220714: Dame med roseblad

.

- Jeg er ikke en sånn dame som tenner liksom-lys for alt og alle i hele verden, for så å dele det på sosiale medier, sier dagens dame.
Det er sjelden hun tenner virkelige lys, også. Litt fordi hun glemmer det, men mest fordi de ofte får henne til å nyse.

Men i dag tenner hun lys. Ikke mange, og ikke liksom-lys på Facebook.
Hun tenner et enslig lite flytelys, og lar det seile rundt i en liten skål, sammen med roseblader som valgte akkurat i dag til å falle på bakken.

- Jeg tenner lyset for å tenke litt, dette er en dag for ettertanke, sier damen.

Hun tenker på årene som har gått siden det fryktelige skjedde på Utøya. Hun tenker på foreldrene som sendte barna sine på sommerleir, det tryggeste man kunne gjøre i hele verden, og som satt igjen med de tomme senger. Hun tenker på de tomme skolepultene, og alle som mistet noen de kjente.

Hun tenker på tiden som har gått, og sårene som ikke blør mer, men som har fått skorpe på, eller blitt til arr. Hun tenker at ingenting blir som før. Ikke for foreldre, venner eller søsken. Eller for damer som bekymrer seg over hvordan hat kan vokse seg stort og farlig og stoppe andres liv.

Hun tenker på alt som skulle bli, som ikke ble. Og hun tenker at verden er litt som en bolle med flytelys og roseblader. Skjørt, vakkert og farlig på en gang.
.