140115: Dame med kopper

.

- Det er ikke det at jeg ikke vet hvor skapet skal stå. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal få plass til alt i det, sier dagens dame.

Hun bærer rundt på noen kopper, hjemløse kopper, som søker asyl i det ene skapet etter det andre uten å få varig opphold noe sted.

- Mulig de må ut av huset, sier damen,
- Når jeg en gang blir lei av å bære rundt på dem. Og hallo, hvor mange kopper trenger man egentlig i en helt vanlig familie?

Men koppenes skjebne blir ikke avgjort i dag. Enda en gang skal de bære til et nytt skap med en ledig hylle. Og forhåpentligvis finner de et permanent sted å være denne gangen.
.

130115: Dame med paprika

.

- Puuh, sier dagens dame,
- Endelig er kjøleskap og fryseboks tomme for julemat. Ikke en eneste liten syltebit er tilbake.

Damen er klar for mer fargerik mat. Hun har ingenting i mot verken kålrot eller kål, men nå vil hun ha paprika og squash.

- Og auberginer, sier damen,
- Jeg vil ha auberginer og løk. Masseløk.

Og nei, hun koker riktignok ikke suppe på en spiker, men å lage en gryte på en paprika er ikke å forakte, det heller.
.

120115: Dagens dame bærer ved

.

- Når jeg kikker ut vinduet, ser det ikke akkurat ut som vinter, sier dagens dame,
- Men det kjennes ut som vinter, i alle fall.

Hun hutrer litt der hun sitter, usikker på om hun skal gidde å gå ut og hente ved. Det er jo ikke sååå kaldt, akkurat, og det ser ikke ut som vinter der ute.

Så gir hun seg, og henter ved, likevel.

- For det kjennes ut som vinter. Og jeg vil ha bål inne, sier damen.

Hun vil høre at det spraker i ovnen, og hun vil sitte under teppet sitt og drikke te og drømme om sommer. For selv om det ikke ser ut som vinter der ute, er det det likevel. I alle fall nok til at damen har noe å drømme seg bort fra...
.

110115: Dagens dame sier hva hun vil

.

- Jeg er skikkelig glad for at jeg kan si hva jeg vil, sier damen.

Hun tenker på ytringsfriheten, selvfølgelig, og hvordan den og andre friheter på mange måter har blitt tatt som en selvfølge i hennes lille verden.

- Det er ingen selvfølge, det har vi blitt sørgelig minnet på i det siste, fortsetter hun. Så tenker hun at vi egentlig blir minnet på det ganske ofte. Journalister og andre som taler mot ulike former for makt og autoritet blir truet og drept mange steder i verden. Det er bare det at akkurat nå ble det så nært.

- Jeg er glad for at vi står sammen og verner om ytringsfriheten. Det er viktig, sier damen,
- Så viktig at jeg håper vi minner hverandre på det i morgen og dagen etter det, også. Og at vi husker på at ytringsfriheten er noe vi må verne også når ytringene krenker oss selv og våre verdier.

Og hun tenker at akkurat det er vanskelig med alle disse frihetene, at det ikke bare gjelder oss selv, men de andre også, de som sier ting vi synes er gammeldags eller dumt. Og hun tenker at jammen er det viktig å bli minnet om akkurat det, at ytringsfrihet handler om å verne om verden sånn at de andre kan fortelle oss hvor feil de synes vi tar.
.

100115: Med nissen på lasset

.

- Herregud, sier damen,
- Akkurat når du tror at hele jula er rydda bort, oppdager du at det står en ensom nisse og glor på deg.

Dagens dame har selskap av en nisse.

- Eller, det er jeg som oppdager det, alle andre der ute har sikkert fjerna alle julespor for lengst, fortsetter damen.

Og med en gjenglemt juleøl skåler hun med en gjenglemt nisse, og satser på at hun har rett denne gangen, når hun slår fast at hos henne, der er jula definitivt over.
.

090115: Glemsk dame med julestrømpe

.

- Du vet at du definitivt er voksen når du kommer et stykke ut i januar og oppdager at du har glemt å spise godteriet du fikk i julestrømpa, sier dagens dame.

Hun står der med en strømpe full av sjokolade og nøtter, og tenker at det er helt feil og sikkert strengt forbudt å sitte i sofaen og spise godteri fra en sokk så langt inn i det nye året.

- Heldigvis har ikke julepolitiet oppdaget det, eller ryddepolitiet, sier damen.

Hun skynder seg å spise godteriet sitt, mens hun diskret skyver en gjenglemt nisse godt inn bak gardina.
.

080115: Dagens dame trøstebaker

.

- Noen ganger er det ikke annet å gjøre enn å bake, sier dagens dame.

Hun er ikke akkurat den som pleier å melde seg frivillig til kjøkkentjeneste, men i dag er hun der av egen vilje. Hun tenker at noen ganger, når verden ser svart ut og livet er skummelt og alvorlig, er det å bake en god ting.

- Altså, man trenger ikke å bake. Men det hjelper å bruke hendene til å røre sammen ting. Men hallo, man kan lage grønnsakssuppe i stedet. Det er fint å skjære ting i små biter, også, fortsetter hun.

Så tenker hun at det fineste med å trøstebake er å trøstespise etterpå. Sammen med en venn eller en man ikke kjenner så godt som kanskje kan bli en venn.

- Verden blir snillere og mindre skummel om man tar seg ei bolle. I alle fall hvis man har noen å snakke med samtidig, avslutter hun.
.