De ligner hverandre, damen og det lille dyret hennes.
Med store øyne betrakter de verden rundt seg, ofte overrasket over hva de får se.
De er nabokjerringene som passer på. Av og til bryr de seg også, men ofte holder det at de stirrer. Det er en god måte å regulere atferd på. De snur seg ikke vekk. De stirrer, og varsler fare. Noen ganger stirrer de for moro skyld, også. Det er mye artig å se, både i dyreverdenen og menneskeverdenen.
Og der står de, hele dagen, nabokjerringene. Både den på to bein, og den på fire.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar