.
- Jeg synes fugleforeldre burde ta litt mer ansvar, sier dagens dame.
Nå vet hun at det å være fugleforeldre er en stor jobb, hun har sett dem, der de flyr fram og tilbake med mat til skrikende bebifugler. Hun skjønner at de har mye å gjøre, sånn er det å være småbarnsforeldre, enten man er fugl eller folk.
- Men hallo, sier hun, de trenger jo ikke akkurat å bygge reir på farlige steder. Sånn som på tak, for eksempel. Og hvis de gjør det, må de passe bedre på ungene sine.
Damen har en fugleunge i hånda. En av de modige, en som ville utforske verden før han egentlig var klar. Han trodde han kunne fly, men gikk rett i bakken.
Damen bærer forsiktig, og hun kjenner det bankende hjertet inne i den lille kroppen.
Og siden vår dame ikke finnes i virkeligheten, men bare er en tegning, går det bra til slutt. Ungen blir ikke spist av en sulten katt, ingen fortvilte fugleforeldre sirkler rundt og prøver å få den skrikende ungen hjem, den fryser ikke ihjel om natta.
Nei, vår fugleunge blir løftet tilbake til reiret av varsomme damehender, med en formaning om å ta vare på seg selv. Og vår fugleunge hører på, og neste gang han skal ut i verden kan han fly.... Helt av seg selv.
.
Bursdag
for 6 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar