-Julekvelden har jeg kontroll på, sier dagens dame, den er jeg forberedt på når den kommer, ingen trenger å heise juleneket for at jeg skal skjønne at det er jul. Vinteren, derimot, den er det verre med. Hvert år blir hun like overraska over de første snøfnuggene i lufta, og over kulda som setter seg i veggene.
Dagens dame tar med seg saga si for å dele opp de siste trestammene som har ligget der glemt, eller fortrengt, og etter å ha delt dem, kløyver hun ved med den store, skumle øksa til hun er varm og svett. Det må til om man vil ha mulighet til å være varm og svett inne i damehuset når vinteren omringer det.
Og hun tenker at hun må finne fram pysjen sin, en varm pysj, en sånn som ser ut som den er laget for damer som bor i gamle, kalde hus. Så sitter hun der, i damehuset, med pysj under teppet, fyr i ovnen, og ser på vannblemmene i hendene, øksevannblemmene. Og tenker at noen ting er det verdt å få ei blemme for.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar