040514: Dame med øks

.

- Jeg skjønner hvorfor det heter tømmermenn, sier dagens dame,
- For inne i hodet mitt er det som om det står en hær av bittesmå menn og hugger trær. Dunk, dunk, sier det, når øksa møter stammen.

Damen tar seg forsiktig til hodet, og tenker at dette er straffa for i går.
 Og mens mennene der inne svinger øksene sine i utakt, svelger damen en paracet og setter seg musestille i en krok, og venter på at søndagen skal gå over.
.

260412: Dame med øks

.

- Noen ganger hjelper det å hugge noe, sier dagens dame. Hun bærer en øks.

Hun kan for eksempel hugge ved. Den som hugger ved kan ikke tenke på så mange andre ting, eller hun burde i alle fall ikke det, i alle fall hvis hun ikke har lyst til å blø.

- Jeg kunne jo funnet et tre som har vokst seg alt for stort og som skygger for sola, sier damen. Det er bare det at hun liker både store trær og skygge, så om hun gjorde det, ville hun mest sannsynlig angre etterpå.

- Jeg vet det, sier hun,
- Jeg hugger ned dumme tanker som har vokst seg alt for store, og som skygger for meg selv.

Hun tar øksa og går i gang. Og som så mange andre av oss, har hun en hel skog hun kan ta av...

260811: Dame med øks

.

- Nei, selvfølgelig er jeg ikke sint, sier dagens dame, da hadde jeg ikke hatt øks, sinte damer skal ikke ha øks.

- Jeg er bare fullt klar over at det snart blir vinter, fortsetter hun.

Altså, dagens dame hugger et tre. Og til det trenger man øks. Og sykkelhjelm. Det kan jo faktisk hende at treet ikke faller akkurat der damen har tenkt, og hun har ikke tenkt å få et tre i et ubeskyttet hode, liksom.

Derfor hjelmen. Det får ikke hjelpe at det ser litt dumt ut, for, som damen sier: Det er bedre med en hjelm på hodet enn tre i skallen.
.

11052011: Dame med øks

.

- Det er nok nå, sier dagens dame, mer enn nok. Nå hjelper det ikke med hyggelig prat, det må en øks til.

Dagens dame snakker om skjærene. I lange tider har hun forsøkt å be dem møtes et annet sted enn rett utenfor hennes soveromsvindu, eller om de i alle fall kan starte møtene sine litt seinere på dagen. Uten hell. Skjærene kaster bare et blikk på henne, før de fortsetter å snakke i munnen på hverandre.

- Treet skal ned, sier damen, nå er det nok.
Deter ikke det at damen ikke liker fugler, for det gjør hun. Skjærer også. Hun liker bare ikke morgenfugler så veldig godt.

- Nei, sier damen, det er ikke fugleplageri, eller i alle fall bare litt. Det er ikke som om jeg skal hugge ned et tre med reir i, sånn at eggene knuser og sørgende skjærer bli hjemløse. Jeg skal på en måte bare legge ned stamkafeen deres. Og ja, det er sikkert trist med en gang, men det finnes andre kafeer, og trær.

Dagens dame svinger øksa, og gjør sitt eget soverom til et stillere sted.
.