søndag 31. januar 2010

310110: Dame med terning

.



-Terningen er kastet, sier dagens dame. Ikke at det betyr all verden, alle som har kastet terning vet hvor tilfeldig det er hva den lander på, i alle fall når man ser på et og et kast.

Det bryr ikke dagens dame seg noe om. Hun bruker terningen som en slags rettesnor. Hun bruker den ikke for å vurdere andre, men hun spår seg selv med den. -Går det bra hvis jeg gjør dette, spør hun, og lar terningen svare. Hun slipper unna en del ansvar på den måten, det var terningen som sa det, hun bare gjorde det.

OK, det er kanskje ikke det lureste å gjøre, men ikke det dummeste heller. Terningkastene hjemme hos damen er i alle fall gratis, de koster ikke mange kroner per minutt. Og siden dama ikke er helt teit, heller, hender det nok at hun kaster på nytt når svaret hun får absolutt ikke stemmer med det hun tenker er lurt. Og hun vurderer i alle fall ingen andre enn seg selv, ikke bøker, ikke musikk, ikke folk. (Og akkurat det kan hun få terningkast fem for).
.

lørdag 30. januar 2010

300110: Dame med lørdagsfri

.


Dagens dame pleier verken å bære rundt på tunge flasker med brennevin eller gå med mørke solbriller på når det er lørdag. Nå pleier hun ikke å ha lørdagsfri, heller. På lørdagene pleier hun å bære rundt på helt andre ting. Men ikke i dag. Og ikke neste lørdag eller lørdagen etter det.

Dagen dame kan bestemme akkurat hva hun vil bære. Og vil hun ikke bære noe i det hele tatt, trenger hun ikke det. Hun kan sove lenge, hun kan gå på kafé. Og om hun vil kan hun ha på solbriller og bære brennevin. Om hun vil. Men hun må ikke.

Det har ikke gått opp for henne helt, at hun kan bære hva hun vil. Det har ikke gått opp for henne helt: hun er fri.
.

En utmerkelse

.

Damebloggen har fått en utmerkelse, fra Sols garnkurv kom den. Selvfølgelig er det morsomt, men det stiller meg i den noe vanskelige situasjonen å sende den videre: det er så mange spennende og kreative blogger der ute, at det er vanskelig å velge ut noen.

Som vanlig med slike utmerkelser, følger det med et par betingelser for mottak:
- Kopier awarden til bloggen din.
- Link til den du fikk den av.
- Fortell 7 fakta om deg selv
- Velg 7 andre å gi den til.
- Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Sju ting om meg selv
- Jeg har verdens beste katt, og den mest bortskjemte.
- Jeg sa opp jobben min for å gå på kunstskole da jeg fylte førti.
- Jeg pleier å ha to mp3-spillere i lomma, siden jeg er livredd for å gå tom for strøm.
- Jeg er håpløs til å huske tittelen på bøker, og kjøper ofte ei bok jeg har i hylla fra før, fordi den høres fin ut. (Noe jeg pleier å ha rett i)
- Jeg har såpebutikk.
- Jeg holder på med alt for mange håndarbeidsprosjekter på en gang.
- Jeg hater feil bruk av apostrof. Vi bruker ikke apostrof ved genitiv i norsk. Det heter ikke Rikke's rettskriving. Ikke Rikke's rett skriving heller. OK, jeg hater feil bruk av apostrof. Og feilaktig særskriving av sammensatte ord. Og ja, jeg pleide å være norsklærer. Og norsk lærer.

Jeg sender denne utmerkelsen videre til:
Dikkedin: her strikker Helle, når hun ikke gjør hyggelige ting med hunden sin. Og Helles hund er minst like bortskjemt som min katt.
SerieStrikkersken er Helles søster. Hun er den beste strikkeren jeg vet om, og har strikka votter til meg. Hun har også en bortskjemt hund. Seriestrikkeren jobber i serier, ikke bare når det gjelder strikking, men også når hun jobber med kunst ellers. Det er godt for verden at hun ikke er morder....
Lille Gitte jobber med tekstil og helt andre ting enn det jeg driver med til vanlig, og her finner jeg mye inspirasjon til ting som har med trykk å gjøre.

Og der stopper jeg for nå. Disse tre var soleklare, for å finne de siste, må jeg tenke meg litt om, og velge med hard hånd.
.

fredag 29. januar 2010

290110: Hun har Bette Davis' øyne

.



Dagens dame har tatt med seg den fineste veska si, den av gull. I dag har hun blikket - det som gjør at hun kan fange folk, og få dem til å se henne. Det som får folk til å lure; hva vil hun egentlig, hva mener hun? Det lett arrogante blikket, som forteller at hun er verdt hver minste lille anstrengelse man må gjøre for å få hennes oppmerksomhet. Dagens dame har Bette Davis' øyne.

Hun er lett å se, dagens dame, der hun spankulerer nedover gata, med en gyngende gullveske og et intenst blikk. Og hvis man hører etter, og det ikke er mye bystøy rundt henne, kan man kanskje høre at hun nynner. Nynner på sangen om øynene.
.

torsdag 28. januar 2010

280110: Dame med ensom skilpadde

.


Det er ikke hvilken som helst skilpadde hun går tur med, dagens dame. Det er Lonesome George, verdens mest berømte skilpadde.

Det er ugreit å være skilpadde om dagen, havlærskilpadden, for eksempel, som har overlevd både dinosaurer og klimaendringer, er utrydningstrua. George er ingen havlærskilpadde, han er den eneste gjenlevende av arten Geochelone elephantopus abingdoni fra Galapagos. I 1972 ble George plukket opp av en båt, og siden har han vært en slags skilpaddekjendis.

Det er gjort mange forsøk på å få George til å parre seg med en skilpadde av en type som likner, men han er ikke lett å bestemme over, den gamle mannen. Og det kan jo hende at han fortsatt drømmer om en partner av helt samme slag som seg selv.

Det har snart gått minst førti år siden han så en annen som seg selv. Han har sett mange som liknet, noen mer enn andre, men ingen av helt samme type. Det kan man bli ganske trist av å tenke på, enten man er skilpadde eller dame. Og da er det i alle fall fint å ha noen å gå tur med.
.

onsdag 27. januar 2010

270110: Dame med isbjørn

.

Dagens dame bærer en isbjørn, en miniatyr-isbjørn, riktignok, ingen vanlige damer kan bære en vanlig isbjørn, siden en vanlig isbjørn veier flere hundre kilo. Bare Pippi kan bære en vanlig isbjørn.

Dagens dame bærer miniatyr-isbjørnen sin, og selv om den er miniatyr, betyr ikke det at den er lett. Den liker ikke akkurat å ligge i ro, helt plutselig begynner den å sprelle for å komme seg ned for å leke. Isbjørnen er et ganske barnslig dyr, som gjerne vil ake, og som gjerne ruller seg i snøen så det kiler skikkelig i pelsen, så mye at den nesten må le.

Dagens dame bærer isbjørnen forsiktig, de er på vei til akebakken, og kanskje de skal legge seg på ryggen i snøen og lage figurer. Damen kan lage engler, isbjørnen kan lage... ehhh, en grop, kanskje.

Dagens dame tenker at hun er glad for at det fortsatt finnes isbjørner i verden, i virkeligheten, og ikke bare på bilder. Hun synes synd på isbjørnene. En ting er at det er synd på deg hvis du er dyr og har is eller polar i navnet ditt når isen smelter, en annen ting er at det er synd på deg hvis du er på toppen av næringskjeden og må spise all den forurensningen mange andre har spist før deg.

I dag skal imidlertid damen leke med isbjørnen. De skal skli i snøen, og lage engler. Og grop. For i dag er det i alle fall vinter nok for en som har is i navnet sitt.
.

tirsdag 26. januar 2010

260110: Dame med balltre

.


Dagens dame har balltre. Da er det selvfølgelig nærliggende å tenke seg at damen elsker ballspill, og at hun benytter enhver anledning til å spille slåball eller dødball eller andre liknende leker. Det gjør hun ikke. Videre kunne man kunne jo tenke seg at dagens dame var av den voldelige sorten, og at balltreet var ment til å skremme eller straffe folk, men det er det heller ikke. Dagens dame slår epler.

OK, nå er jo det forsåvidt en aggressiv aktivitet, men straffbart er det ikke, og det er heller ingen aktivitet som koster helsevesenet penger fordi de må lappe sammen de hardt skadde eplene etterpå. Og siden det er rimelig å anta at epler ikke føler smerte, siden de jo er frukt, er det en aktivitet som ikke er skadelig for noen. OK, man skal ikke kaste mat, så det er en moralsk hake ved det, det er så, men det er også alt.

Hvorfor dagens dame hater epler så sterkt at hun føler et intenst behov for å slå dem i fillebiter, vet hun ikke. Bare synet av eplene får damen irritert, hun tenker at akkurat den frukten gjerne kunne forsvunnet fra jordens overflate for hennes del, de er på en måte alt for glatte, og selv om de ser hyggelige ut, er de ofte sure, sure, bak skallet. Derfor slår hun. Igjen og igjen. -Ta den, roper hun, din sure fruktfaen.

Etterpå føler hun seg bedre, og som den skikkelige damen hun er, rydder hun selvfølgelig opp eplemosen etter seg. Og hun slår aldri glassepler. Aldri. Hun lar dem være fordi de er snillere enn andre epler. Og skjørere.
.

mandag 25. januar 2010

250110: Dame med egg

.

Dagens dame spiser egg til frokost. Ikke hver dag, men i dag, fordi det er mandag, og mandag er begynnelsen på uka, da passer det godt med egg, for de er på en måte en begynnelse de også, tenker damen, eller, det er de jo ikke, ikke når hun spiser dem.... Da blir de mer en slutt.

Et øyeblikk lurer hun på om hun skal droppe egget. Hun gjør ikke det. Det er riktignok ikke en begynnelse på noe annet enn damens uke, men det er da noe, og man kaster ikke et perfekt egg, et egg uten slimete eggehvite, men med bløt plomme. Man spiser det, som en begynnelse på uka, mens man håper at uka blir like perfekt som egget....
.

søndag 24. januar 2010

240110: Med blomsterhatt på vinterføre

.

-Av og til må man lage seg litt sommer selv om det er vinter, sier dagens dame, hun har iført seg en fargerik blomsterhatt som minner henne om lange sommerdager. Familien blir også minneet om ting når de ser dagens dame: de blir minnet om uendelig mange timer med luking, og at damen ikke er riktig vel bevart, og at hun i alle fall ikke kan kle seg.

Men katten bryr seg ikke. For katten spiller det ingen rolle hva damen har på hodet, så lenge hendene virker, og er i stand til å klø en vinterpus bak øret.
.

lørdag 23. januar 2010

230110: Dame med gitar

.

Dagens dame har ikke tid til å si så mye. Hun synger og spiller i stedet. Uendelig lange sanger spiller hun, sanger om livet, døden og kjærligheten. Sanger med alt for mange vers. Sanger hun prøver å tvinge andre å høre på, for det er så koselig, og innholdet er viktig og alvorlig, det handler om kjærlighet og miljø og barn som leker på stranda.

Og all ære til damen som er opptatt å formidle viktige ting, men det er lov å ikke orke. Det er lov å ikke ta inn over seg budskapet om verdens elendighet hele tida. Noen ganger, som i dag, er det lov å lene seg tilbake med beina på bordet og drikke øl.

Så lover vi heller å gi dagens dame en ny sjanse ved en senere anledning.
.

fredag 22. januar 2010

220110: Dame med flamingo

.

Det er en stor fugl hun bærer i dag, dagens dame, men store dyr liker også å få oppmerksomhet av og til, derfor bærer hun rundt på en flamingo.

Da damen var liten, var flamingoen en av de fineste fuglene hun visste om, stor og rosa. Den gangen var det mange som hadde plastflamingoer i hagene sine. Damen fikk aldri en sånn, og det tenker hun på av og til, at hun gjerne skulle hatt en plastflamingo.

Det er forresten mange små jenter som liker flamingoer, den store rosa prinsessefuglen, som egentlig er grå, men spiser krepsdyr og alger for å få den fine fargen. Den farger fjærene, på en måte, og hårfargingen kan dagens dame kjenne seg igjen i - det er mange damer som også farger bort det grå.

Dagens dame bærer på den store rosa fuglen sin, og tenker at om hun skjemmer den litt bort, kan hun kanskje få den til å stå på et ben i hagen hennes, og late som om den er den plastfuglen hun alltid har ønsket seg....
.

torsdag 21. januar 2010

210110: Bæremeisdame

.

-Det er bedre med en fugl i hånda enn fjær i hatten, sier dagens dame. Hun tenker at fuglene trenger fjæra sine sjøl, og at det er dårlig gjort å ta fra dem fjær, i alle fall om vinteren.

Hun gjør unntak for nedfallsfjær - de er det greit å ha i hatten, og andre steder også. Akkurat som det å plukke et eple som ligger på bakken ikke akkurat er epleslang, er det ok med fjær som allerede er felt.

Så går hun der, dagens dame, med hatt uten fjær, og bærer meis. Sånn går dagene, sakte mot vår.
.

onsdag 20. januar 2010

200110: Kaffekjerring

.

Det er ikke fordi hun er engstelig eller overrasket hun har så store øyne, dagens dame. Nei, hun har rett og slett drukket så mye kaffe at det er umulig å lukke dem igjen. Likevel går hun i gang med enda en kanne kaffe, hun tenker at sove kan hun gjøre når hun blir gammel.

Hun liker lukta av kaffe som legger seg i rommet, og hun liker smaken av kaffe, og hun liker virkningen det har på henne. Også de store øynene, de som gjør at hun kan lese bok når resten av verden sover. Og med øyne så store som tinntallerkener sitter hun der, dagen dame, våken, med boka si, og vokter verden.
.

tirsdag 19. januar 2010

190110: Med gullfisk i bolle

.



Dagens dame har to gullfisker. Hun trodde det ville være en enkel sak å passe to fisker, og at det var husdyret for henne. Vanligvis står fiskene til pynt på kjøkkenet, utenom de dagene damen har fisk på menyen, og det har hun ofte. Damen klarer ikke tanken på at de to små skal se slektninger bli skåret i stykker og spist, så hun bærer dem ut av rommet.

Dagens dame har bestemt seg for at fisker ikke er noe for henne likevel. Det følger så mye matplanlegging med, bare det å spise en brødskive med makrell i tomat har blitt til en aktivitet som må spesielt tilrettelegges.

Derfor tenker damen at hun skal slippe Plipp og Plopp fri, bare det blir litt varmere i vannet, hun tenker at ingen vil til havet for første gang i januar. Men i mai, kanskje, eller juni. Da skal hun gjøre det. Fram til da får hun leve med bollebæringen, i alle fall de dagene hun spiser fiskemiddag.
.

mandag 18. januar 2010

180110: Med liten hund og hakk i plata

.


- Om man bare maser lenge nok, sier dagens dame, hender det man får det man ønsker seg. Som for eksempel en liten hund.

Hun har mast og mast, damen, på å få en liten hund, hele livet faktisk, og av og til med god hjelp fra Lille Eris og sangen "Jeg vil ha en liten hund".

Det var den aller første plata damen eide, og den spilte hun igjen og igjen. Den hadde vel en sang på den andre siden også, hvor uforståelig det enn kan høres ut for de som vokser opp i dag at man måtte snu grammofonplatene sine. Hva sangen på den andre siden var, husker damen ikke, men hun kan fortsatt nynne på ganske mye av teksten fra "Jeg vil ha en liten hund".

Hun maser fortsatt av og til om å få en liten hund, dagens dame, men det er lenge siden hun har hatt hjelp fra Lille Eris. Det skal hun imidlertid rette på - hun skal finne fram den gamle plata og spille den hver dag, hvert sekund. Så får vi se, om det plutselig en dag står en liten hund der, en sort og grå med sløyfe på, da vil nok damen bli så glad, så glad. Eller, om noen i damens hus plutselig lager hakk i plata....

Og om det finnes andre der ute, som også kan trenge masehjelp for å få en liten hund, er det bare å øve seg på hundemasesangen, smmen med lille Eris.
.

søndag 17. januar 2010

170110: Trylledame

.


Dagens dame kan trylle. På skuldra har hun en magisk ugle, og ugler er som kjent kloke dyr. Magiske ugler er klokere enn ugler flest, i tillegg til å fly med beskjeder hit og dit, kan den hviske tips og råd i damens øre, om hun trenger det.

I hånden har dagens dame tryllestaven sin. Hun gir den små lette trykk, og tryller fram de lekreste små og store retter. Hun lager små kaker og store kaker, med glasur og uten glasur. Og at vellykka baking er en tryllekunst, vil damen absolutt hevde, men likevel: alle kan lære å trylle fram kaker, bare man har en ugle, en tryllestav og en bok.
.

lørdag 16. januar 2010

160110: Damen og katten venter

.



-Miiiiau, sier katten, ikke et kort mjau, som når hun for ekesempel hilser. Nei, et langt og klagende miiiiau er det. Katten er lei av vinteren, lei av å løfte bena så høyt hun kan når hun er ute og går for ikke å få snø i pelsen, lei av kulde, lei av å måke... Forresten, det er damen som måker, ikke katten. Katten gjør ikke så veldig mye om vinteren. Katten venter.

Det gjør damen også. Venter på at dagene skal bli varmere og lysere. Hun venter på blomster og sommerfugler. Hun er lei av å løfte beina så høyt hun kan når hun er ute og går. Hun er lei av kulde.

Miiiau, sier katten, og damen nikker enig. Og er glad for at hun har en katt å vente sammen med.
.

fredag 15. januar 2010

150110: Disiplindame

.


-Litt disiplin har aldri skadet noen, sier dagens dame. Enten er hun dum og uvitende, for disiplin har ofte blitt brukt til både å kue og straffe folk, og det kan man absolutt bli skadet av. Eller så har hun bare ikke tenkt seg helt om. Og man blir ikke klok av skade, man blir skadet av det, bare skadet.

-Litt lekedisiplin har aldri skadet noen, sier dagens dame, ikke som jeg vet, i alle fall. Og det må hun jo kunne si, der hun står med pisk og disiplineringslue på.

Vi som verken synes at pisk eller uniformsaktige hodeplagg er vår greie, kan styre med vårt, og la dagens dame være i fred. Hun skal ikke skade noen. Hun skal bare gjøre sine greier, og det er ikke oss hun skal piske på. Så vi lar henne være i fred, vi, med pisk og hodeplagg, for strengt tatt; hva folk har på hodet er virkelig en privatsak. Så lenge det ikke skader noen.
.

torsdag 14. januar 2010

140110: Dame med rådyr

.


Hun har tenkt mye på fuglene i vinter, dagens dame, men rådyra har hun helt glemt. Det er ikke lett å være rådyr om dagen, der de står tett inntil hverandre og skjelver. Det er vanskelig å finne mat, det er tungt å gå i snøen, og alle som har sett Bambi vet hvordan det er å være rådyr der det er glatt.

Dagens dame har funnet et rådyr. Helt frossent er det, og nå skal hun bære det med seg hjem. Hjemme hos damen er det varmt, og der skal hun tine det opp. Nå er ikke damen vår så dum at hun tror det blir levende igjen, hun vet også at fryst er fryst, og hun er ikke Gud heller. Nei, damen skal tine det opp og stoppe det ut.

Nå er ikke det å stoppe ut dyr noe hun kan, men hun kan lese, og hun regner med at det et eller annet sted i verden finnes en bok som heter "Den lille Taksidermisten", eller "Taksidermi for nybegynnere". Og da har hun kommet et godt stykke på vei, mot å ha sitt helt egne utstoppa dyr i stua.
.

onsdag 13. januar 2010

130101: Flyndredame

.

Dagens dame bærer en fisk. En flyndrefisk. Hun synes den er fantastisk, denne flate fisken, som har begge øynene på den ene sida. Enda mer fantastisk synes hun det er at den starter med øyne på begge sider av hodet, så vandrer det ene over til det andre, som om det er litt ensomt å være alene, og så ender den med å svømme sidelengs, med øyesida opp. Og det er bra, hvis ikke hadde den ikke hatt stort å se på...

Dagens dame skal ikke si så mye, hun har vondt i halsen, og skal spare stemmen. Men en liten sang skal hun hviskesynge, og huske på den gangen hun gikk på barneskolen og hver eneste dag startet med en sang. Damen synger, og ok, hun tar seg noen små friheter, eller i alle fall en liten frihet, for strengt tatt var det vel Øyvind som fiska flyndra, ikke damen.

Liten fiskevise
Liten flyndre flat
nedpå bunnen satt
Spiste middagsmat
av sitt vesle fat
Så kom damen hen
og hun fisket den
Nå står bare fatet
der igjen.

Hvitting-piken hvit
vimset hit og dit,
ville ha en bit
etter dagens slit.
Gapte opp, men takk,
det var no' som stakk.
Og så lå hun der i kurven, akk.

Liten bergnebb som
kjente seg så tom
bort til kroken kom
svømte utenom.
Sto og snuste litt og fikk
appetitt,
og naturligvis så gikk det skitt.

Men så kom en torsk,
tung og dum og dorsk,
skapte seg så morsk
og var ekte norsk.
Slukte kroken ned,
ville så avsted,
ptro, der måtte han i kurven med.

Endelig mot kveld
kom det en makrell
Nappet godt og vel
og så ble det sprell.
Å, han spratt og spratt,
men vi fikk'en fatt.
Og så kom det ikke fler -
godnatt.
-Gabriel Scott

.

tirsdag 12. januar 2010

120110: Dame med kanin

.


-Jeg velger meg kanin, sier dagens dame. Kaninen er et vennlig dyr som er grei å ha med å gjøre. Mange tror at den er en gnager, men det er den ikke, i alle fall ikke i følge Wikipedia, den er en hare. Og om noen der ute levde i den villfarelsen at haren er en gnager, er det altså ikke tilfelle. Haren er nemlig, også i følge Wikipedia, en art i, nettopp, harefamilien.

OK, det at kaninen ikke er en gnager, betyr ikke at den ikke gnager. Når den får anledning gnager den på bøker, på sko, på møbler - den gnager på den den finner foran seg. Til å være en ikke-gnager gnager den forbausende mye.

Dagens dame valgte kanin fordi den er bløt og god i pelsen, den er snill, og den bråker ikke. ikke tigger den med høye hvin hver gang noe rører seg, og ikke løper den i hjul hele natta.

Og så har den så store ører, og i de er det plass til at damer kan hviske mange hemmeligheter.
.

mandag 11. januar 2010

110110: Dame med kokosnøtt

.


Nå er det ikke uvanlig å se damer med kokosnøtter i januar. I hopetall sliter de seg fram til fuglebrettene sine, med både kokosnøtter og meiseboller. De trosser vær og vind, de har vært ute en vinternatt før og klart seg, men de er også sørgelig klar over at mange fugler trenger litt hjelp om de skal klare denne kalde tida.

Dagens dame er ikke som de fleste damer. Hun har kokosnøtt og solbriller, selv om det er vinter. Ikke er hun på vei til fuglebrettet, heller. Hun er på vei fra.

Dagens dame liker kokosnøtt. Ikke en eneste en var det å oppdrive i butikken. Det er derfor dagens dame har på seg solbriller. Hun håper at hun er så godt gjemt bak dem at ingen kjenner henne igjen. Hun kjenner et lite blaff av skyld, der hun sniker seg bort meg fuglematen, men hun tenker med alle de sultne kattene i nabolaget, ville ikke fuglene få noen særlig glede av nøtta likevel. Når hun tenker seg om, er det rett og slett litt dårlig gjort å henge opp kokosnøtt midt i katteland.

-Egentlig er jeg ingen tyv, tenker damen, egentlig gjør jeg bare fuglene en tjeneste og redder dem fra katten. Og hallo, hvor lurt er det egentlig å sy puter under vingene på fuglene, og gi dem all maten ferdig servert? Til slutt vil de ikke fly selv en gang, for putene er i veien.
Og hun tenker at egentlig er hun en liten organisasjon for seg selv, dagens dame, en dyrebeskyttelse, på en måte....
.

søndag 10. januar 2010

100110: Lamadama

.


-Du store alpakka, sier dama, men det er ikke det, dyret hun går tur med, det er en lama, en liten lama, så nær i slekt med alpakkaen at man kan tenke seg at de er kusiner. Forøvrig er det lamaen som er den store, alpakkaen er kusina, den lille kusina.

Det er mange ting man kan bruke en lama til. Den er en god vokter, for eksempel, den passer godt både på sauer og på damer som er så engstelige at de liker å ha med en hammer på tur.

Så kan man bruke det som bærehjelp - det er sterke dyr, og damas lama kan uten problemer bære varene hennes hjem fra butikken, så sant hun ikke kjøper møbler eller hvitevarer.

Når damen får lyst til å strikke, kan hun for eksempel klippe lamaen, karde, spinne, og alt annet som hører til for å få garn. Jeg tipper at dama er lei lenge før hun kommer så langt, hun strikka atskillig mer i gamle dager, før lamaen kom inn i livet hennes.

Ja, og lamaen kan også spises, men det snakker ikke dama høyt om, hun skal ikke spise sin lama.

Hennes lama er en koselama, og den har hun skaffet seg på grunn av vinteren. Først tenkte hun at hun skulle ha et lamaskinn å ligge på, men etter å ha tenkt på den stakkaren hun da ville etterlate seg hudløs, sårbar og naken, valgte hun å satse på en hel lama i stedet.

OK, det ble kanskje litt trangere i senga etter at lamaen flyttet inn i huset, men det ble veldig mye varmere. Det er bare viktig å få lagt lamaen på plass først, så får menneskene legge seg rundt, om lamaen ikke får den beste plassen, kan den spytte, og det er en mye våtere opplevelse enn at noen for eksempel har sikla litt på puta.

Og hvis det skulle vise seg å bli alt for trangt etter hvert, tenker dama at hun kan skaffe seg en liten sengealpakka i stedet, så kan lamaen for eksempel flytte til en ungdomsskole og overta alle inspeksjonene, god som den er til å passe flokken sin.

Men foreløpig er den på plass hos dama, så myk og så varm, at dama nesten vurderer å ta fram strikkepinnene igjen.
.

lørdag 9. januar 2010

090110: Mexico-dame

.


-Nå er det nok, sier dagens dame, nå er det nok! Det holder ikke å si det en gang, så nok har hun fått, damen, av mann, unger, undulat og snøfokk.

Det snør, og det er bitkaldt. Vinteren er som en hengemyr, tenker damen, der hun ligger og drømmer om å reise på eventyr. Siden hun er en voksen dame som bestemmer over både seg selv og pengene sine, gjør hun alvor av eventyret, og bestiller billett.

-Nå skal jeg reise til Mexico, sier hun, reise på tur til Mexico. Der skal jeg slappe av i sola, samle energi, og komme meg på rett kjøl. Og de der hjemme, enten de er mann, barn eller undulat, kan smøre brødskiva si sjøl.

Og denne gangen, bare fordi det er bitkaldt, blir det også musikk i tegneloggen min....



.

fredag 8. januar 2010

080110: Dame med godteri

.

Dagens dame har rydda bort jula, det meste i alle fall, men av og til dukker det opp noe gjenglemt. Denne gangen er det godteriet hun glemte å sette fram som dukker opp, og det er hun glad for nå.

Et av damens nyttårsforsetter, er å kjøpe mindre godteri i år, derfor er hun ekstra glad for funnet sitt. Godteri fra i fjor telles ikke det forsettet, og det lille lageret kommer godt med - dagens dame skal nemlig trøstespise.

Hun skal trøste seg selv fordi det er vinter og kaldt, og fordi fantasien er tom og lommeboka er tom. Og hun deler gjerne, dagens dame, hvis det er andre som trenger trøst der ute, og som ikke sitter på et lite lager de kan trøste seg selv med, sånn at de i tillegg til tom lommebok og fantasi, vinter og kulde, og så må trøstes for å ha spist alt.
.

torsdag 7. januar 2010

070110: Med hund i vogn

.


- Så rart er det vel ikke, sier dagens dame, at jeg har hunden min i vogn. Hun legger til at det ikke er en helårsaktivitet, det å dra rundt på hundevogna, det er en aktivitet for riktig kalde vinterdager.

Damen forteller at hunden er følsom for kulde, og ikke liker å få is og snø på labbene sine. - Ville du likt det, kanskje?, spør hun, og det ville vi jo ikke. Hun insisterer på at hunden ikke er det minste bortskjemt, og at hun slettes ikke gjør den en hundetjeneste når hun dytter rundt på den.

Vi andre kan tenke vårt, både om damen og om hunden, vi kan tenke at den blir både lat og bortskjemt av behandlingen den får. Hva vi tenker ser imidlertid ikke ut til å affektere de to som er på tur det minste, verken hun som vakler ustøtt på glatta eller han som sitter trygt plassert i vogna.
.

onsdag 6. januar 2010

060110: Dame med frossenfisk

.

-Herregud, sier dagens dame, her har jeg hengt ut meiseboller og julenek hver eneste dag, for at det ikke skal være så vanskelig å være fugl om vinteren. Men fiskene, hva med fiskene, hvem tenker egentlig på dem? Hun er ganske oppgitt, dagens dame, der hun bærer på en ganske kald fisk, nesten frossen, faktisk.

Nå skal han få tilbringe resten av vinteren inne, i damens varme hus. Han skal få svømme rundt i lunka vann og tenke på sorgløse dager, og drømme om rogn og melke, eller hva det nå måtte være fisker drømmer om.

Og hver gang det står fisk på menyen i damens hus, vil bollen hans bli nøye tildekket, sånn at han ikke fylles av angst og gru før han en varm dag i april forsiktig bæres tilbake til havet.
.

tirsdag 5. januar 2010

050110: Brettedame

.

Det er ikke bare melkekartonger som må brettes i huset til dagens dame, også klesvasken må brettes. Heldigvis har hun vaskemaskinen som vasker og skyller, men brette og stappe må hun gjøre selv.

Nå er ikke det å brette f.eks. håndklærne det verste - mye verre er det å stappe dem. Det er som om klesskapene krymper med jevne mellomrom, og blir mindre og mindre.

-Det er derfor jeg har så stor skittentøyhaug, sier dagens dame, det er ikke fordi jeg er treg og utsetter husarbeid, det er fordi skapene krymper og jeg rett og slett ikke har plass til alt når det er reint.

I dag konstaterer dagens dame at håndkleskapet har blitt enda mindre siden sist, og mens hun stapper, tenker hun at noen ganger er det lurt å utsette til i morgen det man kan gjøre i dag.
.

mandag 4. januar 2010

040110: Dame med isball

.


-Skal vi ha isballkrig, sier dagens dame, og ja, hun mener isballkrig, ikke snøballkrig, hun er en voksen dame, må vite, og voksne damer kaster ikke snøball, i alle fall ikke om de en gang i barndommen måtte skrive hundre ganger "Jag skal aldri kaste snøball mer", etter å ha kasta snøball i skolegården, og som kjent, snøballkasting i skolegårder er strengt forbudt, og tenk hvis det for eksempel var en stein i snøballen og noen fikk den i øyet og ble blind, bare fordi dagens dame var barnslig og kastet snøball.

Nå er ikke dagens dame så innmari god til å kaste, så sannsynligheten for at hun skulle komme til å treffe noens øye med en snøball som tilfeldigvis inneholdt en stein, er minimal, men dagens dame har måttet skrive "Jeg skal aldri kaste snøball mer" hundre ganger tidlig i livet, så hun tar ingen sjanser. Tanken på å måtte skrive "Jeg skal aldri kaste snøball med småstein og treffe noen i øyet mer" hundre ganger, er mer enn hun orker tanken på, hun hadde sikkert kommet i fengsel også, så hun kaster ikke snøball. Ikke på noen.

Til vår dames forsvar må sies at da hun kastet snøball i skolegården, var det på sin egen søster. Og ja, hun visste at det var strengt forbudt å kaste snøball på andre barn, snøballen kunne ha stein i, og noen kunne bli blinde, hun skjønte det, dagens dame. Hun forsto bare ikke at forbudet gjaldt når det var ens egen søster hun kasta på...

Så dagens dame har en isball. Og hun utfordrer søstra si til isballkonkurranse. Ikke for å se hvem som kan kaste lengst, eller treffe noen i øyet, men for å se hvem som kan spise flest. Uten småstein. Og om de spiser seg kvalme, er det deres problem, bare deres, og de trenger i alle fall ikke å skrive "Jeg skal aldri spise is til jeg spyr mer" hundre ganger. Det holder å tenke det.
.

søndag 3. januar 2010

030110: Dagens dame feier

.


Mens gårsdagens dame brukte skuffe for å flytte på snøen fra i fjor, tar dagens dame fatt med feiebrett og kost for å bli kvitt jula.

Det er på tide nå, det er hyggelig mens den er her, men som med alle andre som er på besøk: det finnes en grense, det kommer en tid da alt, hvor hyggelig det enn måtte være, må reise hjem igjen.

-Nå er det nissene som må bort, sier dagens dame. I dag, før de begynner å stirre anklagende på henne hver gang hun går forbi dem. Nisser, glasskuler, engler - alt må tilbake i eskene sine, de med lokk på, sånn at de ikke samler støv. Både engler og nisser hater støv.

Dagens dame feier bort de siste hasselnøttene, de litt for bløte klementinene, rester av julepålegg. Bare en liten marsipangris lar hun være i fred. Den kan komme godt med for en vinterlei dame når januar har vart en stund.
.

lørdag 2. januar 2010

020110: Dagens dame flytter på ting

.

Det er mye som skal flyttes på i januar, og dagens dame går rundt og flytter på ting. Hun flytter på snøen som fallt i fjor, hun flytter på nisser, og hun flytter på rester av julepapir og gavemerkelapper.

Hun puster og peser og bærer, og tenker at selv om snøen seiler mot bakken i fnuglette flak, er den jammen tung når den skal bæres på.

Noen ganger er det vanskelig å vite hvor man skal gjøre av alle tingene man flytter på. Det er fullt i bokhylla, i cd-hylla og i kjøkkenskapet. Julepyntesken har krympa, og skittentøykurven flyter over sine bredder. Til og med gårdsplassen er full. Av snø.

Men i motsetning til alle andre steder som er fulle av ting, er det med gårdsplassen og snø i alle fall et midlertidig problem. Før eller senere forsvinner snøen, og det blir en lang pause i måkingen. Det er mer enn man kan si om klesvasken og den fulle skittentøykurven.
.

fredag 1. januar 2010

01012010: Dame med forsetter

.

-Det er viktig med orden og system, sier dagens dame, og tenker at hun skal ha et år med rette linjer: rett pannelugg, tellkanter i skapene og frukt det er lett å stable.

Damen tar fatt på det nye året med pågangsmot og iver, hun rydder, systematiserer, arkiverer og kaster. Om det varer et år? Neppe. En uke - kanskje. Så blir nok luggen like bustete og veien like krøllete. Og det er greit, alt trenger ikke å være rett, alt trenger ikke å havne i riktig boks, noen ganger er det de små gjenglemte skattene som dukker opp på uventa steder som gjør livet verdt å leve - de tingene vi aldri ville sett om det alltid var rett og ryddig.

Og jeg tegner meg inn i enda et år. Med pågangsmot og iver. Jeg roter i utklipp og gamle blader, systematiserer og kaster. Om det varer et år? Mest sannsynlig. Kanskje. Men jeg vet ikke. Den dagen jeg tenker at jeg ikke har flere damer å tegne, slutter jeg. Men foreløpig fortsetter jeg - det er fortsatt mange damer med små og store ting å bære.

Mitt nyttårsforsett er å tegne damer dette året også. Men også å ta fri fra damene om jeg ikke har lyst til å holde på. Eller ikke gi alle damene historier. Så får vi se. Det er 2010 - og jeg håper det er et godt år for damer.
.