.
- Dette er jeg skikkelig dårlig til, sier dagens dame. Hun står rett opp og ned med et glass i den ene hånda, og en veske i den andre.
Vanligvis har dama veske som kan henges over skuldra, eller hun henger den et annet sted, på en knagg, for eksempel, eller over en stolrygg. Men der hun er nå, er det verken stolrygger eller knagger. Ikke har veska skulderstropp, heller.
Ikke er hun så veldig god til å stå stille med et glass i hånda, heller. Hvis hun ikke drikker rett fra flaske, setter hun gjerne glasset i en vinduskarm, på en stol, eller rett på gulvet. Ok, det er både stol og vinduskarm i rommet, men alle står pent med glassene sine i hånda, så damen prøver å se litt ryddig ut, hun også.
Hun vet at det er et spørsmål om tid. Hun har aldri vært god til å stå stille særlig lenge. Ikke er hun spesielt god til småprat, heller. Storprat, der i mot, det kan hun. Hun kan snakke høyt og lenge om økologisk mat, om begravelsesritualer, om skole og om religion. Og når hun snakker gjør hun det med hele seg.
Hun står der, ryddig og stille, og vet at det er et spørsmål om tid. Hun vet at hun kommer til å være høylydt, og hun vet at hun kommer til å gestikulere ivrig med armene.
Hun håper bare at hun klarer å få satt fra seg glasset først...
.