søndag 31. oktober 2010

311010: Dagens dame feirer Halloween

.


- Det går an å feire halloween på en norsk måte, sier dagens dame, alt må ikke være gresskar og amerikansk og sånt. Hun har laget seg en halloweenlykt av en helnorsk kålrot, som en slags motvekt til alt det amerikanske.

Hun er forresten litt i tvil om hun skal feire halloween, siden hun ikke er særlig kristen av seg, og feiringen tross alt har med helgener å gjøre, men skitt au, hun feirer jul fordi hun liker gaver, og da kan hun jo feire halloween fordi hun liker godteri.

Så i dag går dagens dame på tiggerferd. Riktig skummel er hun, og hun tenker at det er helt greit at noen delte ut alt godteriet sitt til drittungene som feiret i går. Det gjør ingenting, hun er voksen, og tar gjerne kontanter i stedet, og kjøper mer enn gjerne godteriet sjøl.
.

lørdag 30. oktober 2010

301010: Dame med marsvin

.


Dagens dame bærer på et marsvin. Det lille svinet grynter fornøyd i ar mene til damen. - Porr-porr, sier det. Damen klapper og stryker på det lille vennlige dyret.

Noen ganger kaller hun grisen for det lille vemmelige dyret. Det er når damen åpner kjøleskapet og grisen ikke sier porr-porr, men oui, oui.... En gris som tigger høyt og klagende, er en belastning for damer.


Marsvinet har forresten ikke noe med verken griser eller fremmede planeter å gjøre. Det er en gnager, som ikke likner på andre enn seg selv. Den er kanskje ikke det klokeste dyret i verden, men den er snill og vennlig, og gir ro til de som steller med dem. Og det kan jo både damer og andre folk trenge, i hverdagsstresset.
.

fredag 29. oktober 2010

291010: Dame med egg

.


- Nei, sier dama, jeg skal ikke inn i en diskusjon om hva som kom først av høna eller egget, for å være helt ærlig er det meg revnende likegyldig. Hun bærer et speilegg, dagens dame.

Ofte synes hun diskusjoner om hvem som kom først, er unødvendige. Hovedsaken er at de er her, både høna og egget.

I dag skal dama spise et speilegg. Hva annet skal hun gjøre med det, det er jo ikke som om hun kan speile seg i det, selv om man skulle tro det. Men aller først skal hun se godt på det, på fargen, den gule, som minner om sol. For er den ikke å se på himmelen, må man finne den sjøl....
.

torsdag 28. oktober 2010

281010: Dagens dame oppfordrer alle til å ta på seg selv

.


- I dag synes jeg alle damer burde ta på seg selv, jeg synes alle skal ta på puppene sine og kjenne riktig godt etter hvordan de har det, sier dagens dame. Det er fortsatt oktober, og damen bruker den rosa sløyfa si, men det er ikke bare fordi det er oktober damen oppfordrer damer til å ta på brystene sine, det oppfordrer hun til hver eneste måned, men til de som ikke sjekker jevnlig, tenker hun at i dag er en god dag å starte.

- Alle damer burde kjenne sine egne pupper, sier hun, det er viktig. Og hovedgrunnen til at man må være systematisk, og gjøre det hver måned, er at man ikke skal få panikk, men bli godt kjent med puppene sine, sånn at det er lettere å merke forandringer.

- Så damer, i dag stopper vi opp, og tar på puppene våre i fem minutter, sier damen, og så gjør vi det til en god vane å gjøre det en gang i måneden.
Og for de som trenger å bli minnet om hvordan det skal gjøres, har foreningen for brystkreftopererte laget en veiledning. Og en liten artikkel om akkurat det samme, finner du her.
.

onsdag 27. oktober 2010

271010: Som dame så hund

.


- En av oss må farge håret om vi skal matche hverandre bedre, og det blir ikke meg, sier dagens dame. Hun har det med å snakke til hunden sin, selv om hun innerst inne vet at den kanskje bare forstår halvparten av det hun sier. Eller, ok, kanskje ikke så mye en gang, men den forstår i alle fall ordene mat og tur.

Hårfarge forstår den nok helt sikkert ikke, og den bryr seg ikke heller. Den brydde seg i alle fall ikke da damen laget krøller for å likne mer på hunden. Det er mulig den bryr seg om den må farge håret, men om hunden kjenner sin dame rett, vet den nok at det er hun som gir seg til slutt - et par bedende øyne pleier å sørge for det.

- En av oss må farge håret, sier dagens dame, og hun tenker at aprikosfarge kanskje ikke er så verst, verken på hunder eller på damer....
.

tirsdag 26. oktober 2010

251010: Dame med tobakk

 .


- Det er ikke det at jeg røyker, sier dagens dame, det har jeg slutta med, jeg bare bærer denne tobakken, ikke sant? Det betyr jo ikke at jeg kommer til å røyke den, jeg har båret mange ting jeg ikke har røkt, fortsetter hun.

- Men hvis, bare hvis jeg skal begynne å røyke igjen, da skal jeg i alle fall røyke denne tobakken. Naturgrønn og økologisk, sier damen, sånt fantes ikke i min tid som røyker.

Hun lurer på om det er et krav fra helsebevisste røykere, det med økologisk tobakk, at det på en måte høres litt mindre farlig ut da, og på en måte litt sunnere. Damen tenker mer på den grønne tobakken. Hun lurer på om den gir like stor avling som før, eller om den bruker enda mer jordbruksareal som kunne vært brukt til mat.

Og når hun tenker på jordbrukearealer og fattige bønder, tenker damen at grønn tobakk ikke virker bedre i det hele tatt. Om den er aldri så naturgrønn og aldri så økologisk lar ikke hun seg fange. Ikke denne gangen, i alle fall.
.

mandag 25. oktober 2010

251010: Med hannhund i band

.



- OK, sier damen, det var kanskje litt dårlig gjort å klippe ham nå, nå som høsten er her, og det til og med har sett ut som vinter noen dager, sier dagens dame. Hun går tur med kongepuddelen sin.

Kongepuddelen føler seg slettes ikke som noen konge. Han føler seg naken og avkledt, og i alle fall ikke som en mann. Det nærmeste kongelig han kan føle seg, er som en inngiftet prinsgemal. Avmaskulinisert, det er det han føler seg som, etter hårklippen.

Damen prøver å forklare at mandigheten ikke sitter i pelsen, men det hjelper ikke så mye når man ser ut som en jålehund, en skjelvende og forfrossen jålehund. Damen, som klippet i beste mening, lover på tro og ære at hunden skal få slippe damefrisør neste gang, og at han verken skal gå nybarbert eller nyfønet ut i verden mer, hvis han da ikke, mot formodning, velger det selv.
.

søndag 24. oktober 2010

241010: Dame og hund går viktig tur

.


- I dag vil jeg at du skal lukke opp døra når fremmede mennesker ringer på, sier dagens dame, ja, ikke alle fremmede kanskje, men i alle fall for bøssebærerne. Hun minner om TV-aksjonen, den årlige tradisjonen, som helt fra 1974 har gitt oss mulighet til kollektivt å hjelpe andre.

- Joda, sier damen, vi skal hjelpe andre dager også, men det er nå litt fint med en sånn dugnadsdag også, der vi gjør noe sammen. Hun liker å følge med på hvor mye penger som blir samlet inn, selv om hennes kommune kommer lavt på giverbarometeret hver gang.

- Ikke bli redd hvis det høres ut som om noen presenterer seg som børsebærer, det er faktisk noen som tror det heter det, fortsetter damen, men du kan jo se litt ekstra nøye etter et våpen før du lukker opp døra.

- Og du, hvis du er dansk, så er bøssebærer ikke det du kanskje tror, sier damen, vi har ikke en egen landsomfattende bær-rundt-på-en-homofil dag, de bøssene vi bærer er så lette at selv en liten dame kan bære dem.

Hun går ut i verden, dagens dame, med hund og bøsse. Og hun håper at hun blir tatt godt i mot hvis hun ringer på en dør i nærheten av deg.
.

lørdag 23. oktober 2010

231010: Dame med knagg

 .



- Ja, selv om det ser ut som en penis, er det faktisk en knagg, sier dagens dame. Av en eller annen idiotisk grunn har noen laget en penisformet knagg.

Jo'a, damen vet at det finne de som fniser hver gang de ser noe forma som en penis, enten det er isbiter eller såpe, men en knagg!

- Hallo, sier dagens dame, å henge fra meg jakka er det siste jeg tenker på når jeg ser en penis. Opptil flere peniser har riktignok fått damen til å ta av seg atskillig mer enn jakka, men det har ikke vært for å henge noe foran og skjule den.

Dagens dame går for å kaste knaggen. Det er ikke moralske hensyn hun tar, det handler om å fjerne irritasjon over enda en idiotisk ting. - Og, avslutter hun, neste gang jeg skal henge noe fra meg på en penis, skal det ikke være en jakke i alle fall, men noe mye varmere og mer levende enn som så....
.

fredag 22. oktober 2010

221010: Med hund og rosa sløyfe

 .


- Også hunder kan ha rosa sløyfe på i oktober, man trenger ikke å være dame for å støtte kampen mot brystkreft, sier dagens dame. Den kampen synes hun er så viktig, at alle bør minnes på det. Hun synes det er fint at oktober er rosa, og hun liker å se sløyfer på folk hun møter. Eller på dyr.


Hvert år rammes ca 2500 norske kvinner av brystkreft. Ca 800 dør. Det fortjener oppmerksomhet. Støtte rosa sløyfe aksjonen kan man gjøre her. Og det går an å kjøpe sløyfer til både mann, barn og bikkja også....

torsdag 21. oktober 2010

211010: Med rykende varm suppe

 .


- Denne suppa er ikke kokt på en spiker, men på tomater, sier dagens dame. Hun tenker at suppe er passende mat på mørke høstdager, og tomatsuppe minner damen om at det kommer en ny sommer, med nye tomatplanter. Og hun tenker at den som dyrker sine egne tomater, alltid får smakstomater.

Hun irriterer seg forresten over smakstomatene i butikken, ikke over at de smaker, for all del. Nei, hun irriterer seg over at det er akseptert at vanlige tomater smaker så lite at det er greit å særmerke de som smaker sånn som tomater skal smake.

Men også usmakstomater liker seg i suppe. Det gjør hermetiske tomater også. - Og, sier dagens dame, helt uten skam, man kan godt lage tomatsuppe uten å ha en eneste tomat på kjøkkenet, bare ved hjelp av en pose kjøpt i butikken.

OK, de som scorer høyt på husmortestene kan kanskje ikke bruke pose, men for oss andre, vi som sliter med å bli middels gode, for oss er det bra nok med en pose av og til. Og egget i suppa kommer ikke fra en pose, det kommer fra en ekte frittgående høne. Og det er i alle fall noe.
.

onsdag 20. oktober 2010

201010: Dame med tiger

.


- Inne i enhver liten katt bor det et farlig rovdyr, sier dagens dame, en tiger for eksempel. Selv kjenner damen flere katter, og vet at hun som maler og gnir seg kjælent inntil bena dine, i neste øyeblikk kan hogge til og både bite og klore. Hvis hun føler seg truet, og tror at noen skal tråkke på henne eller sparke henne, da kan hun angripe.

- Derfor, fortsetter damen, har jeg aldri helt skjønt den greia med at enkelte menn kaller damene sine for pus. Hun tenker at det noe de ikke helt har forstått, og at de verken kan skjønne damer eller tigre særlig godt....
.

tirsdag 19. oktober 2010

191010: Dagens dame sprer gørra si

.


- Hvis jeg har lyst til å fortelle deg at du er dum og talentløs, og at du ikke skjønner noenting, så kan jeg vel det, sier dagens dame, vi har jo ytringsfrihet, ikke sant?
- Jeg kan jo mene hva jeg vil, fortsetter hun, og jeg mener at du burde slutte med det du holder på med, du klarer jo ingenting, herregud, at du fortsetter med noe som er så stygt, det skjønner ikke jeg.

Selv tenker dagens dame at hun er klok og flink og at hun kan fortsette å spre gørra si så mye hun vil, for det er jo ytringsfrihet. Og hva så at hun mangler litt tekstkompetanse og ikke helt forstår når en dame blir sjenert av nakenhunder og når en hund blir det, hva så? Alle kan jo ikke forstå alt heller.

Og hva så at hun er anonym? Det trenger jo ikke å bety at hun har sjøltillit mindre enn en slapp penis som drømmer om bedre dager. Det kan jo hende at hun liker å være hemmelighetsfull, og at hun synes det er best å verne om identiteten sin, sånn at ingen kan ta igjen med henne. Og herregud, at hun sprer rundt seg med gørr, trenger jo ikke å bety at hun alltid lugger den minste ungen i sandkassa, heller.

Så sitter hun der, dagens dame, og kritiserer andre, dag ut og dag inn. Hun bruker ytringsfriheten sin i andres sandkasse, uten å la noen komme inn i sin egen gård. Uten å tenke over at den anonymes ytringsfrihet bare blir akseptert fordi noen andre tillater det. Og uten å tenke over at den som tråkker i andres sandkasser etterlater seg tydelige fotspor....
.

mandag 18. oktober 2010

181010: Kaneldame

 .


Kanel hører høsten til, det synes i alle fall dagens dame. Derfor bærer hun med seg kanel i dag, og hun har tenkt å nyte både smaken og lukta av det varme krydderet. En gang i tida var kanel så dyrebart at det ble regna som en passende gave til konger. Sånn er det ikke lenger.

"Mattilsynet slår kanel-alarm", har dagens dame lest, fordi store mengder kan gi leverskader. Nå er det jo sånn med gode ting at de ofte kan gi leverskader, tenker damen, det betyr ikke at hun ikke bryr seg om advarselen. Det betyr bare at i dag har hun kaneldag, duften fra kanelte gjør at enda en høstuke starter godt.

Og damen tenker at hun vil nyte sin kanel uten å være redd, for sånn som med mange andre ting gjelder det å vise måtehold og moderasjon. Og både måtehold og moderasjon står på damens liste over ting hun skal øve seg på. I morgen.
.

søndag 17. oktober 2010

171010: På tur med blond hund

 .


- At hunden er blond, betyr ikke at den er dum, sier dagens dame, hun vil ikke bygge opp under fordommene som sier at intelligensen sitter i hårfargen.

OK, så trengte hun kanskje litt ekstra hjelp og støtte for å komme gjennom hvalpekurset, og det var kanskje ting der hun ikke forsto, men det har ingenting med hårfargen å gjøre, i alle fall.

Og selv om hun kanskje ikke lærte seg å vente på tur, eller gå veldig pent, vet hun hvor hver eneste schäfer i nabolaget bor, de husene vil hun ikke går forbi, hun vet at schäfere er farlige, nemlig. Hun vil ikke gå forbi huset der det bor to nakenhunder, heller. Det har ikke noe med verken dumhet eller redsel å gjøre, det har med anstendighet å gjøre, og alle vet at det er frekt å glo på de nakne, man trenger ikke å ha bestått hvalpekurs for å forstå det.

- Hun er ikke dum, sier dagens dame, hun har bare en stor personlighet. Hunden logrer med halen, og er ganske fornøyd, og tenker at damen ikke er dum hun heller, som gidder å gå på tur. Eller, litt dum, er hun damen, som insisterer på å dra henne forbi de nakne hundene borti veien. Og hunden tenker det er ikke hårfargen det kommer an på, og at damen nok kunne trengt litt ekstra hjelp og støtte for å komme gjennom hvalpekurset, hun også...
.

lørdag 16. oktober 2010

161010: Dame med pepper

 .



- Jeg synes det er urettferdig å si at man gir noen pepper når man kritiserer dem, sier dagens dame. Hun synes det er fryktelig urettferdig overfor pepperet, som helt siden middelalderen har vært med på å gi smak til maten vi spiser.
- Herregud, sier hun, mange ganger er det mye verre å ikke få pepper enn å få det.

I samme slengen tar hun for seg uttrykket der pepperen gror. Om noen ber deg dra dit pepperen gror, er ikke det akkurat pent ment. Det skjønner damen heller ikke. Nå vet ikke hun nøyaktig hvor pepperen gror, men hun tror det er varmt der. Og hun drar gjerne en tur dit pepperen gror. Særlig om høsten. Og særlig når det regner.
.

fredag 15. oktober 2010

151010: Dame som rydder

 .



- Det er utrolig hva man finner når man rydder, sier dagens dame. I skapene, for eksempel, har skjelettene en tendens til å samle seg. Der ligger de, de gamle syndene og dårlige samvittighetene, alle de tingene vi ikke har gjort opp, men nå skal de ut.

Nå er ikke dagens dame en sånn som synes man skal ha dårlig samvittighet for alt, men av og til ligger den dårlige samvittigheten i skapet, i form av en bok hun aldri leverte tilbake, eller en telefon hun ikke tok, eller den dårlige samvittigeheten over unnskyldningen hun ikke ga, når det var hennes feil. Alle sånne ting kan bli til skjeletter, hvis man ikke rydder opp i dem.

- I skapene samler man lett på urett begått mot en selv også, sier dagens dame, minner om de gangene man har blitt krenka og tråkka på, kan også bli til skjeletter. Nå skal de bort. Hun nekter å la andres slemme og ubetenksomme handlinger styre hennes framtid, hun vil ikke bli en bitter gammel dame fordi hun glemte å rydde.

Hun bærer og bærer, og kaster det ene skjelettet etter det andre på bålet. Hun har store skap og mye å rydde i, og hun er ikke så veldig flink til å rydde. Men hun gjør det, hun er i gang, og hun trenger ikke å gjøre alt på en gang heller, det er ikke meninga at det at hun ikke er flink til å rydde skal bli til et nytt skjelett. Og hun tenker at ting som har samla seg opp over flere år, blir ikke borte i løpet av en dag. Det kan ingen kreve, ikke en gang utålmodige damer.
.

torsdag 14. oktober 2010

141010: Det handler om pupper

.



- I dag skal det handle om pupper, sier dagens dame, som så mye av livet gjør. For det gjør det, for alle damer og for veldig mange menn er pupper en del av livet, en varm og vennlig del av livet. Pupper, myke og varme og fulle av kjærlighet, og noen ganger fulle av mat. Vennlige, varme pupper.

Helt til de ikke er vennlige mer. Noen ganger, og for mange damer blir de varme og vennlige puppene til uvenner. De blir til noe som ikke skal være med på å gi noen liv lenger, de som før spilte på lag og ga næring til små mennesker eller til kjærlighet, blir til fiender man må kjempe mot. En tung og slitsom kamp mot egen kropp, og mot det man tenkte at alltid skulle være en del av en selv.

I dag skal det handle om pupper. Det skal handle om at damer blir syke og dør av puppene sine. Det skal handle om rosa sløyfer og penger til forskning. Det skal handle om det farlige ordet som innimellom får alle damer til å stoppe opp og nesten ikke puste. Det skal handle om brystkreft.

- I dag skal det handle om pupper, sier dagens dame. Hun har en rosa sløyfe og telefonen hennes er en givertelefon i dag. For hun tenker at noen kamper er det viktig at vi kjemper sammen, kampen for at så mange av oss som mulig skal kunne fortsette å være venner med puppene våre, for eksempel...
.

onsdag 13. oktober 2010

131010: Med liten alpakka

 .



Dagens dame har vokst opp med uttrykket "Du store alpakka", noe som gjorde at hun lenge svevet i den villfarelsen at alpakkaer er skikkelig store dyr. Nå vet dagens dame fra før av at alpakkaen er den lille kusina til lamaen det har tross alt blitt leiet rundt på lamaer før i denne bloggen.

Stor eller ikke stor: damen går rundt med en alpakka, en bitteliten bebialpakka. Hun skal nemlig strikke verdens mykeste skjerf, og da må det bebigarn til. Og det er der den lille vennen hennes kommer inn i bildet.

Nå er jo dagens dame også av den typen som lett kan bli sulten av å se på små, søte dyr. Men ikke denne gangen. Når hun ser på den lille alpakkabebien, er det å spise det siste damen tenker på. Hun tenker at hun skal klappe litt på dyret, og strikke av den, men spise den skal hun ikke. Det lover hun.
.

tirsdag 12. oktober 2010

121010: Dame med rådyr

 .


- Nei, sier dagens dame, dette er ingen redningsaksjon, dette er matauk. Vanligvis når damen bærer rundt på dyr, er det for å passe på at ingen er slemme mot det, eller spiser det. Denne gangen er hun en sånn dame hun ofte beskytter andre mot.

- Jeg fikk så lyst på kjøtt, sier hun, og der var bambi, rett foran meg, og det tenker jeg er et tegn, et tegn på at jeg skal spise henne, med fløtesaus, kantarell og rosenkål. Hun bor i et område der rådyrtettheten er så stor, at man ikke trenger å jakte på dyrene, der er det selvplukk som gjelder.

Ok, hun føler kanskje et lite blaff av dårlig samvittighet, men bare et blaff, og hun passer seg for å ikke se dyret inn i øynene eller gi det et navn, for straks fru Bambi blir et individ blir det verre, og vår dame har lyst på blod.

Og søndagsmiddagen skal bestå av selvplukka kantarell og selvplukka rådyr, sånn er det med den saken....

.

mandag 11. oktober 2010

111010: Mandagsdame

 .



- Jada, jeg vet det er mange av oss, sier dagens dame, mandagsdamene, litt triste fordi vi ikke fikk nok helg.

Det er mange grunner til at damer er triste fordi de ikke fikk nok helg. Noen fikk ikke hvilt seg nok ut etter festen, mens andre syntes besøket reiste alt for tidlig hjem. Dagens dame har en litt trist mandag fordi hun glemte at det var helg.

Hun glemte at hun ikke trengte å jobbe hver dag, og at det for eksempel hadde gått an å gå på tur i det fine været, siden det nå en gang var helg. I stedet satt hun inne og flytta på ord og fargeblyanter og skittentøy.

Heldigvis vet dagens dame råd, og hun har ikke tenkt å være mandagstrist lenge, de trenger ikke det, de som er sine egne damer. - Nei, sier hun, jeg finner meg ikke i at det er umulig å rette opp feila fra i går, jeg skal ha søndag i dag, og jeg skal på tur, og jeg skal lese bok og klappe katt. Så får blanke ark og fargestifter vente til i morra, når jeg tar mandag på en tirsdag.
.

søndag 10. oktober 2010

101010: Klar til vintersøvn

 .



- Vi står over vinteren i år, sier dagens dame, bjørnen min og jeg. Deter ikke noe nytt for bjørnen, den går i dvale hver eneste vinter, og sover dypt og godt mens snøen laver ned. Damen, derimot, pleier å lide seg gjennom all slags vær, mens hun venter på en ny vår.

- Jeg kunne gjort som trekkfuglene, og reist til syden, fortsetter damen, men ikke har hun lyst til å fly, og dessuten er hun trøtt og trenger hvile.

Derfor går hun i hi. Hun har funnet seg et godt sted å være, og har ingen planer om å dukke opp igjen før vårsola roper. Og med bamsen godt plassert i armkroken, regner hun med å ligge både varmt, mykt og trygt, hele vinternatta gjennom.
.

lørdag 9. oktober 2010

091010: Lørdagsdame

 .


- Det er ikke sånn at jeg skal drikke meg fra gård og grunn, sier dagens dame, selv om det å slippe å ha ansvar for går og grunn kanskje hadde vært greit av og til. - Ikke skal jeg drikke meg til mot, heller, sier damen, jeg er så gammel at jeg vet at man ikke blir modig av å drikke, dumdristig, kanskje, men ikke modig.

-Nei, sier damen, jeg skal rett og slett lene meg tilbake og drikke meg bittelitt grann slapp i skuldrene, verken mer eller mindre. Jeg skal ikke bli høyrøsta eller trøtt. Ikke glad eller trist. Bare slapp i skuldrene.

Og hun tenker at en annen gang skal hun drikke seg til mot, sånn at hun tør å kvitte seg med både gård og grunn og sans og samling. Men ikke i dag. I dag skal hun bare ha slappe skuldre.
.

fredag 8. oktober 2010

081010: Dame med gepard

 .


- Jeg velger meg et kattedyr, sier dagens dame, en gepard, for eksempel. Hun poserer med den nye vennen sin. Det eksemplaret hun står sammen med, er bare en ungdom, men snart vil han vokse seg stor og slank, og løpe fort, fort, som geparden gjør.

- Hadde han vært en hund, hadde han vært en mynde, sier damen, og sikter både til hurtigheten og det elegante slanke utseende. - Og hadde han vært en hund, hadde han ikke stått her sammen med meg, siden jeg er kattedame, fortsetter hun, mens hun klør vennen sin bak øret. Og han maler høyt og brummende tilbake, sånn som bare en stor katt kan gjøre det.
.

torsdag 7. oktober 2010

071010: Dame med kastanje

 .


-En av de første bøkene jeg kan huske fra da jeg var liten, sier dagens dame, handla om ei jente som måtte sitte på torvet og selge kastanjer for å få penger til mat. Det var en bildebok, og jenta så ut som i gamle dager, med skaut på hodet, eller i alle fall et sjal.

Et eller annet sted har damen den boka enda, som et minne fra gamle dager. For hallo, vi som er voksne får stadig vekk a-ha opplevelser når vi ser på gamle filmklipp på TV, og vi skjønner, er burde skjønne, at vi levde i gamle dager.

Gamle dager, eller ikke gamle dager. Av og til når damen går forbi et kastanjetre om høsten, tenker hun på den lille jenta med de ristede kastanjene. Hun vet at kastanjene jenta solgte ikke er sånne som vokser i Norge, jenta solgte spisekastanjer. Likevel, minnene kommer. Om den lille jenta som solgte kastanjer, og om den lille jenta som bladde i boka om henne.
.

onsdag 6. oktober 2010

061010: Elgpasserdame

 .


- Da jeg leste i avisa at elgjegerne ble oppfordra til å ta ut de minste elgene, tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe, sier dagens dame. Hun forsto nemlig at ta ut i denne sammenhengen ikke innebar at elgene skulle bli tatt med en tur ut på kino eller ut for å spise. Nei, her var det snakk om en tur til de evige jaktmarker, og der er det ikke spesielt morsomt å være hvis du er den som blir jakta på.

- Derfor, sier damen, har jeg fått meg en ny elgvenn. Han skal jeg passe på både under jakta og hele vinteren. Han er kanskje liten nå, men bare vent, han skal bli den største elgen noen noengang har sett. Så tenker hun seg om. Til neste år er det kanskje de største elgene noen vil hente ut fra skogen, og det er verre å krympe elger enn å få dem til å vokse.

- Helt passe, skal han bli, sier damen, min elgvenn skal bli en elg av medium størrelse, sånn at ingen ser ham og tenker at han der må jeg ha på middagsbordet. Hun fører vennen sin i sikkerhet et sted der bare damen bestemmer, og ingen jeger noen gang vil sette sin fot.
.

tirsdag 5. oktober 2010

051010: Dame med jordskokk

 .



- Det er på tide å hente opp igjen det jeg putta i jorda tidligere, sier dagens dame, hun graver i jorda og kjenner at langt der inne finnes en rest av bondestammora. Hun er ute og henter jordskokker.

Jordskokker er en av damens favorittgrønnsaker, både fordi den smaker godt, og fordi hun er lat. Jordskokkene klarer seg selv, og skulle hun glemme å ta dem opp om høsten, er det bare å vente til våren, og de er like fine og gode.

Et par jordskokker i potetstappa, og damen tror hun kan trylle. Og i woken er den fantastisk, med sin helt særegne smak, og konsistens som vannkastanjer.

Og så liker damen å sette på bordet noe hun har dyrka sjøl. Sånn husker hun på at det tross alt er sånn maten vår blir til - det går ikke av seg sjøl, det står både stell, omtanke og en bonde bak.
.

mandag 4. oktober 2010

041010: Dame på fisketur

 .


-Herregud, ikke vær pyse, sier dagens dame til fisken sin, han har slettes ikke lyst til å være med damen på tur. Damen har jo ikke tenkt å være ute i mange timer, heller, og litt får han jo tåle, selv om han er fisk. -Selv om jeg ikke akkurat er fisk, hender det jo at jeg tar en svømmetur, fortsetter damen.

-Ikke noen fare for at du tørker ut, akkurat, sier damen, og ser opp på himmelen, som lover regn, regn, regn. Fisken vet at det ikke er lett å ta opp kampen mot viljesterke damer, så han gir etter, og lar damen bære seg ut i verden. Og om han ikke akkurat er enig med damen, har han i det minste værgudene på sin side....
.

søndag 3. oktober 2010

031010: Dame med elgkalver

 .


- Jeg fant, jeg fant, sier dagens dame, jeg fant to elgkalver i skogen, to søte små, ikke skumle i det hele tatt. Dagens dame synes alle dyr som er større enn geiter er litt skumle, hun er pysete sånn, men bebidyr og miniatyrdyr blir hun ikke skremt av.

Som så mange andre damer, blir hun bløt inne i seg når hun ser små dyr, hun klapper på dem, og tilegner dem menneskelige egenskaper. Hun tenker på alle dyrene som blir foreldreløse i jaktider, og ja, hun vet at det ikke er snakk om bebidyr, men ungdommer trenger jammen foreldre de også.

- Det er litt vanskelig for meg , det med små dyr, sier damen. Hun vil klappe dem og kose dem, samtidig som det hender hun blir innmari sulten av å være sammen med dem, for det er ikke til å legge skjul på at bebidyr smaker godt.

- Hutsj, sier damen, bort alle skitne fantasier om små dyrebarn. Gi meg heller en voksen okse jeg kan koke suppe på. Og herregud, en kan jo ikke akkurat sy puter under armene på ungdommene heller, før eller senere må de stå på egne bein, enten de er menneskebarn eller dyrebarn. Og det er jo ikke som om de søte små kalvene får vite at det er jeg som spiste faren deres, tenker damen, og klør dem rundt øret mens hun slikker seg om munnen.
.

lørdag 2. oktober 2010

021010: Dame og hund på båttur

 .



Det er høstferie der damen bor. Og siden det også går en ferje der damen bor, benytter hun anledningen til å ta en liten tur til utlandet. Harry-tur er det noen som kaller det, men akkurat det er ikke damen enig i.

- Det er ikke harry å dra til utlandet for å handle av og til, sier damen, like lite som det er det å dra til seters å gjøre seg fet, eller hva man nå gjør når man drar til seters i høstferien. Og ikke alle har en seter å dra til heller, da kan en ferjetur være et godt alternativ.

Damen har pyntet seg med sitt flotteste båtantrekk, og hun passer på at hunden matcher henne. Sammen er de klare for en hel dag i utlandet, en festdag med godis og glass, og et lite avbrekk i tilværelsen.
.

fredag 1. oktober 2010

011010: Hanen må dø

 .



-Nok, sier damen, nok av hanegal om morgenen når jeg ikke har lyst til å stå opp, jeg må jo ikke stå opp heller, det er ikke som om jeg skal på skolen eller noe. Hun tar et fast grep om hanen, for siste gang.

"Der Hahn ist tot", synger hun, selv om han fortsatt er absolutt levende. Etterhvert går hun over til å synge "Le coq est mort", bare for variasjonens skyld. Hun prøver et øyeblikk å synge kanon med seg selv, på begge språk, men innser at det ikke går.

Noen vil kanskje mene at damen er ond som synger at hanen er død, men siden hanen verken kan tysk eller fransk, faller beskyldningen bort på sin egen urimelighet. Hanen synes faktisk hun er snill som synger for den. Og han vet ikke at han har vekket damen for siste gang. Han vet ikke at damen skal ha høstferie med god vin og god mat. Han vet ikke at han også skal ha høstferie med god vin og god mat, ikke at han faktisk er den gode maten, heller.

-Jeg håper jeg kommer til å si at du var en god hane når jeg skal fortelle om deg senere, sier damen. Hun ser fram til en høstferie der hun kan sove lenge, lenge, uten et eneste hanegal på hørbar avstand.
.