011114: Dagens dame ser på tida som går

.

- Altså, noen vil alltid si at tida ikke går, men at den kommer. Som vanlig er ikke jeg nødvendigvis enig i sånne ting som det, sier dagens dame.

Og hallo, alle skjønner at tida har små bein som den går på. Først i damelivet, da damen var liten, var tida liten også. I alle fall gikk den ikke så fort. Så ble flinkere til å gå, og gikk raskere og raskere. Nå er det nesten som om tida løper bortover på de små beina sine. Fort, fort, sånn at damen tenker at snart blir tida mye flinkere til å gå enn det hun er. Og damen tenker at sånn er det sikkert å bli gammel. Tida går fortere og fortere, mens damene henger igjen, langt etter, og roper på tida og ber den vente. Men den venter ikke. Tida har bare bein å gå på, ikke ører å høre med.

- Akkurat nå holder tida og jeg følge, heldigvis, sier damen,
- Men jeg aner at den snart kommer til å få et forsprang. Nå er det f.eks. allerede november, og hvor har dette året blitt av, liksom?

Damen henger på så godt hun kan. Og inn i november går de, både tida og hun selv.
.