.
Bevæpna med saks går dagens dame ut i hagen. Hun skal ikke klippe gress eller blomster, hun skal klippe snegler.
Dagens dame pleide å være en fredelig dame som mente at det var plass
til alle i hennes hage. Om rådyrene spiste tulipaner eller grevlingen
gravde i plenen, gjorde ikke det noe for damen, hun pleide å like
mangfold.
Det var før iberiasneglen. Plutselig kom de og invaderte dagens dame, og
det var ikke akkurat det damen mente med mangfold, at noen kom i
uhorvelige mengder.
Først prøvde hun å bære dem ut av hagen sin, og snu dem en annen vei -
bak damens hage har sneglene en hel skog å ta av, men vil de være der?
Så kjeftet hun. Det er mye stemme i damen, men sneglene ser ikke ut til å
ha noe særlig til ører, så det hjalp ikke. Det hjalp ikke å gråte,
heller.
Hun har prøvd mange gode råd. Hun har saltet, skåldet og spiddet. For
lenge siden klippet hun også en snegle i to, da hun hørte at det var det
beste, men ble kvalm da hun så hvor mye sneglemasse et snegleskinn
inneholdt. Nå ha hun kommet over kvalmen.
Damen skal ut å klippe snegler. Om det tyter sneglestoff ut i store
mengder, er det helt greit. Sneglene er nemlig så ekle at de spiser
gugget som kommer ut av slektningene sine, så da kan bare damen oppsøke
matplassen igjen å klippe enda flere i to.
Og om hun skulle bli kvalm, gjør ikke det noe. De ekle sneglene spiser sikkert damespy også....
Gjenbruk fra 13.7.2010
.
Bursdag
for 6 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar