061110: Dame med fruktfluefanger

.

- Jada, jada, sier dagens dame, dyret mitt er kanskje bittelitt grann ekkelt, og bittelittegrann ulvolig. Hun bærer på en liten øgle. Den ligner litt på en dinosaur, eller drake, og av og til setter damen den ned sammen med legofigurer, bare for å ha litt jurassic park stemning. Selv er hun er kjempe.

Dinosauren er et nyttedyr, det er derfor damen har den. Etter at den flyttet inn i huset hennes, er det slutt på fruktfluene. Og andre fluer. Og edderkopper. Ja, ikke et eneste sølvkre er å se, ikke en gang når man slår på lyset fort på badet.

Så får det heller være at det ikke er lov. Det er kanskje ikke den verste loven å bryte, tenker damen, der hun bærer rundt på det litt ekle, men veldig nyttige dyret sitt.

(Og til de som måtte tro at damen er med øgla er meg: nei, ingen øgle kommer inn i mitt hus. I så fall må den være utstoppa. Det kan alle elevene som var der da vi hadde besøk av en iguan i klasserommet skrive under på).
.

051110: Kattematdame

.

- Nei, sier dagens dame, jeg spiser ikke kattemat, det er ikke derfor jeg er kattematdame i dag. I dag er hun kattematdame fordi hun har med seg en matboks med mat til kattene sine.

Det som er i den matboksen, minner ikke det minste om det som befinner seg i bokser med kjøpekattemat. At noe av det som befinner seg i kjøpematboksene noen gang har vært levende, finner damen vanskelig å tro. Det er i alle fall ikke noe i verken lukt eller utseende som minner om det som står på boksen.

Hver gang damen åpner en boks med kattemat, er hun kjempeglad for at hun ikke jobber på kattematfabrikk. Hun ser for seg damer med hetter på hodet som maler opp ubestemmelige saker og putter dem i boks, mens Patti Smith synger "Piss Factory" i bakgrunnen.

Derfor, altså - damens katter får matboks. Oppi der ligger det ekte fisk, som der ut som fisk og lukter fisk. Og i bakgrunnen synger Lou Reed "Perfect Day"...
.

Damekalender 2011

.

Puh! Det satt langt inne, å bli ferdig med neste års damekalender, men endelig er den ferdig. To ganger før har jeg trodd den var ferdig. Aller først da jeg endelig hadde funnet fargen. Lilla skulle den bli, lys, lys lilla. Så ombestemte jeg meg. Nå har jeg 15 eksemplarer av en lys lilla kalender, som er den litt mer kuriøse varianten.

For damekalenderen til neste år er grå. Veldig lys grå, bare litt farge er det, men nok til at damene kommer veldig godt fram. Da det var valgt, trodde jeg at nå var jeg ferdig. Helt til jeg kom på at jeg ikke hadde lest korrektur på selve kaldenderskjemaet, bare overlatt utformingen til en mann. Så nå har jeg 15 lilla kalendere som må retes opp her og der, og 15 grå som også må rettes litt opp i. Siden jeg egentlig er lærer, tar jeg bare en rød penn og skribler i vei.... Nei, jeg gjør ikke det. Men det bryter med mitt syn på miljøet å kaste dem, så jeg retter dem. Diskret, riktignok, men det vil nok synes. Og sånn er det med ting laget av mennesker - det skjer feil.

Men nå, nå har jeg lest korrektur her og der. Det som måtte være av skrivefeil skal jeg late som om jeg ikke ser. For den er ferdig. 12 damer, så like, men likevel forskjellige, er samla. Her er hun som reiser fra vinteren, hun som priser våren med å drikke øl, den engstelige som alltid garderer seg og hun som tror det er lenge til jul selv om det er november. Og jammen har jeg blitt litt glad i dem i år også, selv om det nok satt langt inne.

Og ja, kaldenderen er som sagt grå, ikke hvit som på bildet her.Kalenderen koster 200 kroner, pluss eventuell porto. Det vil si at prisen er ca 16,50 pr dame, akkurat som i fjor.
Den kan bestilles direkte fra meg på mail, monstermor(krøllalfa)hotmail.com.
.
.

041110: Strikking i november

.

Det er november, måneden da dagens dame tar fram strikketøyet og fortsatt tror det er lenge til jul. Hun er optimist, og håper at hun skal rekke å lage julegavene selv, for det er jo så lenge til jul.

Hvert år glemmer damen at november har sin egen hastighet - regnværet og høststormene varer lenge, samtidig som den tida damen skal bruke på prosjekter går så innmari fort.

Man skulle tro at damen visste at når jula nærmer seg, står hun der og pakker inn de kjøpte julegavene, mens strikkeprosjektene ligger halvferdige og venter på å bli resirkulert til noe annet enn seg selv i januar. Man skulle tro at hun husket at det alltid er kjedelig og går sakte å strikke sokk nummer to.

Men i november er damen optimist. Og på en måte koser hun seg med de umulige prosjektene. Og langt inne, nesten helt innerst, vet hun at det ikke blir strikkegaver i år heller. Og det er helt greit. For i november er damen optimist, og håpet er viktigere enn resultatet.
.

031110: Dame med oter

.

- Hva man bruker en oter til? Bærer den, selvfølgelig, sier dagens dame. Alle ting trenger ikke å være til noe. Det trenger ikke å være sånn at vi alltid har lyst til å spise dyret vi bærer på, eller flå det for å ta skinnet. Noen ganger er det nok å bære.

Akkurat som med folk. Noen ganger er folk rundt oss ikke til noen ting. De bare er der. Og kanskje trenger de noe annet enn at vi er ute etter å finne hvilken nytte de gjør. Kanskje er de ikke til åpenbar nytte akkurat den dagen. Kanskje de bare er der for at vi skal bære dem, og kjenne at det er slitsomt å bære rundt på andre. Men vi gjør det likevel. Fordi vi er folk, og fordi vi bryr oss. Og alle som får oss til å bære og kjenne at vi fortsatt er medmennesker dypt inne, er viktige og til nytte. De gjør at vi kjenner at vi lever og er sterke. Og de viser at vi fortsatt har verdigheten i behold....
.

021110: Musefangerdame

.

- Herregud, sier dagens dame, her bærer man kattemat hjem fra butikken, til to utakknemlige beist som ikke en gang gidder å fange mus til takk. Det vil si, mus fanger de, men ikke inne. Inne ligger de foran ovnen og sover, når de da ikke spiser maten damen har kjøpt til dem.

Like sikkert som at løvet faller fra trærne, er det at minst en musefamilie trekker inn i damens hus i november. Og her snakker vi ikke kjernefamilie, her er det dine barn, mine barn og våre barn, og slektsbånd som går på kryss og tvers. Damen er sikker på at noen er både bestemor, tante og kusine til de samme individene.

Like sikkert som at løvet faller fra trærne, er det at kattene går inn i en dvaleliknende tilstand, der spising og soving er de viktigste aktivitetene. Jakt ser ut til å være en uteaktivitet som fortrinnsvis bedrives om sommeren.

Eller kanskje de bare er forvirra, kattene, etter å ha levd med gnagere av ulik art som har vært en slags familiemedlemmer, med egne bur og egne hjul å løpe i.

I alle fall, hvis damen skal bli kvitt musene, må hun fange dem selv. De som kommer i kjøkkenskuffen for å hente saltpølse, blir møtt av den skumle fella, mens de som løper i vegger og tak får være i fred. Damen skal i alle fall ikke inn i kriker og kroker i veggene. Og ingenting tyder på at kattene skal det heller....
.

011110: Dagens dame mater fuglene

.

- Det er november, sier dagens dame, og om jeg synes det er kaldt ute, er jeg i alle fall i den situasjonen at jeg kan velge om jeg vil være ute eller ikke. Jeg kan sitte under et teppe og lese bok om jeg vil, og jeg trenger i alle fall ikke å være ute om natta.

Dagens dame tenker på småfuglene. De kan ikke velge. Uansett vær- og føreforhold må de være ute. Og det at det sikkert er kjempegøy å kunne fly, oppveier ikke det at de må bruke så mye tid på å finne mat i kulda. Dagens dame tenker at det er på tide å starte småfuglmatingen. Mange er sikkert flinkere enn damen, og har startet for lenge siden. Selv synes hun deter greit å ha 1. november som startdato, da er det lett å huske på å kjøpe fuglefrø og meiseboller.

Og om ganske få dager kan både damen og katten hennes sitte og se ut vinduet på de som koser seg med fuglematen. Det får vinteren til å gå litt fortere, både for damer og vintertriste katter.
.