150713: Hvis dagene var frukt...

.

- OK, sier dagens dame,
- Hvis dagene var frukt, var min søndag jordbær.

Nå er vel strengt tatt ikke jordbæret en frukt, men ikke et bær heller. Jordbæret er så vidt damen husker en oppsvulmet blomsterbunn, med bittesmå frø som botanisk sett er nøtter. Men det er ikke det det handler om. Jordbæret kan være akkurat hva det vil, og hvis det hadde hatt sin egen dag, burde det i følge damen vært søndag.

- En søt frukt på søndag, en man kan spise som den er, eller ha litt fløte på. Det passer godt, sier damen.

Tirsdag tenker hun kan være en banan. (Og der kom vel bæret inn i uka). Bananen er kanskje kjedelig og trygg, men damen vet at hun blir mett av den, og den kan gjøre den lange ventetiden til middag til å holde ut.

Onsdag er eple. Et traust rødt eple, ikke et grønt og superfriskt. Og med torsdagen kommer pæra, fortsatt traust og kjent, en midt-på-treet frukt, akkurat som eplet.
- Passer godt midt i uka, sier damen,
- Sunt, men ikke akkurat overraskende.

Fredag er en fersken, en moden og saftig fersken. Damen vet at når hun setter tennene i den kan det lett gå galt, og saften kan sette merker det er vanskelig å få bort. Den saftige dunete frukten lover en god opplevelse, og passer når helgen skal komme.

- Lørdagen er noen ganger som en plomme, sier damen,
hun liker plommer. Men det hender hun glemmer dem, og alle vet hvordan det går med gamle plommer: De tørker inn og blir til svisker. Ikke at det er noe galt med svisker, men det er litt feil med en tørka frukt når man ønsker seg noe med litt saft i.

Og søndagen, søndagen er et jordbær.

- I dag er det mandag, en sitrondag, sier damen.

Damen er ikke så glad i mandager, men akkurat som med sitroner vet hun at også mandager er med på å sette smak på uka. Og at etter den sure mandagen, kommer den trauste banandagen...
.