at hadde det vært et menneske hun hadde satt på den dietten, ville blodårene vridd seg av angst. Småfuglene trenger fettet - de som bruker dagen på å fly eller å sitte i et tre og skjelve, trenger alt det fettet de kan få.

Noen, de aller mest ivrige utemenneskene vil kanskje si det samme til fuglene som de gjerne sier ved en hver anledning til de av oss som gjerne tilbringer vinteren under et teppe: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige fjær.

Det er småfuglene uenige i. Dagens dame også.
.