mandag 28. februar 2011

280211: Med tamponger mot VM

.


- Jeg orker ikke mer, roper dagens dame. Jeg orker ikke mer snakk om VM og gull og  smøring og hva som er rettferdig. Jeg orker ikke å se noen grine av glede eller sorg, heller, i alle fall ikke hvis de har noe viktigere å grine av enn VM.

Hun er så lei, så lei. Det er derfor hun har en tampong i hver øre. Tamponger av den sikre typen, de som hindrer lekkasje. De hindrer nemlig at noe kommer inn, også.

I damens hode er det befriende VM-fritt. Ikke det minste lille resultat slipper inn den veien. Og skulle hun komme til å snuble innom en TV kanal som sender noe som minner om vinter, bruker hun fjernkontrollen og haster videre. Videre mot vår. Med en tampong godt plassert i hver øre.
.

søndag 27. februar 2011

270211: Dame med blodappelsin

.


- Jeg blåser i om fruktforhandlerne har begynt å kalle de for røde appelsiner, for meg heter det blodappelsin, sier dagens dame, og bærer på nettopp en blodappelsin.

Hun husker da hun var liten, og syntes nettopp navnet blodappelsin var det som lokket, enda de ofte var sure, appelsinene med den røde fargen. Hun satt der med appelsinbåtene, og sugde i seg safta, mens hun lekte at hun var vampyr, og det var virkelig blod hun spiste. Rød appelsin gir liksom ikke samme næring til fantasien.

Dagens dame husker hun prøvde seg på blodpudding også, da hun var liten vampyr. Og det var faktisk da hun sluttet med det, å være vampyr, altså. Hun hadde bare en liten blodsprekk av og til, i form av en appelsin. En rød en.
.

lørdag 26. februar 2011

260211: Dame med sjiraff

.


Dagens dame bærer en sjiraff. Selv er hun av den lave typen, som aldri rekker opp til øverste hylle i kjøkkenskapet, ikke i noe annet skap heller, for den saks skyld, og hun har alltid vært litt misunnelig på de som er høyere enn henne.

- Jeg lurer på om de andre dyrene er misunnelige på sjiraffen, sier dame. Ja, ikke de som klatrer i trær, altså, men de som går på bakken og må nøye seg med brunsvidd gress. De dyrene, som om de hadde vært mennesker, heller ikke hadde nådd opp til øverste hylle i kjøkkenskapet.

Og hun tenker at det var lurt av sjiraffen å skaffe seg den lange halsen. Og hun tenker at det er rart at lave mennesker ikke gjør noe med kjøkkenskap-problemet, som å la innredningen være litt lavere.
- Kanskje vi ikke er så kloke, egentlig, sier damen, det er som om vi fortsatt venter på at evolusjonen skal gi oss lengre armer. Og den som venter på lengre armer, må vente lenge.

Dagens dame sukker, og sender en misunnelig tanke til sjiraffen, før hun finner fram den lille krakken sin.....
.

fredag 25. februar 2011

250211. Dame med sellerirot

.


- Da jeg var liten, tenkte jeg at sellerirota burde utryddes fra jordas overflate, sier damen, eller i alle fall at den kunne holde seg under bakken, der den hører hjemme.

- Hver gang jeg kom på en bit sellerirot når jeg spiste fersk suppe, følte jeg at jeg hadde tapt i suppelotteriet, og at noen prøvde å forgifte meg, fortsetter hun.

I dag bærer hun knollen forsiktig. Hun vet ikke hva det er, eller når det skjedde - på ett eller annet tidspunkt ble sellerirota god. Kanskje når smaksløkene var passe ødelagt, eller kanskje det er med smak som med det å røyke, det smaker ikke godt i begynnelsen, men etterhvert venner man seg til det.

- Det er derfor rosenkålen finnes, sier damen, og sellerirota. Vi har vennet oss til det, og til og med noe som vi tenker at må være giftig, sklir ned.

Damen bærer rota forsiktig, og tenker at når hun møter den i suppa senere, har hun vunnet i suppelotteriet.
.
.

torsdag 24. februar 2011

240211: Dame med dobbel varme

.


- Jeg er lei av vinter, jeg er lei av snø, jeg er lei av å bære ved, sier dagens dame. Hun er lei av at hun enten blir våt eller fryser bare hun stikker hodet utenfor døra. Så i dag skal hun ikke gjøre det.

Hun tar med seg den varme hunden, og den ekstra varme varmeflaska, og legger seg under dyna. Hun har en god bok på nattbordet, men er ikke sikker på om hun får bruk for den. Planen er nemlig å sove til den går over, den lange, lange, vinteren.

onsdag 23. februar 2011

230211: Damen bærer druer, og tenker på morfaren sin

.


Dagens dame bærer druer, og tenker på morfaren sin, i dag skulle han vært 100 år, hvis han hadde levd. Han ble en gammel mann, det er to år siden han var ferdig med å leve.

Nå er det ikke sånn at druer og morfarer automatisk har en sammenheng, men noen ganger, når damen spiser druer, tenker hun på morfaren sin.
Da han var liten, var han mye syk. Og hver gang han var syk, fikk han druer. Og den gangen, før 1920, var druer sjeldne og eksotiske. En gang var han så syk at han fikk appelsiner også, da trodde han at han kom til å dø. Damen tror aldri han fikk noe særlig godt forhold til appelsiner, de var dødens frukt.

I dag tenker damen på morfaren sin. Hun husker da hun var liten og syk, og han kom med druer og vørterøl, og bar henne på armen, helt til hun ble trøtt og sovnet. Ofte leste han for henne, og han lot seg alltid overtale til å lese et kapittel til, sånn at både damen og morfar kunne finne ut hvordan det gikk med Flette-Mette eller Bobsey-barna. Han kom med druer, men appelsiner hadde han aldri med.

Damen tenker at det er fint at døde morfarer er til stede likevel, inne i hodene til damer. Ikke hele tida, men av og til, som for eksempel når de spiser druer....
.

tirsdag 22. februar 2011

220211: Dame med falske minner, og torskerogn

.


Dagens dame bærer en torskerogn, men ikke for å spise den. Dagens dame har spist torskerogn for siste gang, hun er ferdig. For alltid. I et blaff av nostalgi, husket hun barndommens torskerognmiddag som noe fin, noe hun likte. Hun likte smaken, konsistensen, og tanken på å spise tusenvis av egg som ikke skulle bli til fiskemiddager.

Dagens dame bestemte seg for å gjenopplive minnene, og kjøpte torskerogn. Hun hadde aldri tilberedt rogn før, men siden det er en lesekyndig dame vi har med å gjøre, fant hun råd hos Espelid.

OK, enten var torskerogn bedre før, eller så var damen mor en bedre kokk enn Espelid, eller hukommelsen er en skjør ting. Damen går for det siste.

Dagens dame bærer en torskerogn. Hun gleder seg til å være alene med den på kjøkkenet. Ikke for å spise den, men for å leke at hun er en verdensberømt kirurg som har et organ å reparere. Forsiktig bærer hun den til operasjonsbordet, like varsomt som om den, måtte gud forby, skulle transplanteres inn i et ekte menneske. Så skrubber hun inn til operasjonen, målbevisst og konsentrert, og skrider til verket, fulgt av beundrende blikk fra to katter....
.

mandag 21. februar 2011

210211: Dame med erter

.


- Nei, sier dagens dame, jeg skal ikke tørke disse ertene for å utføre prinsessetester, jeg skal spise dem. Det er ikke akkurat sesong for friske erter, så det er bare i damens fantasi hun bærer en belg med friske erter.

- Forresten, sier hun er det noen gang sesong for friske erter i Norge, eller er vi et land med frossenertspisere? Hun tenker på Danmark, der hun om sommeren stadig ser skilt hos bønder som selger friske erter, og tenker at hun aldri har sett en frisk ert i Norge noen gang.

Og forresten, til det med prinsesser og erter. Hun har egentlig aldri forstått hvorfor prinsen ville ha en dame som ble gul og blå etter å ha ligger på utallige madrasser og dyner med ei lita ert under. Man kan jo bare tenke seg at det var en skikkelig pingle-dame, som det ikke ville gå an å ta i.

- Nei, han burde valgt en annen dame, ei som tålte å ligge på en ert eller to, sier damen. Hun tenker at prinsen nok angra seg når han oppdaga alt det andre prinsessa ikke kunne uten å bli gul og blå og sytete. Omvendt ertetest, er damens råd, til alle som vil ha en partner, enten de er damer eller menn. Tåler den utvalgte ikke en ert under madrassen, er det en ekte prins eller prinssesse, og da er det bare å løpe....
.

søndag 20. februar 2011

200211: Damen med ljåen

.


- Det er jeg som er døden, sier damen, her jeg går rundt med ljåen min, og henter de som er klare. Så ler hun, og sier at hun selvfølgelig ikke er døden, og hadde hun vært det, skulle hun satt i gang reformer. Dødsbra reformer.

- Det er ikke sånn at døden er lik for alle, sier damen, det eneste vi har felles, er at vi er dødelige, så vi vet at den kommer, helt sikkert. Det er likt for alle, vissheten om at vi skal dø. Men ikke døden, døden er ulik.

Det er ikke det samme å dø gammel og trøtt, og på alle måter mett, i en sykehusseng, som å dø kald og sulten på gata. Og unger som dør av sult på et annet kontinent, dør ikke den samme døden som vi som lever i Norge. Det er ikke sant at døden rammer blindt og rettferdig. Det er ikke tilfeldig hvem som dør, og hva de dør av. Det er ikke en blind og rettferdig død når ungdom dør i en krig noen andre har satt i gang. Det er ikke blindt når noen dør av dårlig vann. Noen velger å være blinde, og snu seg en annen vei. Døden blir ikke blind og rettferdig av den grunn.

- Det er ikke sånn at jeg ønsker at mennesket er udødelig, sier damen, eller at det alltid skal være forutsigbart når vi skal dø. Slettes ikke. Jeg ønsker bare at vi skal fjerne de unødvendige dødsfallene, de som vi faktisk kan gjøre noe med - de som skyldes vann og krig og mangel på vaksine. Så kan damen med ljåen ta seg av resten, uten å måtte jobbe doble skift i store deler av verden....
.

lørdag 19. februar 2011

190211: Dame med hund og katt

.


- Jeg har to dyr, sier damen, og ingen av dem var planlagt. Plutselig en dag sto de der foran henne, ja, ikke den samme dagen, akkurat, men plutselig, hver sin dag, og var hjemløse og ensomme.

- Jeg skjønner ikke at noen reiser fra dyra sine, sier damen, eller at de skaffer seg et dyr de umulig kan klare å ta seg av.

Det er godt det finnes damer som åpner dørene sine når det trengs, enten det er for folk eller dyr som trenger å komme inn å hvile seg og varme seg. Alle burde gjøre det av og til, ikke for å føle seg snille og gode, selv om det er en god følelse, men fordi det er en menneskeplikt å ta vare på andre. Uansett hvor mange bein de måtte ha.
.

fredag 18. februar 2011

180211: Dame med kastanjetter

.


- Yess, sier dagen dame, det er vinterferie. Hun smeller med kastanjettene for å vise hvor glad hun er. Eller, hun klaprer med kastanjettene.

Det høres ikke ut som noe annet enn to trebiter som treffer hverandre. Men det er ikke så rart. Da damen var liten og gikk på barneskolen, var hun nemlig alt for sein fram til instrumentkassa til å få kastanjetter. De aller raskeste fikk triangel, de neste fikk kastanjetter, og den aller heldigste fikk spille xylofon. Damen, sammen med resten av de uheldige og trege, måtte nøye seg med pinner. Musikktime etter musikktime sto hun der, og slo to pinner mot hverandre. Akkurat som hun gjør med kastanjettene i dag.

Men uansett, det er vinterferie, og til og med lyden av to pinner, eller to kastanjett-trebiter, lyder bra - i alle fall når det er for å markere at de neste dagene kan fylles med ingenting....
.

torsdag 17. februar 2011

170211: Dame med dalmatiner

.


- OK, jeg er ikke helt sikker på om dalmatiner er in i år, eller om det er på tide å bytte den ut med en annen modell, sier dagens dame. Mens hun funderer over det spørsmålet, synes hun i alle fall at det er viktig at hund og herre dame matcher hverandre, så hun har med seg dalmatinerveska si.

Ulempa med å bytte ut hunden, er at det er så mye annet som må byttes ut også, og ærlig talt, det er ikke sikkert at en golden retriever veske, for eksempel, er så fin at det gjør noe.

- Nei, jeg beholder den jeg har, kommer damen fram til. Fargene er greie, og mønsteret også.
Nå skulle hun bare ønske at det lot seg skaffe hundebæsjposer med dalmatinermønster, og ikke bare kjedelige svarte, eller, måtte gud forby, gjennomsiktige.
- Hvis man først skal bære varm bæsj i pose, gjør det jo ikke noe om innpakningen er fin, selv om innholdet er ekkelt, sier damen.

Og man må gjerne le av damen og hennes behov for at alt skal passe sammen, men hun tar i alle fall opp dritten etter seg....
.

onsdag 16. februar 2011

160211: Dagens dame drømmer seg bort

.


- Det er på tide med en late-som-dag igjen, sier dagens dame. Hun har det av og til, late-som-dager, når hun synes hun fortjener noe ekstra. Og akkurat nå fortjener hun å være et annet sted.

- Denne vinteren er uendelig lang, sier hun, riktignok ikke like lang som et liggende åtte-tall, men alt for lang for damer som er så gamle at de er redde for å gå ute når det er glatt.

Hun tenker at hun skulle vært et annet sted. Hun burde ha på en hatt som skjermer for sola, ikke en lue som klør. Og katten burde blitt til en annen slags katt, en apekatt.

Dagens dame later som. Hun tar av seg hatten og setter seg i skyggen, mens hun klapper fornøyd på apekatten sin.
.

tirsdag 15. februar 2011

150210: Dagens dame blir politiker

.


- Jeg lurer på om jeg skal bli politiker, funderer dagens dame. Ikke at hun skal melde seg inn i et parti, men hvor vanskelig kan det egentlig være å lage sitt eget, egentlig?

- Jeg plukker en mening her, og en mening der, fortsetter damen. Hun tenker at hun kan plukke litt fra nyhetene på TV, og litt fra førstesidene til løssalgsavisene, og når hun har gjort det, rører hun det bare godt sammen, og vips, så er damen politiker.

- Jeg må kanskje velge en farge, også, sier damen, og tenker enda mer. Rødt og blått og gult og grønt er det noen andre som har tatt. Kanskje hun skal velge beige? Ikke beige som i lys brun, absolutt ikke, men beige som i en snill farge som ikke utstråler så mange meninger, litt lys, sånn som mange har på veggen.

- Det er best å ikke mene for mye for tydelig, hvis man vil lykkes som politiker, tror damen, og starter på jakten etter meninger hun kan røre sammen til en stor, fargeløs suppe...
.

mandag 14. februar 2011

140211: Dame med krøllete hund

.


- Jeg orker ikke flere dager, sier dagens dame, morsdag i går, valentinsdag i dag, de kan kalle det hva de vil, men for meg er dette en vanlig mandag.

Og denne vanlige mandagen er hundedag hos damen. Hun bruker dagen til å klappe på en hun er glad i, og gi ham litt ekstra oppmerksomhet. Han får ikke kake, kort eller blomst, men en ekstra godbit, det kan han få. Fordi det er mandag. En helt vanlig mandag.
.

søndag 13. februar 2011

130211: Dagens dame feirer morsdag

.


- Jada, sier dagens dame, jeg vet at morsdagen er en dag som får handelsstanden til å gni seg i hendene. - Og så? Jeg vil bare ha pakke, fortsetter hun.

Hun tenker at det jammen ikke er verre at hun legger seg flat for handelsstanden og tar i mot en pakke til morsdagen, enn at hun gjør det samme til jul, og tar i mot gaver i en høytid som ikke har noen dyp betydning for henne. Hun liker pakker, særlig de som er harde, og som bare ved formen gjør at hun vet at hun får bokstaver - bokstaver som blir til magiske fortellinger mellom to permer.

Og hun vet at det er alle de andre dagene som er de viktigste, de som ikke er morsdag eller jul eller har andre navn som gjør at vi er ekstra snille og oppmerksomme mot hverandre. Hun vet det. Men hun tenker at det likevel er greit med noen ekstradager der vi er snille fordi det står på kaldenderen, og der mammaer rundt omkring får pakke og kaffe på senga og kan bestemme hva de vil gjøre.

Så hun feirer morsdag. Med pakke og kaffe. Og det synes hun alle andre også skal gjøre, mødre eller ikke, alle kan feire med kaffe og pakke - om de så må både kjøpe pakka og lage kaffen sjøl....
.

lørdag 12. februar 2011

120211: Dagens dame drikker champagne

.


- Ja, sier dagens dame, jeg drikker et glass champagne, selv om det er midt på dagen. Siden hun både er voksen og bestemmer over seg selv, og har fri, på en gang, gjør hun det.

Dagens dame har en rosa lørdag, og da passer det med noe som bobler i glasset. Det er ikke det at hun skal drikke så mye, det holder med et glass, siden hun er voksen og bestemmer over seg selv.

Damen trenger en lang og lat lørdag, uten mas og stress. Og hun i dag velger hun rosa champagne, midt inne i alt det hvite.
.

fredag 11. februar 2011

110211: Dagens dame gir bort en rose

.


- I dag skal jeg gi bort en rose, sier dagens dame, til en som ikke fortjener det. Hun tenker at ofte gir man blomster til noen man synes har gjort seg fortjent til det, fordi de har gjort noe for andre, kanskje, eller bare er blide og hyggelige.

Dagens dame skal gi sin rose til en sur og bitter person, kanskje en som er ganske slem, til og med. Det er ikke det at damen ikke vil at de snille, de som alltid gjør noe for andre, ikke skal ha roser. For det synes hun de skal få, absolutt.

Det er bare det at de sure og slemme sikkert aldri får roser. Og dagens dame tenker at det jo er ganske trist, og at nettopp de som er sure og slemme trenger en oppmerksomhet av og til. Det kan i alle fall ikke skade å gi dem en rose. Kan hende de til og med blir både blidere og snillere av det....
.

torsdag 10. februar 2011

100211: Dagens dame vil ha kjøtt

.


- Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: februar er måneden for brutte forsetter, sier dagens dame. Hun er kjøttsulten, og aller helst vil hun at det som ligger foran henne på bordet skal blø.

Det er ikke det at damen liker at dyr må dø for at hun skal bli mett. Det er det at kroppen hennes skriker etter animalske proteiner. Aller helst skulle hun ønske at hun kunne la være å spise kjøtt, men akk, hun er så svak, så svak, og bare må ha det.

- Men altså, sier damen, jeg spiser ikke kjøtt hver dag. Og ja, det ene er at hun en gang så en ku inn i øynene, og tenkte at det var barbarisk å spise den. Men vel så viktig for damen, er ressursbruken, og det at det krever mye korn for å framstille kjøtt.

Hun er ikke stolt av kjøttsulten sin. Hun er ikke stolt av å bryte nyttårsforsettene, heller. Men hun skammer seg ikke, det er nok skam i verden, og damen bærer sin del av den, og hun trenger ikke ekstra skam, det har hun fra før.

Hun skammer seg ikke, men hun tenker seg om. Hun tenker seg om hver gang hun skal spise animalske proteiner, og velger etisk så godt hun kan. Og hun spiser de animalske proteinene sine, de som blør. Uten skam, men med en litt flau smak i munnen.
.

onsdag 9. februar 2011

090211: Som i en film, kanskje

.


- Noen ganger tenker jeg at jeg liksom spiller en rolle i en film, sier dagens dame. En ganske kjedelig og dårlig en, der manus godt kunne vært jobba mer med, og enkelte av nøkkelpersonene mangler troverdighet.

Hun er glad for at hun ikke lever i en action-film med blod og skyting, dagens dame synes hverdagene av og til byr på mer enn nok action, og hadde det vært våpen involvert, hadde det vært mer spennende enn damen kunne orke.

Andre dager er filmen om damens liv en kjedelig dokumentar, der fakta blir ramset opp, og det blir konkludert med noe, før det plutselig er slutt, og settes over til f.eks. dagsrevyen.

Men av og til får hun spille i en heftig kjærlighetsfilm, med sex og sipping, der det går bra til slutt. Og så lenge hun får det, kan hun vel klare alle de kjedelige filmene, også....
.

tirsdag 8. februar 2011

080211: Dame med lyspære

.


- Hvor mange damer må til for å skifte en lyspære?, spør dagens dame. Og som alle damer vet, er svaret helt opplagt.

Én.
.

mandag 7. februar 2011

070211: Dagens dame blåser i hornet

.


- Yes! Det er mandag, jubler dagens dame, og for virkelig å understreke følelsen av en helt ny uke, blåser hun litt i hornet sitt.

Før hun lener seg tilbake, trøtt og sur, og innser at det ikke er mulig for henne å late som om hun er glad. Hun liker ikke mandager, og uansett hvor mye hun bestemmer seg for å late som, går det ikke.
Hun blåser et trist ul i hornet sitt, før hun krøller seg sammen under dyna, og utsetter starten på dagen og uka....
.

søndag 6. februar 2011

060211: Dagens dame lager søndagsmiddag

.


Dagens dame lager søndagsmiddag. Ikke sånn som damene gjorde i gamle dager, den gangen damen var liten. Da var søndagen en dag da pappaene tok med seg barna på tur, mens mammaene sto hjemme og laga middag det tok timesvis å forberede. Og når pappene og barna kom hjem, skulle alle spise og ha det hyggelig.

Det var ikke alltid det ble så hyggelig. Minst en av ungene likte ikke maten, og var sur. I tillegg var ungene nesten mette, etter å ha spist is rett før de kom hjem, men det var hemmelig, så det kunne de ikke si til noen. Pappene var slitne etter å ha vært på tur, og mammaene var slitne etter å ha stått på kjøkkenet hele dagen.

Dagens dame lager søndagsmiddag. Moderne søndagsmiddag. I hjem med mer enn et barn, er det fortsatt minst en av ungene som ikke liker maten, akkurat det er fortsatt moderne. Men damen står ikke på kjøkkenet en hel dag, og når hun lager middag i dag, er det ikke fordi pappaen ikke kan lage middag, men fordi hun selv vil det. Dagens dame står ikke på kjøkkenet hele dagen, heller. Søndagsmiddag er ikke hva det var. Ikke en moderne en, i alle fall, en sånn som damen lager. En middag som det går så fort å lage at alle kan være med på tur, selv om de er mammaer.
.

lørdag 5. februar 2011

050211: Dagens dame bærer flasker

.


- Det kan kanskje se ut som om jeg er i ferd med å rydde bordet etter en fest, sier dagens dame, men det er hun altså ikke. Ingen av flaskene er tomme.

- Men at flaskene er fulle, trenger ikke å bety at jeg skal bli det, jeg sliter bare litt med å velge, sier dagens dame, så dette er en gardering.

Hun skal drikke et glass vin, eller kanskje to. I alle fall ikke mer. Men akkurat som om noen damer ikke klarer å velge hva de skal ha på seg, har vår dame problemer med å velge hva hun skal ha i glasset. Det er derfor hun bærer.

- Noen ganger skulle jeg ønske at det ikke var så mye å velge i, sier damen, og sukker dypt. Så tenker hun at hun rett og slett ikke gidder å lure lenger, og bestemmer seg for å ta en kopp kaffe i stedet. Det valget er alltid vellykka...
.

fredag 4. februar 2011

040211: Dagens dame bærer en sørv

.


Dagens dame bærer en sørv. Og visste man ikke hva en sørv var fra før, er det bare å kaste et blikk på damen, så ser man jo at det er en fisk. Sørv.

Hun har ikke fisket den selv, damen, hun har fått den i gave. Ikke at hun ønsket seg en sørv, akkurat, men hun fikk det likevel, så nå bærer hun den.

Hun vet ikke helt hva hun skal gjøre med den. Hun synes verken sørvesuppe eller sørvefilet høres ut som noen hun har lyst på til middag. Og siden bokhylla hennes ikke inneholder "Den store sørvekokeboka", og ikke den bittelille heller, vet hun ikke hva hun skal gjøre. Det er derfor hun bærer. Rundt og rundt går hun, med sørven i armene, og håper at hun skal få en knakende god ide til hva hun skal bruke en sørv til.

Hvis ikke har hun en som het sikkert vet hva den kan brukes til - Pus vil gjerne være med å bestemme, og siden damens katt er en klok katt, og en bortskjemt en, der det vel ikke usdannsynlig at avgjørelsen på sørveproblemetutfordringen ligger i noen annens poter...
.

torsdag 3. februar 2011

030211: Dame med pølse

.


- I dag skal jeg snakke godt om pølsa, sier dagens dame, ikke om den blasse, finmalte som ligger plastpakka i butikken, den klarer seg selv, så mye som nordmenn er på tur. Nei, jeg skal snakke om den varianten som ser ut som om den er fylt med kjøtt.

Dagens dame bærer en halv meter pølse, og tenker at hun er litt misunnelig på de som bor i pølseland, der man kan kljøpe grove pølser av mange forskjellige typer kjøtt, og med mange ulike tilsetninger. Hun husker feriene da ungene var mindre, først dro de gjennom landet med de røde pølsene, så kom de til landet med de gode pølsene.
- Vi vil ha pølser som ser ut som hundebæsj, sa ungene, og det fikk de.

- Hvorfor er det sånn at vi kjøper pølse med lite smak og lite konsistens?, sier dagens dame. Hvorfor ligger det ikke hundebæsjpølse i disken i min nærbutikk?

Og det er bare noen av pølsetingene hun lurer på, dagens dame...

onsdag 2. februar 2011

020211: Dame med brannslukkingsapparat

.


- Jeg har for mange ting, sier dagens dame, ting som står og samler støv, ting jeg har skaffet fordi jeg trodde jeg trengte det, og så gjorde jeg ikke det likevel. Akkurat det er damen litt lei seg for, at det fyller seg opp, med unødvendige ting som ikke brukes.

- Men, sier damen, jeg har noen ting jeg håper jeg aldri får bruk for. Brannslukkingsapparatet, for eksempel, det håper hun står der og samler støv. Når det er nok støv på det, tenker damen at det er på tide å tørke av det, og hun snur litt på det i samme slengen, for det har hun lært at man skal gjøre med brannslukkingsapparater.

At det er mye pulver inne i en sånn beholder, vet damen. En gang bodde det en fireåring i hennes hus, som, inspirert av brannmann Sam, bare måtte prøve å slukke en liksom-brann. Da var det ganske hett i heimen en stund, men det var røyk uten ild, og ingen flammer å slukke, bare en mamma som gnistret av sinne.

Etter det har det ikke vært brannslukkingsapparat i bruk i damens hus. Og sånn håper hun det fortsetter å være. Men likevel, den forhåpentligvis unødvendige tingen står godt plassert, og samler støv. Og det er damen glad for.
.

tirsdag 1. februar 2011

010211: Februardame - med brutte løfter og skøyter på beina

.


Månedens dame tar en tur på glattisen. Det er gnistrende kaldt, og skøytene lager linjer på den blanke isen, ikke helt parallelle, riktignok, men tydelige, fine, linjer.

Hun har med seg brutte nyttårsforsetter, damen, hun hadde bestemt seg for ikke å spise godteri i det nye året. Som for så mange andre er februar måneden da nyttårsforsettene tar slutt, også for vår dame.

Det er ikke ofte hun går på skøyter, det er en så sjelden aktivitet at hun må leite lenge hver gang hun skal bruke dem. Og det er ikke hvert år hun finner dem, heller.

Men nå er de på beina. Februarlyset på isen er akkurat så hvitt som hun husket det, og isen er like hard. Hun hadde imidlertid glemt hvor kald det gikk an å bli på beina, og lurer på om de stakkars tærne noen gang vil tilgi henne. Hun håper det, det er viktig å være god venn med føttene.

Hun tenker at et fotbad om kvelden vil gjøre godt, med litt melk i, for det gjør føttene myke og glade – helt sant. De visste hva de gjorde, de gamle egypterne, når de badet i melk. Men fram til det skal hun kose seg på isen, og kose seg med sjokolade. Og kalorier teller ikke når man har skøyter på beina, ikke brutte løfter heller.....

Denne dama var månedens dame i kalenderen for 2010.
.