tirsdag 31. mars 2015

310315: Dagens dame forbereder påsken

.



- Jeg forbereder påsken, sier dagens dame,
- Altså gjør jeg ingenting.

Det med ingenting er vel ikke helt sant. Det damen mener, er at hun ikke pynter med verken kyllinger eller egg. De spiser hun.

Og dermed er det litt forberedelser. Kriminalromanene må ligge klare, til dager med lesing og latskap. Og både kyllinger og egg må kjøpes inn, sammen med påskemarsipan og kanskje litt sjokolade.

- Jeg pynter ikke til påske, og jeg feirer den ikke heller, egentlig. Men jeg spiser den gjerne, sier damen fornøyd, og ser fram til ferie og fri. Og kanskje en og annen god dag i solveggen.
.

mandag 30. mars 2015

300315: Dame med appelsin

.



- Se, jeg spiser en sol, sier dagens dame.

Egentlig er det en appelsin, og ikke spennende i det hele tatt. Men damen tenker at om det ikke er sol ute, skal det jammen være sol inne. Og inni. Og da gjør en appelsin god nytt.

søndag 29. mars 2015

290315: Dagens dame klapper katt

.



Dagens dame liker katter. Hun tenker at den som har en katt å klappe på, blir både roligere og snillere av det. Nå er hun på tur, men heldigvis har hun funnet en katt å klappe på.

- OK, den er ikke min katt, men den er bløt og god å ta på, sier damen,
- Og den maler når jeg tar på den.

Og dermed er dagen redda for damens omgivelser, siden hun både er rolig og snill. I alle fall så lenge hun klapper det varme, bløte dyret.
.

lørdag 28. mars 2015

280315: Dame med kake

.



- Feriehelg er å gå rundt i en by man ikke er i til daglig, og kikke i butikker og kikke på folk, sier dagens dame.

Og feriehelg er å gå på kafe og spise kake, og hvile både lommebok og slitne føtter. For det blir aldri bare med kikkingen når damen er på tur. I alle byer finnes bøker hun ikke har lest eller garn hun ikke har strikket.
Og kaker hun ikke har spist.
.

fredag 27. mars 2015

270315: Dagens dame drar på tur

.



- Jeg er klar. Jeg har pakka kofferten og tatt på sydvesten, sier dagens dame.

Nei, hun er ikke klimaflyktning. Det nylige snøfallet på østlandet har ikke fått henne til å styre mot sydligere strøk. Hun reiser mot vest.

- Jeg reiser fra det hvite, våte, til det gjennomsiktige våte, sier damen,
og gleder seg til å tilbringe de neste dagene i Bergen.
.

torsdag 26. mars 2015

260315: Dame med sår i hjertet

.



- Når man har levd en stund, har man sår i hjertene sine, sier dagens dame.

Hun tenker ikke på sykdommer i hjertet, selv om mange som har levd en stund har det også. Nei, hun tenker på de sårene som kommer fordi man er glad i noen.

- Hver gang noen man er glad i blir borte, er det et sår tilbake, sier damen.

Noen ganger er det kjærester som ikke er kjærester mer som lager sårene. Andre ganger er det andre betydningsfulle mennesker som av en eller annen grunn blir borte.

- Noen bare sklir bort, andre finner nye steder og være, og noen er det jeg som går fra, sier damen,
- Men man kan få hull i hjertet likevel, selv om det er en selv som velger å gå videre.

Når man har levd en stund, har man sår i hjertene sine fordi noen man har brydd seg om ikke lever mer. Og selv om sårene slutter å blø etter en stund, er arrene der fortsatt.

- Sånn skal det være, sier damen,
- Er man glad i noen, får man før eller senere sår i hjertene sine. Store, gapende blødende sår. Noen ganger gror de pent sammen, og etterlater seg pene arr som blir blekere etter som tiden går. Andre ganger er arrene store og synlige, og innimellom blir de røde for liksom å minne om at de finnes.

Og selv om det gjør vondt, tenker damen at hvert eneste hjertesår har vært verdt det. Og i hvert eneste lille arr, blekt og falmet eller rødt og hissig, er et minne om noen hun har brydd seg så mye om at de fortsatt har en plass i henne til evig tid.
.


onsdag 25. mars 2015

250315: Dagens dame drømmer om vår

.



- I går plukket jeg både blåveis, hvitveis og hestehov. I dag er de dekket av et hvitt snøteppe, sier dagens dame.

Dagens dame drømmer om vår. Og hun vet at egentlig er den her, våren. Vinteren må bare tøffe seg litt, og vise at han ikke gir seg helt frivillig.
Men snart, snart, vil vinteren skjønne at hans tid er omme, og våren vil for alvor gjøre sitt inntog.

Damen ser ut på den snødekte hagen, og tenker at snart kommer hagesesongen for fullt, og hun får sjansen til å rette opp alle feila fra i fjor. Hun gleder seg til å putte fingeren i jorda og kjenne at det lever der nede. Og mens hun venter ser hun ut på den siste rest av snø, og tenker at det egentlig er helt greit at vinteren ikke gir seg uten kamp. Det viser at han ikke bare har tele, men tæl også.
.

tirsdag 24. mars 2015

240315: Dagens dame klør på ryggen

.



- Det klør, det klør, tiddelibom, synger dagens dame,
sangen er ikke søt og pen, det høres heller ut som en aggressiv form for marsj.

Damen klør på ryggen. Det klør akkurat der hun ikke rekker fram med egne hender.

- Jeg kunne jo spurt om noen snille mennesker kunne klø meg, men da ville de kanskje spurt tilbake en annen gang, og jeg ville syntes det var dumt å si nei, og så ville jeg fått andres hud under neglene, og det vil jeg ikke, sier damen,
fortsatt aggresivt og marsjerende.

Så kommer hun på at det heldigvis finnes hjelpemidler for sånne situasjoner. Og heldigvis, børsten med det lange skaftet har ingen problemer med å få damens hud på busta si.
.

mandag 23. mars 2015

230315: Dame med dyne

.



- Da ungene mine var små, bar jeg ofte rundt på dyna mi, sier dagens dame.
Det gjør hun ikke mer, det er bare når den skal luftes eller få nytt sengetøy på dyna beveger seg ut av senga.

Den gangen det bodde små mennesker i huset, var det ofte fullt i damens seng. En etter en kom de tuslende, med varme kropper og kalde føtter. Det resulterte ofte i at damen tok sin egen dyne og la seg i en av sengene som var blitt ledige.

- Ofte kom de etter, da også, sier damen.

Fortsatt sover damen med et godt tak i dyna si, som om hun er redd for at små hender skal rive den løs fra henne. Men mannen har egen dyne, og katten har ikke hender, så hun får alltid ha dyna si i fred. Nesten. Det hender at syv kilo katt legger seg midt oppe på dyna, og vekker damen med varmen sin. Og det har hendt at damen forsiktig har lirka seg løs, og lagt seg i en annen ledig seng, der ingen maler eller snorker. Men dyna, den lar hun være igjen. For med færre folk i huset er det alltid både ledig seng og ledig dyne til damer på nattevandring.
.

søndag 22. mars 2015

220315: Kakedame

.



- Jeg har hatt ferie fra hverdagen, sier dagens dame,
- I noen få dager har jeg spist mat noen andre har laget og ligget i en seng noen andre har reid opp.

Hun har ikke vært langt borte. Ikke lenge, heller. Men hun har hvilt. Hun har spist kake og drukket vin. Hun har sittet og sett på folk gå forbi. Bokhylla har blitt noen kilo tyngre, og hun har lest metervis med bokstaver.

- Pustepause, sier damen,
- Pustepause med kake og god bok. Da blir hverdagen med knekkebrød og avis mye lettere å forholde seg til.
.

18. - 21.3 2015: Damen har ferie

.


.

tirsdag 17. mars 2015

170315: Dame med madrass

.



- Det er ikke en ert som gjør at jeg ikke får sove, sier dagens dame,
- Jeg er jo liksom ikke prinsesse akkurat.

Dagens dame lider ikke av søvnløshet. Hun lider av sovevegring. Det er så mange bøker å lese og streker å tegne og halvdårlige TV-programmer som kommer i veien for damens leggerutiner. Og soverommet er enten for varmt eller for kaldt. Noen ganger kommer det en katt inn og forstyrrer, andre ganger savner damen duringen fra en varm kattekropp.

- Noen ganger spiser jeg på et tidspunkt som gjør meg usikker på om jeg spiser frokost eller kveldsmat, sier damen, litt oppgitt.

Så glatter hun litt på madrassen, og tenker at hun snart skal legge seg. Etter at hun har gjort noen av skal-barene først.
.

mandag 16. mars 2015

160315: Dagens dame bærer sorg

.



- Ordene mine er borte, sier dagens dame,
- Det er bare stillhet her.

Hun er trist. Så uendelig trist.
Hun tenker på hun som er borte, som gikk sin vei midt i livet. Fra livet.

Hun tenker på alle de rare samtalene de hadde, hun og venninnen.

- Det var nesten som et bryllup når vi møttes, med noe gammelt, noe nytt, noe lånt og noe blått, så blått at det noen ganger var svart, sier damen.

De snakket mye om hva som sto i avisa, men enda mer om hva som kunne ha stått der, om de hadde fått bestemme. Av og til snakket de om bøker og musikk. Og de reddet verden i samtalene sine, samtidig som de prøvde å redde seg selv.

- Hvem skal jeg snakke med om TV-serier nå?, spør damen. Hun spør ut i lufta, for ingen er det og kan svare.

De satt på venninnens veranda, og mer enn en gang var damen kvalm når hun gikk derfra. Ikke av noe de hadde pratet om, men av all kaffen som gikk med. Hun var hes, også, etter å ha røkt med begge henda. Under øynene hadde hun kanskje spor av tårer, om de hadde snakket om noe trist. Hun hadde alltid vondt i lattermusklene, for latteren satt løst, uansett hvordan verden så ut ellers.

Nå er det stille. Damen kan ikke forstå at hun har snakket med venninnen for siste gang, uten at hun visste det.

- Vi er ikke ferdig snakka. Du er ikke ferdig snakka. Du hadde så mye viktig og klokt å si, sier damen. Ut i lufta, for hun hun skulle fortalt det til, er ikke der. Aldri mer skal hun være i verden. Ikke i virkeligheten, i alle fall.

Men i tankene har hun en plass, venninnen. Hun var en som satte spor etter seg. Hun var ikke opptatt av å gå i de ferdig opptråkkete løypene. Ikke hvis det fantes en vei hun mente det var mer riktig å gå.

- Jeg er tom for ord, sier damen,
- Verden har blitt et tyngre sted å være. Jeg kan ikke fatte at hun ikke er her mer. At jeg aldri mer skal lufte tanker og ideer med henne, eller snakke om TV-serier og bøker. Den er så tung, så tung å bære, denne sorgen.

Og akkurat nå er bare stillheten tilbake.


(Vanligvis er ikke mine damer virkelige. Denne er det. Jeg er ikke en som deler hjerter på Facebook. Jeg lager heller små fortellinger, men det er vanskelig å finne ordene jeg trenger. Jeg tenker på venninnen, hun som syntes det var morsomt å være modell for dagens dame flere år tilbake, den gangen som dame med integritet. Aldri hadde jeg trodd hun skulle komme tilbake i damebloggen på denne måten.)
.




lørdag 14. mars 2015

140315: Dagens dame jukser litt

.



- De er ikke helt klare til å blomstre ute i hagen enda, disse gule vårgledene, sier dagens dame, hun bærer en vase med forsythia.

Derfor har hun juksa litt. Hun har plukket inn grener for å drive blomstene fram inne, og nå står de der og blomstrer.

De minner damen om alle de små undrene som skal skje ute i naturen den neste tiden, og får damen til å glede seg til de grønne ukene hun har i vente.
.

fredag 13. mars 2015

130315: Dagens dame vekker blomster

.



- OK, sier dagens dame,
- De flinkeste damene har sikkert tatt fram pelargoniene sine for lenge siden, for å vekke dem opp av vinterdvalen. Jeg tar mine fram i dag.

Siden damen selv er ganske treg om morgenen, er det slettes ikke rart at pelargoniene hennes har forsovet seg litt. De ser pjuskete ut, og det har damen full forståelse for. Det er helt urimelig å kreve at de som akkurat har stått opp skal se friske og raske ut.

- De lever i alle fall, og selv om de er både trøtte og morragretne, regner jeg med at det vil gå over. Jeg stoler på at de vet sitt eget beste, og at de kommer til å vokse og blomstre, sier damen.

Og hun tenker sol og varme gjør underverker for både damer og pelargonier, og at begge kommer til å bli blidere og blidere etter hvert som sommeren nærmer seg. Og forhåpentligvis vil begge blomstre til sommeren.
.

mandag 9. mars 2015

090315: Dame med veske

.



- Hva jeg har i veska, spør du? La meg se, sier dagens dame.

Så trekker hun opp alle de nødvendige tingene hun bærer rundt på.

Opp kommer selvfølgelig livsnødvendige ting, som nøkler og telefon. Et klesskift har hun også, og en bok, nei, forresten, to bøker. Hun har sminke, skrivesaker, avis og en flaske vann. En matboks er det også oppi der, heldigvis bare en, og den er ganske ny.

- Den er nesten som et hjem, det er derfor den er så stor, sier damen.

Om hun anstrenger seg veldig, vil hun kanskje til og med få plass til puta si oppi der.

- Men dyne, det går ikke, sier dama, så helt som et hjem er den ikke. Men en bitteliten tynn sovepose kan hun kanskje klare å få lirka ned i veska. Og da kan hun jammen være klar for en liten uplanlagt ferie hver gang hun går ut døra hjemme.

søndag 8. mars 2015

080315: Dame med penis

.



Jada, det er en pikk hun har i hånda, dagens dame. Og sånn som det ser ut på tegningen, kan vi vel trygt anta at hun bruker kjønn som våpen. Det var i alle fall utrykket "kjønn som våpen" som fikk meg til å lage denne dama. Ingen bør bruke kjønn som våpen, uansett.

Jeg har tenkt ganske mye på dagens dame. Jeg tenkte at jeg kunne lage noe rundt uttrykket "å rette hans eget våpen mot ham", det kunne blitt en fortelling om et parforhold, eller om samfunnet. Det kunne blitt sint, eller sårt.

Det kunne jo også vært et slags trofé hun bærer på, eller bytte tatt i kjønnskampen. Uansett, det ble litt for mye språklige finurligheter og mulighet for lange roturer jeg ikke hadde lyst til å legge ut på, så jeg lar det være.

Som en liten kuriositet kan nevnes at min eldste datter insisterte på at det het "pikkstol" da hun var liten, og i lekebutikken høylydt erklærte at hun ønsket seg en.

Hvis noen lurer på den noe usunne fargen på organet på dette bildet, kan jeg avslutte med at bildet er hentet fra en sexreklamekatalog fra London, og at snoppen egentlig har en stram ring festet rundt seg for å beholde ereksjonen. Det så innmari vondt ut, og ikke kan jeg skjønne at det er noen vits med ereksjon hvis det fører til at hele stasen blir lilla og faller av.

Og forresten, god 8. mars, alle sammen.


Gjenbruk fra 8. mars 2009.
.

lørdag 7. mars 2015

070315: Dame med mus

.



- OK, mus, sier damen,
- Det ser ut som om vinteren er tidlig over i år, så nå er det på tide at dere forlater huset mitt.

Hver vinter kan man av og til høre små løpende føtter i damens tak. Hver vår blir lydene borte.

- Altså, hvis musene var pensjonister, var mitt tak Spania, sier damen,
- De kommer hit om vinteren, og drar sin vei om våren.

Og nå er det vår. Damen er glad for å få huset for seg selv igjen. Men hun regner med at når høsten kommer, kommer de tilbake, de varmehungrige pensjonistene musene.
.

fredag 6. mars 2015

060315: Fredagsdame

.



- Det er tid for fredagskos, nynner dagens dame,
og slår fast at det er fullt mulig med kos uten Kims.
.

torsdag 5. mars 2015

050315: Dame med lampe

.



- Altså, jeg har ikke blitt helt Florence Nightingale, heller, sier dagens dame,
- Det er ikke derfor jeg bærer rundt på en lampe.

Hun skal ikke gå som en engel gjennom rommet for å trøste syke. Nå er det ikke sikkert at den virkelige Florence var så mild som historien har gjort henne i ettertid, heller, ting tyder vel heller på at hun var en bestemt og autoritær organisator, et grepa kvinnfolk, som var en pioner innen sykepleiefaget.

- Jeg skal ikke gå som en engel noe sted, sier damen,
- Jeg trenger lys for å lese.

Og hun setter seg ned i en krok og leser. Og om det ikke akkurat er sykepleie hun leser, har boka i alle fall noe med anatomi å gjøre, siden damen er mer enn gjennomsnittlig interessert i hva mennesket har under huden.

.


onsdag 4. mars 2015

040315: Dagens dame klapper katt

.



- Ikke alle katter er snille, sier dagens dame,
- Noen er skikkelige slemme, og biter til det blør.

- Men, hallo, de slemme trenger også kos. Kanskje de til og med blir snillere av det, fortsetter damen.

Og hun vet råd. Hun trer hånda godt inn i en grytevott, og klapper i vei. Katten klager ikke, han heller. Han strekker seg ut og ber om mer, mens han maler så høyt han bare kan.
.

tirsdag 3. mars 2015

030315: Dagens dame tar fri for å klappe katten

.



Etter å ha blitt utsatt for flere angrep av Pandakatten, som rulling på ark og tygging på blyant, tar damen hintet.
Det er selvfølgelig mye viktigere å klappe katt enn å tegne en dame.

Hvis katten vil, og helsa holder, er hun tilbake i morgen.
.

mandag 2. mars 2015

020315: Vaskedame

.



- Bare fordi at jeg har på meg horn, betyr ikke det at jeg er en jævel til å vaske. Det betyr heller at jeg misliker oppgaven så sterkt at jeg blir aggresiv og ond av det, sier dagens dame.

På film har hun av og til sett damer svinse rundt med støvkosten mens de nynner og smiler. Smiler! Det er ikke antydning til smil hos damen, og hun nynner ikke små glade sanger. Hun banner. Høyt.

- Jeg bor sammen med griser katter. De går inn med sølete poter og legger fra seg pelsrester over alt. Og hybelkaninene har vokst seg store som hybelelefanter. De er så store at det er lettere å plukke dem opp enn å støvsuge, sier damen.

Hun går løs på gulvet som om det skulle være en fiende som må bekjempes. Så banner hun litt igjen, denne gangen så høyt at både katter og hybelelefanter finner det best å gjemme seg steder der damen ikke kommer til med kosten.

Og der blir de til de er helt sikre på at hornene er lagt vekk for denne gangen.
.

søndag 1. mars 2015

010315: Dame med maursluker

.



Dagens dame bærer et dyr. Jeg tror det er en maursluker hun bærer, egentlig en dvergmaursluker, selv om det ikke ser sånn ut her akkurat, at det dreier seg om en dverg. Grunnen til at jeg ikke er helt sikker, er at jeg har mista lappen der jeg noterte hva slags dyr det var, da jeg i min klippeiver klippet ut bildet uten å ta vare på teksten.

Etter å ha lest om diverse gylne dyr, tror jeg nesten sikkert at det kanskje er en maursluker. Maurslukeren er et litt mystisk dyr som man ikke vet så mye om. Som vanlig når det handler om dyr som lever i regnskog, synes jeg at Regnskogfondets sider er fine å besøke for å få informasjon, selv om jeg synes de godt kunne spandert mer plass på den lille maurslukeren også.

Forøvrig sluker ikke maurslukeren maur, den slikker dem i seg med den lange tungen sin, og burde vel kanskje heller hete maursleiker eller maurslikker, men da hadde vi vel tenkt at den gikk forbi ei maurtue, slikka litt på maurene og gikk videre, jeg vet ikke, og maursleiker høres kanskje litt eklere ut enn enn sluker - hvis jeg kunne velge ville jeg heller vært en sluker enn en sleiker, tror jeg, litt avhengig av hva som skulle sleikes eller slukes. Når jeg tenker meg enda litt mer om, tror jeg nok heller at jeg ville slukt maur enn sleiket på dem....

Det er mars, fortsatt er det vinter, men om vi er heldige får vi kanskje se maur på bakken i slutten av måndeden, eller er det kanskje litt tidlig? Jeg har aldri tenkt på når jeg ser den første mauren om våren, men i år skal jeg følge med på det, og merke det av i kalenderen som årets første maurdag. Og jeg garanterer at den mauren verken skal slukes eller sleikes. Ikke av meg i alle fall.



Gjenbruk fra 1. mars 2009.
.