301111: Dame med tau

.

 - Slapp av, sier dagens dame, jeg har ingen skumle intensjoner om å binde fast noe levende, det er ikke derfor jeg har tau.

Hun pleier ikke å binde fast verken folk eller dyr, ikke med vilje, i alle fall, og om hun skulle slumpe til å gjøre det, bruker hun i alle fall ikke tau. Da bruker hun usynlige lenker, så usynlige at hun ikke vet det sjøl.

- Og i så fall, sier damen, håper jeg at den jeg binder er voksen nok til å si fra, eller knurre, eller hva han eller hun gjør for å uttrykke misnøye. Jeg håper i alle fall ikke at dyret later som om det er ok å stå i bånd, for så å bite meg uten varsel.

Hun tenker litt på det med å løse og binde, før hun tar seg inn igjen, og husker hvorfor hun har tau.

- Det er jo blås-bort-dager, sier damen, det blåser fra alle kanter, både inne og ute, føles det som.

Så damen med tau går for å binde fast huset sitt. Prøve i alle fall, å hjelpe det til å stå i mot de verste vindkastene. Hun vet ikke om hun klarer å kjempe mot naturkreftene, men hun tenker at det i alle fall er verdt å forsøke.
.