241014: Dame med traner av papir

.


Det er FN-dag. Da dagens dame var jente som gikk på barneskolen, markerte de ofte FN-dagen med salg av ting de hadde laget på skolen, serviettringer av bast, strikka ugler og smørefjøler der det sto brent inn "Smør her - ikke skjær". At uglene var litt alternative i formen, at dorullkjernen var synlig gjennom bastviklingen på serviettringene og at man kunne på flis om man løfta på fjøla, gjorde ikke så mye. Det var tanken som var viktig, og pengene man samlet inn til de fattige i Afrika. På FN-dagen sang de "Noen barn er brune som et nystekt brød", og de sang om hottentotten Hoa.

Noen ganger bakte de proteinkjeks, også i forbindelse med FN-dagen. Da syntes de ekstra synd på barna i Afrika, som både var fattige og måtte spise de vonde kjeksene. Jeg vet ikke hvordan de markerer FN-dagen på skolene nå, om de i det hele tatt gjør det, men dagens dame gjør det i alle fall. Hun baker ikke, hun bretter. Hun lager origami-traner, for det synes hun passer godt på en sånn dag. Forresten er det ikke bare origami hun driver med, men kirigami - hun bretter figurer. Dagens dame er inspirert av fortellingen om , her hentet fra wikipedia:

Det finst ein japansk legende som seier at viss ein bretter tusen traner skal ein kunne få ynskje seg kva som helst.

Origamitranen, orizuru(折鶴) vart eit fredsysmbol, både grunna legenden og grunna den unge jenta Sadako Sasaki, som vart utsatt for stråling frå Hiroshimabomben då ho var spedbarn. Som tolvåring med dødeleg leukemi fekk ho høyre om legenden om orizurutranene, og ho byrja brette tusen tranar, slik at ho kunne verte frisk. Ho døydde etter å ha bretta 644, og klassekameratane bretta dei resterande 454 tranene, og Sadako vart gravlagd med ein krans med tusen orizuruar (senbazuru på japansk). Klassekameratane og venene hennar bygde ein statue i granitt i Fredsparken i Hiroshima. Han syner Sadako som ein ung jente som står med armane slått ut, og med ei trane i handa. Kvart år leggjast tusenvis av senbazuruar på statuen.

FN-dagen er ikke en dag som har en fastlagt markering, ikke i Norge.
I Sverige, Finland og Danmark er den flaggdag. Dagens dame heiser ikke flagget, men en liten trane eller to sender hun til værs, i anledning dagen.


Denne dama er gjenbruk fra 24.10. 2009.
.

231014: Dame med rød telefon

.

.


Hun har litt å ordne med, dagens dame. Nå er ikke det så uvanlig, akkurat, at damer ordner ting. Når dagens dame skal ordne, bruker hun telefonen mye. Når hun virkelig skal ha orden i sakene, bruker hun den røde telefonen, den som sitter fast i veggen, den som bare er mobil på den måten at den kan bæres.

Når hun bruker telefonen som sitter fast, sitter damen ned. Hun organiserer bedre når hun ikke går rundt og gjør andre ting samtidig. Dagens dame tenker at hun jammen skal bruke den røde telefonen litt oftere, den som sitter fast, og som man nesten glemmer at finnes, fordi man blir så vant til at telefon er noe som ligger i lomma. Eller på nattbordet. Eller hvor man nå måtte befinnne seg.

Det er godt med ting som sitter fast av og til, tenker damen, bare det ikke sitter så fast at det ikke er til å rikke. Som for eksempel enkelte politikere. Men så er de heller ikke mobile på den måten at de lett kan bæres.....

 

Denne dama er gjenbruk fra 17. 10. 2009.

.

221014: Rosa dame i oktober

.


Dagens dame har på seg en rosa sløyfe. Det er mange damer som har en rosa sløyfe festa til kroppen i oktober. Det er mange damer som har det ellers i året også. Som så mange andre ting som er rosa og festes til damer, kommer også den rosa sløyfa fra Amerika, men dette er en god rosa ting, og ikke jålete og overflatisk i det hele tatt. Aksjonens mål er å spre kunnskap om brystkreft og å samle inn penger til brystkreftforskning.

Norge har hatt rosa sløyfe-aksjoner i mange år. Hvert år rammes 3000 norske kvinner av brystkreft, og dagens dame synes det er et viktig fokus Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererete setter på saken. Hun oppforderer alle damer og menn til å være litt rosa i oktober.

Og det er slettes ikke nødvendig å markere så stort som dagens dame - en liten sløyfe er minst like fin som en stor.

Denne dama er gjenbruk fra 21.10. 2009.
.

211014: Dame med jordskokk

.



Den som har jordskokk i hagen, er heldig. Denne grønnsaken kan høstes helt fram til man ikke klarer å grave lenger, eller ikke gidder mer. Og den klarer seg selv, høy og flott med gule blomster over jorda, og med spiselige knoller under jorda.

Dagens dame skal woke jordskokken sin sammen med andre grønnsaker. Hun synes den på en måte kan minne litt om vannkastanjer, men aller mest minner den om seg selv. En annen dag kanskje hun skal lage suppe av den. Eller mos. Eller fløtegratinere den. Akkurat som poteta vokser den under jorda, og akkurat som poteta har den mange bruksomsråder. Sånn sett likner på hverandre, både damen, poteta og jordskokken. Bortsett fra at damen har det best over bakken.

(Denne dama er gjenbruk fra 22.10.2009)
.

201014: Dagens dame møter en ny uke

.

- Det er mørkt ute, og mandagene kommer alt for brått på, klager dagens dame.

Bortsett fra at det er mørkt, og at uka begynner brått, kunne damen klaga på været, på TV-programmene, på bensinprisene og på utvalget i butikkene. Hun kunne klaget på mye mer, også, nesten hva som helst, faktisk.

Men det gidder hun ikke. Når hun tenker seg om, gidder hun ikke å klage på at det er mørkt ute, heller, eller at uka kommer brått. Det er nemlig ikke verre enn at det lar seg løse med en kopp kaffe to kopper kaffe. Og noe mykt å klemme på.
.

191014: Dagens dame tenker på vann

.

- I dag tenker jeg på vann, sier dagens dame.

Hun tenker på hvor viktig det er med rent vann, og hvordan vi som bor i Norge tar det som en selvfølge at vi kan drikke godt og rent vann rett fra springen.
Videre tenker hun at vi er heldige, vi har vann vi kan vaske oss i, så mye av det har vi at vi ikke tenker på å spare på det, en gang.

Så tenker hun på alle dem som må gå langt, langt, for å hente  drikkevann. Og hun tenker på hvordan vannet både er livsviktig og livreddende og samtidig kan være med på å spre sykdommer om det ikke er rent.

Og hun tenker at i dag kan hun gjøre en forskjell. Hun kan åpne døra når bøssebærerne kommer, og hun kan være med på å gi vann til verden. Hun har kontantene på plass, hvis ikke hadde hun måttet oppsøkt en minibank, for når de flinke frivillige bøssebærerne banker på, skal de møtes både med smil og penger.

Hun oppfordrer alle andre damer, og menn, til å gjøre det samme.

- Og hallo, hvis du ikke støtter TV-aksjonen, kan du være hyggelig når du sier nei. Du trenger ikke å smelle døra i ansiktet på noen, eller lire av deg noe gørr. Hold det inni deg, og vis folkeskikk, formaner damen.

 Så skjenker hun seg et stort glass vann, rett fra springen, mens hun venter på at noen skal ringe på døra.
.

181014: Dagens dame klør

.

- Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en stor klo, sier dagens dame,
- Det hadde vært praktisk på mer enn en måte.

For eksempel kunne hun brukt kloa til å plukke søppel med, det er bedre med klo enn hender, tenker hun, i alle fall om kloa har skall på, og om damen først hadde hatt en klo, skulle den selvfølgelig hatt skall på.

Så kunne hun brukt kloa til å vifte bort de som maser. Å vise kloa høres litt mindre uhøflig ut enn å vise fingeren, synes hun.

- Men aller mest skulle jeg brukt kloa til å klø meg på ryggen, sier damen,
- På de vanskelige stedene man nesten må rive av seg armen for å nå fram til.

Hun vrir seg litt mot stolen, så det er lett å se at hun kunne trengt den kloa akkurat i dette minutt.
Så smiler hun, og kommer på at hun har en mann, og det er minst like bra som klo...
.