Dagens dame bærer en isbjørn. Det synes hun flere burde gjøre. Nå er isbjørner tunge saker, en voksen hannbjørn veier vanligvis mellom 300 og 800 kilo, så damen skjønner jo at ikke alle kan bære isbjørner sånn helt konkret, men alle kan være med på å bære ansvaret for isbjørnene. Og når man bærer sammen, blir ting lettere også, i alle fall hvis de som bærer også går i samme retning. Gjør de ikke det, tror damen det blir enda verre å være isbjørn, og det vil hun ikke.
Isen i Arktis smelter, og den gjør det fort. Det er dumt for alt som lever, og ekstra dumt for de som har is i navnet sitt. Og det er flere grunner til at det er litt leit å være isbjørn om dagen - isbjørnen er på toppen av næringskjeden, og er derfor veldig utsatt for miljøgifter. Vi blir hva vi spiser, og for isbjørnens del betyr det at alle utslipp i områdene den lever i til slutt havner inne i den. Det finnes ingen hjelpetiltak for isbjørn som er ufrivillig barnløse på grunn av hormonforstyrrelser, ikke trygdeytelser for syke isbjørner heller.
Derfor, tenker damen, må vi bære isbjørnene. Sammen. Alle sammen. Sånn at de kan fortsette å være levende, ute i den virkelige verden, og sånn at vi som lever nå slipper å stå i en dyrepark om noen år og peke på den aller siste gjenlevende og ensomme isbjørnen.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar