torsdag 31. mars 2011

310311: Dagens dame bærer pels

.


- Jeg synes pels er penest når den sitter godt fast i et varmt og levende dyr, sier dagens dame. Hun bærer på en chinchilla. Den er myk og varm, og inne i den er det et bittelite hjerte som banker, fort fort.

Det lille dyret er uvitende om at noen liker å kle seg med pels. Dyret sitter trygt og godt i damens armer, og er strålende fornøyd med pelsen sin. Og damen, hun er strålende fornøyd med pelsen sin, hun også.
.

onsdag 30. mars 2011

300311: Dagens dame koster

.


- Jeg koster, sier dagens dame, og jammen ser hun ikke ut til å like det også. Nå er ellers ikke damen den som driver med mest husarbeid, og det er ikke det hun gjør i dag, heller. Hun driver med utendørshusarbeid.

- Jeg koster bort restene av vinteren, sier hun, de siste snøflekkene som ligger der, på trappa mi. Og hun koster bort småstein og grus som følger med våren, og legger seg i gangen og er vonde å tråkke på. Vanligvis blir damen sur av å dra med seg småstein inn, men fortsatt er hun glad for å se småstein, etter at det i lang tid bare har vært is, snø og slaps som har blitt med skoene inn.

- Jeg koster, sier hun, jeg koster fram våren, med småstein og grus, og andre ting som dukker opp under snøen. Og hun gleder seg til de neste ukene, når en ny verden dukker opp, grønn, og full av overraskelser.
.

tirsdag 29. mars 2011

290311: Dame med brødrister

.


- Ja, sier dagens dame, dette er en brødrister. Teknisk og formelt sett er det en brødrister, men  virkeligheten er det en lighter, en stor og farlig lighter.

Før brukte damen brødristeren som lighter bare i ytterste nød og nikotinmangel, etter å ha lett høyt og lavt etter redskap beregnet til å tenne sigaretter med. Når hun så etter lang tid ga opp, brukte hun brødristermetoden. Hun satte på brødristeren, og når det glødet, bøyde hun seg over og tente sigaretten.

- Nå gjør jeg det hele tida, sier damen, bruker brødristeren som lighter, altså. Den blir ikke borte, og ingen putter den i lomma i vanvare. OK, jeg har kanskje brannsår på nesa, og svidde øyebryn, men jeg leiter ikke etter lighter lenger.

Damen bærer med seg brødristeren sin rundt i verden, og det eneste hun leiter etter av og til er et støpsel hun kan feste den store, farlige og funksjonelle lighteren sin til.
.

mandag 28. mars 2011

280311: Dame med klokke

.


- Herregud, sier dagens dame, det er så jævla tidlig. Dagens dame synes alltid at mandagen kommer brått på, men denne er verre enn vanlig.

Hun husket å stille klokka, men hodet, det har hun ikke klart å stille om til sommertid. Og når plutselig en time blir borte, er det vanskelig for damen å smile og ta i mot en ny uke.

- I dag er jeg morragretten, sier damen, ekstra morragretten.
Hun knurrer til verden, og går løs på en ny uke.
.

søndag 27. mars 2011

270311: Dame med årets første sommerfugl

.


- Nå vet jeg at det er vår, for jeg har sett en sommerfugl, sier dagens dame, i dag, og det var den første i år.

Den som skal bære en sommerfugl, må være forsiktig, forsiktig, for den har skjøre vinger. Damen er forsiktig, hun vil ikke være den som dreper det flyvende vårtegnet hun fant i hagen sin. Hun tenker at det er nok farer som lurer for de første sommerfuglene, enda er nettene ubarmhjertig kalde, og i damens hage ligger snøen fortsatt.

- Det er mulig denne sommerfuglen rett og slett ikke orka å vente lenger, sier damen, og at den er sånn som noen damer er, etter en lang vinter må de gå med tøysko, selv om det fortsatt er glatt enkelte steder, men likevel, lengselen etter sommer gjør at de må ta på tøyskoene, selv om de vet at de gjør det med lårhalsene som innsats.

Om sommerfuglen er modig, eller bare litt dum, vet damen ikke. Hun er uansett glad for å ha sett den. Og hun håper den klarer seg gjennom de kalde nettene, og at den unngår å bli fanget av en våryr katt, som i vente på de ekte fugleungene gjerne fanger en sommerfugl.
.

lørdag 26. mars 2011

260311: Dagens dame slapper av

.


- Det er lørdag, sier dagens dame, og i dag skal jeg ingenting. Jeg skal ikke jobbe, jeg skal ikke gjøre kjedelige hjemmeting, jeg skal ikke mase rundt i butikker. I dag skal jeg hvile.

Hun vet ikke helt hva hun skal gjøre når hun hviler. Kanskje hun skal lese litt, kanskje hun skal drikke kaffe ute på trappa. Hun trenger ikke å vite det heller, damer som bestemmer over seg selv, trenger ikke å ha faste oppgaver hele tida.

- I dag skal jeg hvile, sier damen, og kanskje, hvis jeg vil, fyller jeg glasset mitt med noe jeg har lyst på, og kanskje, hvis den vil, klapper jeg litt på katten, også....
.

fredag 25. mars 2011

250311: Dagens dame gråter

.


- Noen ganger skreller jeg løk bare for å gråte litt, sier dagens dame. Noen ganger er hun full av innestengte tårer, og de trenger hjelp til å komme komme ut. Det er ikke det at hun er lei seg for noe spesielt, det er mer en udefinerbar tristhet, og da sitter tårene fast.

- Men det hjelper med løk, sier damen. For det første kommer tårene, enten hun vil det eller ikke, og for det andre blir hun glad av å skrelle løk. En gang så hun en video med to damer som satt og skrellet løk etter løk, en hel kurv fylte de med løklag etter løklag. Ingen sa et ord de syv minuttene filmen varte, de bare skrellet, dypt konsentret, som om de var på jakt etter en ikke-eksisterende kjerne. Og de gråt.

- Da lo jeg, sa damen. Det var hysterisk morsomt å se filmen, hun så den flere ganger på kunstmuseet hun var på, og lo like mye hver gang. Ikke ondskapsfullt over at damene gråt, men av glede, fordi de gråt.

- Og noen ganger er det sånn at vi ikke må dypt inn i en kjerne for å gråte. Noen ganger holder det rett og slett å skrelle en løk, sier damen, og gråter og ler på en gang.
.

torsdag 24. mars 2011

240311: Dame med villkatt

.


- Den er bare litt større enn en vanlig katt, sier damen, ja, og så har den litt skarpere klør.
I dag er det en ekte villkatt hun bærer rundt på.

Hun skal ikke temme den, absolutt ikke, hun liker villdyret som det er: smidig, rask, og litt uberegnelig. Hun liker å se den store katten jage, hvordan den lydløst smyger seg fram til byttet, og kaster seg fram, selvsikker og sulten.

Hun skal ikke temme den, bare bære den litt. Og er hun heldig, får hun høre den brummende malelyden, også den litt større enn hos en vanlig katt....
.

onsdag 23. mars 2011

230311: Dame med brunost

.


- OK, sier dagens dame, jeg har kanskje verdens kjedeligste matpakke. Akkurat som det finnes noen som sender inn den samme tippekupongen hver uke, finnes det damer som lager den samme matpakka hver dag.

Når dagens dame lager matpakke, smører hun to brødskiver med brunost. Ikke fordi hun ikke liker andre ting, eller fordi hun synes det er viktig å gjøre det samme hver dag.

Nei, når dagens dame lager matpakke, gjør hun det i halvsøvne, og i halvsøvne orker hun ikke å velge. Siden hun er av den morragretne typen, velger hun aldri noe ekstra godt. Hun velger brunost.

Det hender hun angrer når hun våkner.
.

tirsdag 22. mars 2011

220311: Dame med brekkjern

.


- Nei, sier damen, jeg skal ikke bryte meg inn noe sted, jeg gjør ikke sånt. Men en vet aldri når en kan få bruk for et brekkjern, fortsetter hun.

Hun bærer rundt på brekkjernet sitt, sånn i tilfelle, og jammen finner hun ikke nytte i det også.
For eksempel kan det brukes til å bryte seg inn i flasker, hvis man ikke har en opptrekker, og er lett på hånda. Men det er ikke det hun skal bruke det til i dag.

I dag skal hun hjelpe våren. Hun skal hakke løs is på trappa si, siden sola ikke klarer å gjøre den jobben selv, enda det er langt ute i mars. Så damen banker og hogger, og finner enda et bevis på at alle tingene hun drar med seg, kommer til nytte. I alle fall for damer med liten tålmodighet og god fantasi.
.

mandag 21. mars 2011

210311: Dame med sur katt

.


- Den som er borte fra en katt med personlighet, må finne seg i straffa, sier dagens dame. Hennes katt kommer ikke løpende for å ønske henne velkommen hjem. Hennes katt går forbi, med nesa i sky og halen i været, eller hun setter seg ned og kikker en annen vei.

Det er ikke det at damen har reist fra katten uten mat eller vann. Nei, katten har blitt tatt godt vare på, med egen damevikar og kattetjener, som har bodd i kattens hus når damen var borte. Det hjelper ikke, damen har ikke vært der, klar til å adlyde dronningkattens minste vink.

Så nå kommer straffa. Dagens dame er usynlig, og uviktig. Og sånn må det være til katten tilgir. Av erfaring vet damen at det ikke bare tar en dag, men at hun er heldig om hun får klappe på en katt i det hele tatt denne uka....
.

søndag 20. mars 2011

200311:

.


- Nei, jeg skal ikke føne håret, jeg føner aldri håret, det har jeg ikke tålmodighet til, sier dagens dame. Hun pleier å gå ut av dusjen, riste på hodet, og gå ut i verden.

- Jeg har bare ikke tålmodighet til å vente på våren lenger, sier damen, så nå skal jeg hjelpe den fram. Jeg skal føne fram bedene mine, sånn at det går litt fortere, og om jeg orker, skal jeg føne fram naboens bed også.

Med stort pågangsmot går den utålmodige damen ut, og tar fatt på årets første hagearbeid.
.

lørdag 19. mars 2011

190311: Dagens dame går på kafe

.


- Det er lørdag, sier dagens dame, og lørdag er en fin dag å gå på kafe.

Hun skal ikke gjøre så mye denne dagen. Det er nok av dager da man må gjøre mye, så i dag tar hun fri. Kanskje hun tusler i en bokhandel, eller kanskje hun kjøper noe hun ikke trenger i en garnbutikk. Og kanskje hun går på kafe enda en gang.

Dagens dame drikker kaffe med hjerte på. Hun trenger ikke hjerte på kaffen sin, egentlig, men noen ganger er det koselig at de som lager kaffen får den til å se pen ut, i alle fall hvis den smaker godt. Hvis kaffen ikke smaker godt, er det bare irriterende om det er et hjerte på den.

Dagens dame går på kafe. Minst en gang, og kanskje to.
For det er lørdag, og dagens dame har fri, og bestemmer helt over seg selv.
.

fredag 18. mars 2011

180311: Dame med kamera

.


- Er man turist, må ma ta bilder, sier dagens dame. Alltid når hun er på tur, tenker hun at hun skal ta bilder av stedene hun ser. Og hun gjør forsåvidt det, det ser bare ut som om dagens dame ofte ser ned, og sjelden opp.

Hun har bilder av bananskall på fortauet, en død fugl, et overkjørt pinnsvin, og mange, mange, søppelkasser. En gang kom hun hjem fra ferie med flere bilder av stedets kuer enn av barna sine, en annen gang så det ut som om hun hadde jobbet frivillig på et pensjonat for tynne katter.

- Jeg glemmer det, sier damen, jeg glemmer å ta bilder av statuer og parker. Plutselig ser jeg noe som ikke passer inn, og velger det i stedet. Og når jeg ser bildet av den døde fuglen på fortauet, husker jeg den fine utstillinga jeg var på vei til. Og når jeg ser oksen med de store ballene, husker jeg at det alltid regnet i Belgia.

Dagens dame har med kamera, og hun tenker at ofte er bananskall bedre for hukommelsen enn en bronsemann på en søyle.
.

torsdag 17. mars 2011

170311: Dagens dame pakker kofferten

.


- Jeg skal på reise, sier dagens dame. Hun skal ikke så langt, og hun skal ikke være borte så lenge, men langt nok til at hun må overnatte, og lenge nok til at hun trenger noe mer enn en truse og tannbørste i veska.

Dagens dame liker å reise. Hun liker å drikke kaffe på kafeer hun aldri har vært før, og hun liker å se på mennesker. Noen ganger later hun som om hun er turist i sin egen by, da sitter hun og ser på livet rundt seg, og lurer på hva de driver med, de som bor på den plassen.

Men nå skal hun være turist på ordentlig noen dager. Hun trenger ikke å late som, det er helt sant at hun ikke vet hvordan kaffen smaker på den kafeen hun havner på, og hun aner ikke hvor den fineste bokhandelen er.

Og det gjør ikke noe om hun ikke får verdens beste kaffe. Hun er turist, og har nye stemmer å lytte til, og nye mennesker hun kan se på, og dikte opp historier om hva de skal ha til middag, og at de er bekymra for den syke katten hjemme. Helt gratis får hun næring til fantasien, og det er næring for damer som er lei av vinteren....
.

onsdag 16. mars 2011

160311: Dame med middagen i boks

.


- Jeg tenkte jeg skulle spise lettvint middag, sier dagens dame, og tenkte jeg skulle finne maten min i boks.

Da hun sto i butikken, tenkte hun at hun skulle prøve noe nytt. Hun ville verken ha joika-kaker, fiskeboller eller lapskaus, dagens dame.

- Hund, tenkte hun, jeg skal prøve hund. Ingen kan beskylde meg for å være matfeig, og det er ikke sikkert at en milliard kinesere tar feil....

- OK, sier damen, jeg tok feil.
- Men, hallo, jeg tenkte at siden det er bilde av tomater på tomatboksen, mais på maisboksen og tunfisk på tunfiskboksen, tenkte jeg at det var hund i denne.

- Misvisende, sier hun indignert. Hallo, når ble det vanlig at bildet på boksen viser det som står over maten i næringskjeden, liksom? Da burde det jo være bilde av folk på de fleste hermetikkboksene, ikke sant?

Nei, damen lager maten sin selv i dag, fra bunnen av. Et sted går grensen, om hun er aldri så modig, hun spiser ikke hundemat. Hva hun skal ha til middag? Ikke hund, i alle fall....
.

tirsdag 15. mars 2011

150311: Dagens dame snakker i mobiltelefon. Og snakker, og snakker.

.


- Det er jeg som står bak deg i kassakøen på Rimi, sier dagens dame, eller sitter foran deg på toget. Du vet vel hvem jeg er?

Om vi ikke vet hvem hun er, dagens dame, vet vi i alle fall hvilke karakterer sønnen hennes får på skolen, vi vet at datteren har mensen, og vi vet alt om den urettferdige sjefen til samboeren hennes. Vi vet hvor hun skal på ferie (takk og lov, så kan vi i alle fall unngå å bestille den turen), vi vet hva hun spiser til middag, og hvor usikker hun er på om hun skal velge gul eller grønn veske.

Vi vet det, om vi aldri så gjerne ønsker å slippe. Vi vet det, fordi hun snakker høyt og tydelig i telefonen, uten en eneste hemning forteller hun om underlivsplager og pengeproblemer. Ikke at vi synes at man skal skamme seg over verken underliv eller andre ting, men man må vel ikke fortelle alt til alle, i alle fall ikke til oss som ikke vil vite.

Vi trenger ikke å vite at Bente er en dårlig kokk, og hvem Jannes mann ligger med, har vi strengt tatt ikke noe med. Likevel vet vi det. Og vi må vite det.

Vi må vite det, fordi dagens dame alltid snakker om alt og alle i telefonen sin. Enten det er i matbutikken eller på gata. Vi må vite det, fordi hun snakker så innmari høyt.

Men vi vet når det er trygt i matbutikken. For vi vet når dagens dame drar på ferie....
.

mandag 14. mars 2011

140311: Dagens dame drikker kaffe

.


- I dag gjør jeg det omvendt, sier dagens dame, jeg tar ikke kaffepauser, men av og til tar jeg pause fra kaffen.

Damen skjønner at hun trenger mye kaffe om hun skal klare å holde seg våken denne mandagen. Aller helst skulle hun ønske at hun kunne gå rundt med et stativ som sørget for at hun fikk kaffen intravenøst, for å sikre at koffeintilgangen ble jevnt fordelt. Siden det ikke er sånn, setter hun over kaffevann gang på gang, når hun da ikke har pause fra kaffedrikkingen. Da gjør hun noe annet. Leser avisa, for eksempel, eller vasker klær.

Så, når pausen er over, går hun tilbake til kaffedrikkingen, med øyne så store som tinntallerkener, men de er i alle fall åpne. Og våkne. På en måte.
.

søndag 13. mars 2011

130311: Dagens dame leker doktor

.


- Så mye jeg har sett på legeserier på TV, er jeg blitt ganske god til å stille diagnoser, sier dagens dame. Hun kan ramse opp symtomer på cushings syndrom, lupus og mange andre sykdommer, lett som bare det.

- Og av og til opererer jeg på kjøkkenet, fortsetter hun.
Hun har foretatt avansert kirurgi på blomkålhjerner, men nå er hun klar til å gå videre.

- Nå skal jeg transplantere en lever fra en torsk til en annen, sier damen. Hun har ikke noe håp om at pasienten som skal motta den nye leveren skal overleve, siden han allerede er død og stiv, hun gjør det for treningens skyld.

Forsiktig bærer hun kjøleboksen med giverleveren, før hun tar den ut og legger den på kjøkkenbenken.
Med nyvaskete hender og dyp konsentrasjon, er hun helt klar til en leken søndag.
.

lørdag 12. mars 2011

120311: Dagens dame roper på våren

 .


- Hei, våren, roper dagens dame, du kan komme nå. Jeg har ventet lenge, og nå er det klart.

Og nei, det er ikke et akebrett damen bærer. Eller, det er det også. Om vinteren er det et akebrett. Om våren er det bare et brett, der damen kan sette fra seg ting hun finner etterhvert som de dukker opp der snøen har vært. Den fine kaffekoppen, som har blitt patinert av overvintringen, skoene, fra den gangen hun gikk barbeint inn, uten tanke på at føttene hadde hatt sko tidligere på dagen, en rusten saks, som kanskje kan bli til et fuglehode i et av damens prosjekteter.

- Kom da, våren, roper damen, kom med sol og smelt bort snøen, nå vil vi ha rein vår og ikke skitten vinter. Kom da, vi venter på deg, fuglene venter, og damene venter. Vi vil at det skal si sjvupp under føttene våre, ikke knirke av kulde. Og vi vil gå med sko, ikke støvler med brodder under.

- Fuglene venter også, sier damen, og kattene og snøklokkene. Vi lover å ta godt i mot deg når du kommer, som en gammel venn som har vært borte lenge.

- Vi trenger lys og varme og grønnfarge, sier damen, så kom, da, våren, og vær den mest velkomne gjesten vi har sett på lenge.
.

fredag 11. mars 2011

110311: Dame med øsekar

.


- Nei, sier  damen, med øsekar mener jeg ikke at jeg har med meg en mann som tømmer båten for vann, jeg mener øsekar, som i øsekar.

Dagens dame øser og øser, og vannet siver inn. Hun er litt redd for å drukne i oppgaver og forpliktelser, og bekymringer som gjør det vanskelig å holde hodet over vannet. Men hun har vært ute en stormnatt før, og da øste hun til armene holdt på å falle av, men båten ble i alle fall tom.

- Nei, sier damen, det er ikke sant at vi alle er i samme båt, heller. Min båt er liten og lekk, og har lyst til å synke. Men jeg er rimelig god til å øse, og satser på at jeg rekker land.

- Hvis ikke, sier damen, kan kanskje noen som ikke sitter i samme båt, være så snille å kaste ut ei livbøye?
.

torsdag 10. mars 2011

100311: Dame med universalkniv

.


- Særlig universalkniv, sier dagens dame, hva som gjør at noen kan kalle dette en universalkniv, skjønner i alle fall ikke jeg.

Damen tenker at når noe skal ha betegnelsen universal foran seg, burde det i alle fall kunne brukes til ganske mange ting.

- Dette er ingen universalkniv, om det aldri så mye står i katalogen fra butikken, sier dagens dame, lett indignert. Riktignok kan hun skjære i papir med den, og papp, og linoleum. Hun kan sikkert drepe med den også, hvis hun vil, men det gjør den ikke universell.

- En kniv jeg ikke kan skjære brødskiver med, er ikke universell, sier damen, sånn er det med den saken.

Hun kaster et blikk på kniven med den misvisende forstavelsen universal, puster dypt, og går ut i verden og leiter etter en mer universell kniv.
.

onsdag 9. mars 2011

090311: Dame med utstoppa hund

.


- Ikke skjønner jeg hvorfor noen reagerer mer på en utstoppa hund, enn for eksempel en utstoppa ugle. For ikke å snakke om elghoder - de er bare ekle der de henger på veggen og stirrer på deg med glassøynene sine, sier dagens dame.

Hun trekker hunden sin etter seg. Siden den er utstoppa, kan den ikke gå tur på egen ben, men med hjul fungerer han bra, i alle fall nå som det begynner å bli bart på veien.

- OK, han fikk vel ikke så mange turer i vinter, sier damen, men det fikk ikke hun heller, akkurat, enda hun trengte det mer enn hunden, siden hun ikke er utstoppa, men er en levende dame med puls og pust.

Etter å ha prøvd både utstoppa og levende hund, er damen ikke i tvil om hva hun foretrekker. Hun foretrekker den som synes det er helt greit å være inne når det regner, og som ikke krever at hun går tur med hundelenke i den ene hånda, og varm bæsj i pose i den andre.

- Det eneste er at han ikke kan varme dyna mi, men jeg er jo gift, så det går greit det også, sier damen.

Om han fungerer som vakthund? Selvfølgelig. Bare et blikk fra de livløse hundeøynene, og en hver tyv tar beina fatt....
.

tirsdag 8. mars 2011

080311: Dagens dame hever staven

.


- Nå reiser jeg kjerringa, og hever staven, sier dagens dame, høyt og tydelig. Hun pleier å snakke høyt og tydelig, dagens dame, det er ikke det som er problemet. Problemet er at selv om hun snakker høyt og tydelig, blir hun av og til behandlet som om hun snakker med liten stemme.

Dagens dame er en ganske klok dame. Hun pleier å vite hva hun snakker om, og hun vet at de tingene hun sier når hun snakker om jobb, er faglig fundamentert, og veloverveide. Når damen kommer med forslag til hvordan ting kan løses, følger det arbeidskraft med, og hun bruker ikke mange tomme ord. Og det pleier å fungere godt.

- Men av og til, heldigvis ikke ofte, er jeg i møter med menn som kommer med lange forslag, som er  langt unna hva som er gjennomførbart. De snakker lenge, og bruker fine ord, og får lov til å gå i gang med oppgavene sine. Gang på gang får de det, sier damen, selv om de flere ganger før har gått i gang med oppgaver, og ikke klart å levere.

Gang på gang har damen lurt på hvorfor. Hvorfor ressurskrevende planer som svever i det blå får prioritet foran hennes jordnære og realistiske forslag. Og hun har funnet svaret.

- Det er ikke det at jeg har liten stemme og ikke blir hørt, for jeg har slettes ingen liten stemme, sier damen. Den eneste forskjellen hun finner, er staven. Hun har ingen stav å vifte med, men må utelukkende benytte seg av hjerne og stemme, og av og til er det tydeligvis ikke nok.

- Derfor, sier damen, har jeg skaffet en stav. Den skal hun løfte i været, som en antenne, når hun skal si noe. Kanskje det hjelper. Kanskje hun til og med kan komme med litt mer tåkete tale, og fortsatt bli regnet med. Fordi hun har stav.

Hun skal i alle fall prøve det neste gang hun er i møte - å ta med seg pikkestokken sin, reise kjerringa og heve staven!
.

mandag 7. mars 2011

070311: Dame med vekkerklokke

.


- Den ringte så jævlig tidlig i dag, sier damen, hun banner alltid mye når det er mandag. Hun snakker om vekkerklokka, den som hun gravde ned under en haug med skittentøy på gulvet, da den ringte og vekket henne lenge før hun var klar.

Og nå har hun forsovet seg. Hun har forsovet seg så solid, at det ikke en gang er grunn til stress og panikk. Det hun skulle rekke, er forlengst over.

- Aldri så galt, sier damen, at det ikke er godt for noe.

Hun krabber tilbake under dyna, og tenker at der skal hun bli lenge, lenge. Og at det kommer en ny dag i morgen, med vekkerklokker som står langt utenfor trøtte damearmers rekkevidde....
.

søndag 6. mars 2011

060311: Dame med akebrett

.


- Plutselig så jeg hvor det var, akebrettet, sier dagens dame. Plutselig varmet sola så mye at snøen begynte å smelte, og der stakk det opp, det blå akebrettet, som i månedvis har ligget trygt og godt under snøen, og ikke blitt rørt av ene eneste damehånd.

- Jeg kommer sikkert til å gjøre flere funn de nærmeste ukene, sier damen, hun pleier alltid å glemme ting ute om høsten, og hver eneste vår blir hun overrasket over hva som dukker opp i snøsmeltinga.

- I dag er det akebrettet, sier damen, og det er hun ganske fornøyd med. Det ligger fortsatt nok snø til at det går an å skli ned bakken, med bedre fart enn det året hun ikke fant akebrettet før det var grønt alle steder.

Dagens dame drar brettet etter seg, og helt for seg selv har hun denne vinterens første og, eneste, akedag.

lørdag 5. mars 2011

050311: Dagens dame skal i bursdag

.


- Jeg skal i bursdag, sier dagens dame, det er derfor jeg har blomster. Det er ikke hvilken som helst bursdag hun skal i, hun som har bursdag feirer rundt tall med to nuller bak.

- Hun er seig og sta, sier damen, mormora mi, som fyller hundre, og fortjener hver blomst hun kan få.

Damen tenker litt over alt som har skjedd de årene mormoren har levd. En ting er ny teknologi, som mobiltelefoner og datamaskiner. Det kan damen skjønne at er nytt. Litt vanskeligere å tenke på, er at i mormorens levetid, har også kulepennen vært ny oppfinnelse, den ble funnet opp i 1938. Antibiotikaen har kommet. Støvsugeren. P-piller. Vaskemaskin. Lista kan gjøres så lang som bare det.

- Da mormor ble født, hadde ikke kvinner stemmerett i Norge, sier dagens dame. Noen ganger virker hundre år uendelig lenge.

- Men, sier damen, mormor har sagt at hvis man tar en dag av gangen, så har det plutselig gått hundre år. Og mormorer på hundre, de bør man høre på.
.

fredag 4. mars 2011

040311: Dagens dame bærer verden

.


- Verden er litt vanskelig å forstå, sier dagens dame, hun bærer rundt på kloden, som om den skulle være en slags ball.
- Det er forresten vanskelig å forstå ballspill også, sier damen, med regler og innkast og straffespark, alt etter som hvilket spill vi snakker om, men regler er det, og de er vanskelige. Akkurat som verden.

Plutselig er fokus på den ene halvdelen, så den andre, og så ruller klodeballen i en retning ingen ante at den skulle. Og så kommer noen og gir den et spark, så den kanskje kommer ut av kurs, og kanskje den til og med blir litt skeiv. Og det bekymrer damen - en skeiv klode er mye vanskeligere å gjøre noe med en med en vanlig ball, det er ikke bare å gå i butikken å kjøpe en ny.

- Vi må være forsiktig med kloden, sier damen, og bare ha regler som er bra for den. Hun bærer ballen forsiktig, forsiktig, den er ikke så robust som den ser ut, den har vært ute i hardt vær, og er sliten.
Hun tenker at kanskje den skal få hvile litt, nå, verdensballen. Sånn at det kan rette seg. I alle fall litt.
.

torsdag 3. mars 2011

030311: Dame med middagsplaner

.


- Jeg lurer på hva jeg skal ha til middag, sier dagens dame. Det lurer hun ofte på, hun synes det er kjempevanskelig å finne på noe hver eneste dag.

- Kanskje jeg skal gå bort, sier dagens dame, og være overraskende middagsgjest hos noen. Så kommer hun på hvor slitsomt hun synes det kan være med overraskende middagsgjester, og lar det være.

- Jeg skulle ønske det var en automat i matbutikken, tenker damen, der jeg kunne logge meg inn, si noe om antall personer, og hvor mye tid jeg skulle bruke på kjøkkenet. Og så skulle jeg f.eks. velge kjøtt, fisk eller vegetar. Og sa, sier damen, skulle det kommet opp to valg, og et av de måtte jeg ta.

Hun fantaserer seg videre. Hun ser for seg at handleposen med ingrediensene står klar ved kassa når hun kommer dit, og på toppen ligger oppskriften. Selv har hun gått rolig og avslappet gjennom butikken, og plukket med seg småting. For middagen trengte hun ikke å tenke på, og det er den som skaper stress i matbutikken.

- Jeg har middagsplaner, sier damen, store middagsplaner. Så synker hun igjen inn i fantasien om et rolig besøk i matbutikken....
.

onsdag 2. mars 2011

020311: Dagens dame graver fram våren

.


- Det er vår, selv om det ikke ser sånn ut, sier dagens dame, under all snøen, både den som falt i fjor, og den som har kommet i år, er det vår.

Damen er drittlei av vinter. Så lei er hun, at hun tar spaden fatt. For våren er der. Under snøen. Den trenger bare litt hjelp til å komme fra. Av sola, og av damer som er lei av vinter.
.

tirsdag 1. mars 2011

010311: Dagens dame tenker på fuglene

.


-Den som passer et fuglebrett om vinteren, må ikke glemme at mars er lunefull, tenker månedens dame. Den ene dagen laver snøen ned, og dagen etter kikker blomstene fram. Og fuglene trenger ekstra gode saker, nå som de skal bygge reir, det vet damen, vanligvis serverer hun ikke fuglematen på sølvskje, men noen ganger fortjener fuglene å bli gjort litt ekstra stas på. Damen tenker at kanskje småfuglene vil belønne henne med å flytte inn i fuglekassene hun har i hagen.

Mars er lunefull, og nådeløs. Alle hagesyndene fra i fjor avdekkes, og damen blir pinlig klar over bedene som ikke ble gjort klare i god tid før høsten, skoene som forsvant, og kaffekoppen hun sist så på en stein i skogkanten.

Det som har sett ut som hvite snøskulpturdyr, viser seg å være stoler og sykler, og det runde dyret med de spisse hornene blir plutselig transformert til en ganske alminnelig trillebår.

Men om dyrene og skulpturene viser seg å være gamle synder, er blomstene som er i ferd med å kjempe seg fram akkurat like nye – som små hagemirakler dukker de opp - hvert eneste år.

Denne dama er hentet fra damekalenderen 2010, mars, selvfølgelig.
.