160315: Dagens dame bærer sorg

.

- Ordene mine er borte, sier dagens dame,
- Det er bare stillhet her.

Hun er trist. Så uendelig trist.
Hun tenker på hun som er borte, som gikk sin vei midt i livet. Fra livet.

Hun tenker på alle de rare samtalene de hadde, hun og venninnen.

- Det var nesten som et bryllup når vi møttes, med noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått, så blått at det noen ganger var svart, sier damen.

De snakket mye om hva som sto i avisa, men enda mer om hva som kunne ha stått der, om de hadde fått bestemme. Av og til snakket de om bøker og musikk. Og de reddet verden i samtalene sine, samtidig som de prøvde å redde seg selv.

- Hvem skal jeg snakke med om TV-serier nå?, spør damen. Hun spør ut i lufta, for ingen er det og kan svare.

De satt på venninnens veranda, og mer enn en gang var damen kvalm når hun gikk derfra. Ikke av noe de hadde pratet om, men av all kaffen som gikk med. Hun var hes, også, etter å ha røkt med begge henda. Under øynene hadde hun kanskje spor av tårer, om de hadde snakket om noe trist. Hun hadde alltid vondt i lattermusklene, for latteren satt løst, uansett hvordan verden så ut ellers.

Nå er det stille. Damen kan ikke forstå at hun har snakket med venninnen for siste gang, uten at hun visste det.

- Vi er ikke ferdig snakka. Du er ikke ferdig snakka. Du hadde så mye viktig og klokt å si, sier damen. Ut i lufta, for hun hun skulle fortalt det til, er ikke der. Aldri mer skal hun være i verden. Ikke i virkeligheten, i alle fall.

Men i tankene har hun en plass, venninnen. Hun var en som satte spor etter seg. Hun var ikke opptatt av å gå i de ferdig opptråkkete løypene. Ikke hvis det fantes en vei hun mente det var mer riktig å gå.

- Jeg er tom for ord, sier damen,
- Verden har blitt et tyngre sted å være. Jeg kan ikke fatte at hun ikke er her mer. At jeg aldri mer skal lufte tanker og ideer med henne, eller snakke om TV-serier og bøker. Den er så tung, så tung å bære, denne sorgen.

Og akkurat nå er bare stillheten tilbake.


(Vanligvis er ikke mine damer virkelige. Denne er det. Jeg er ikke en som deler hjerter på Facebook. Jeg lager heller små fortellinger, men det er vanskelig å finne ordene jeg trenger. Jeg tenker på venninnen, hun som syntes det var morsomt å være modell for dagens dame flere år tilbake, den gangen som dame med integritet. Aldri hadde jeg trodd hun skulle komme tilbake i damebloggen på denne måten.)
.