fredag 31. desember 2010

311210: Nyttårsdame

.


- I dag er det siste dagen i dette året, sier dagens dame. Hun er ikke helt sikker på om hun skal feire at enda et år har gått, eller at et nytt kommer.

Hun er forsåvidt like hel som i fjor - sånn sett kan hun jo feire at et år har gått. Men det var likevel ikke et superår, og hun tenker at det får jo an å feire at et nytt kommer, med blanke ark, og kjenner hun seg selv rett: nok av fargestifter.

I alle fall, dette er verken dagen for ettertanke eller forsetter for damen. Ikke skal hun oppsummere noe, ikke skal hun love noe. Hun skal la et gammelt år gå, og et nytt komme, og la oppsummeringer og forsetter vente noen dager til, til det nye året har fått noen dager på seg, det også.
.

torsdag 30. desember 2010

301210: Dame med kaktus

.


- Hvis jeg skulle delt ut en blomst til dette året, hadde det nok blitt en kaktus, sier dagens dame. Nå synes ikke hun at det nødvendigvis er noe negativt - kaktusen klorer seg fast i sandjord, og utnytter hver minste vanndråpe - er det gode dager, samler den opp for å bruke det når tidene blir dårlige igjen.

Kaktusen blir ikke dulla og dilla med. Den er litt usynlig, og klarer seg selv, som best den kan. Kjeft får den også, og den er ikke førstevalget for mange som skal velge seg en plante. Damen tenker at kaktusen passer godt til verden. Vel finnes det rosedager og dager som dufter av kaprifol, særlig hos oss som er mette og varme, men hun tenker at for veldig mange i verden er det flere kaktuser. På karrig jord, der kampen om vann er viktig, og der man lett stikker seg på torner.

Men kaktusen gir seg aldri. Den står der, og klamrer seg til livet. Og når den blomstrer, finnes det ikke mange som kan måle seg med den.
.

onsdag 29. desember 2010

291210: Med nisselue og pepperkake

.


- Det er ikke helt slutt på jula enda, ikke så lenge det er pepperkaker i boksen, sier dagens dame, og går julebukk hos seg selv. Hun nynner litt på julesangene hun kan, på sin helt egen måte, og hun belønner seg selv med julekaker og julegodter.

- Jula varer ikke helt til påske, men litt lenger enn dette varer den, med lange, late dager, fortsetter hun, mens hun tygger i seg pepperkaker og mandariner, og en liten bit julemarsipan som har unngått grådige barnehender.

Og hun tenker at alle damer burde prøve å gå julebukk hos seg selv, særlig hvis de er av det gavmilde slaget som handlet inn litt for mye julegodter....
.

tirsdag 28. desember 2010

281210: Dame med romjulsøl

.


- Til nå har jula vært hvit, både ute og inne, sier dagens dame, men i dag skal hun drikke øl. Deter ikke det at hun planla hvit innejul, det bare ble sånn, hun gad aldri å åpne den vinflaska som sto der, og plutselig var det så seint at hun ikke gad å drikke øl, heller. Dessuten synes dagens dame at julebrus er godt.

- Alle barn fortjener en hvit jul, både ute og inne, eller om de bor i varme strøk. bare inne, sier damen. I dag skal hun ikke være sammen med barn, bare andre damer, øldrikkende, høyrøsta og snakkesalige damer. De har ingen hvit jul i dag. De har vært ute en vinternatt før, og tar gladelig sjansen på å måtte måke fram morgendagen.
.

mandag 27. desember 2010

271210: Dagens dame fyller godteriskåla

.


- Det er på tide med påfyll av julen, sier dagens dame. Hverdagene kommer fort i år, og ikke før har butikkene avsluttet kampanjen med å få oss til å kjøpe julegaver, står de på ny klare til å få oss til å handle. Hvis damen vil, kan hun kjøpe de samme tingene hun kjøpte dyrt i forrige uke til en langt billigere penge.
- Kjøp til deg selv, sier butikkene nå, nå som du har vært snill og gitt ting til andre.

Dagens dame nekter å la hverdagene begynne enda. Ikke pokker om hun finner seg i å bruke så mye tid på å forberede jul, for så å la den forsvinne i salg og enda mer reklame. Dagens dame unner seg påfyll av julekaker og julegodter, til og med en julesang kan hun orke - bare den ikke kommer fra en høytaler i et kjøpesenter.
.

søndag 26. desember 2010

261210: Dame med kake

.


- Litt til, sier dagens dame, bare litt til, det kan du orke. Dagens dame er en sånn dame som fyller deg opp med mat fra det øyeblikket du går inn i gangen hennes. Juletida er fantastisk for denne damen, det er fritt fram for å nøde folk til å spise gode saker, og midre gode saker.

Hun har alltid mat til en familie mer enn det som spiser hos henne. Fatene bugner, og når du endelig er ferdig med desserten, kommer hun med kaka.
- Litt til, sier hun, bare litt til. Og de høflige gjestene spiser og spiser. Det hender de har lyst til å kaste opp mellom rettene, så mette er de. Men damen fortsetter bare å fylle på fatene, selv om den siste gjesten for lengst har åpna buksekanppen, og alle er lysegrønne i ansiktene.

- Spis, sier hun, bare litt til. Uten å forstå at noen ganger er det ikke engang plass til en eneste liten mint.
.

lørdag 25. desember 2010

251210:Dagens dame hviler

.


I dag gjør ikke dagens dame mye. Hun spiser lang og sein frokost, leser litt, zapper seg gjennom TV-kanalene, før hun spiser litt igjen.

I dag har damen fri - dette er en helligdag på alle måter i hennes hus. Pysjamasdag, pleide ungene å si da de var mindre. De er ikke små lenger, men fortsatt er det pysjamasdag.

I dag har damen ingen historier om damer som bærer. I dag har hun fri fra bæring, og synes at alle andre også burde ha det. Og i dag har hun fri fra historier.
I dag er det godteri, bok og mat. Og det er i grunnen mer enn nok.
.

fredag 24. desember 2010

241210: Dame med julestjerne

.


- Nå kan den bare komme, sier dagens dame. Hun snakker om jula. Gavepapiret er rydda bort, maten godgjør seg, og en etterlengtet ro senker seg over damen. Alt som ikke er gjort til nå, fortsetter å være ugjort, det merkes ikke at det ikke er reint i alle kroker, og bakeren er skikkelig god til å bake julekaker.

Maset de siste dagene om at noen skal gjøre noe, rekke noe, lage noe, er over. Nå gjelder det å ikke mase, ikke rekke noe, og la livet stoppe litt opp, det gjelder å ta i mot juledagene, de lange dagene når man har mulighet til å være sammen med andre, til å lese bøker, til å gjøre ingenting, til lange frokoster og litt for sene kvelder.

Dagens dame er kanskje ikke så god til forberedelsene, men hun er flink til jul når den endelig er der. Og hun ønsker at alle får noen fine juledager, uten alt for tett program....

torsdag 23. desember 2010

231210: Dame med tre nøtter

.


- Det er nesten jul, sier dagens dame. Hun gjør de aller siste forberedelsene, pakker inn de siste gavene, og handler den aller siste maten som treng de første juledagene. Så skal hun hvile seg, og glede seg.

Hun husker jul da hun var liten, hun husker det året hun og søsteren hennes pakket opp alle gavene på forhånd, og pakket dem pent inn igjen, og hvor vanskelig det var å late som ingenting på julaften. Hun husker nissen med sleden, den som sto i vinduskarmen, og juletrepyntingen og kampen om å henge opp de fineste kulene.

Og hun husker lange morgener foran TV, i pysj, under teppe, med mandariner og pepperkaker. Og hun husker "Tre nøtter til Askepott" - hvert år var det like hyggelig å se strømpebukseprinsen som fikk den nydelige jenta til slutt.

Dagens dame har også tre nøtter. Hun skulle ønske at hun kunne kaste dem i bakken og får oppfylt ønskene sine. Ikke om ulike antrekk, men kanskje å kunne våkne til en rolig og ryddig julefeiring, for alle, ikke bare for seg selv.

Og hun tenker at hun skal unne seg et gjensyn med strømpebukseprinsen og vennene hans i morgen, med pepperkaker og mandariner, og i et lite øyeblikk la verden være oversiktlig og rolig, i sofaen, under et teppe. Med mandariner og pepperkaker.
.

onsdag 22. desember 2010

221210: Dame med julestjerne

.


- Ikke har jeg vaska gølvet, og ikke har jeg børi ved, og jeg har slettes ikke noen vugge som skal rugges, sier dagens dame, men det er vel lov til å sette seg ved vinduet å se på stjernene likevel?

Dagens dame drar med seg krakken sin bort til vinduet. I vinduskarmen har hun et glass portvin som hun nipper til mens hun kikker opp på himmelen. Det er blå desemberkveld, kaldt og klart. Midt i kaoset av innpakningspapir og til og fra lapper sitter damen og puster ut ei stund, og tenker at jammen er det godt at julekvelden kommer til den som ikke har vaska golvet også....
.

tirsdag 21. desember 2010

211210: Dagens dame står i butikk

.


Mange damer går fra butikk til butikk. Noen, de som litt for lenge har tenkt at det er lenge til jul, har flere bæreposer enn de klarer å bære og panikk i øynene. Byen er full av damer som løper ut og inn i butikker, eller de hviler seg på kafe eller røyker i vinterkulda ute.

Og noen damer står i butikk. De står og de står, de smiler og tar i mot penger, og de pakker inn ting som har en form at det nesten ikke er mulig å pakke dem inn. Men damene som står i butikk klarer det likevel.

Dagens dame har nisselue på, for det må alle i hennes butikk ha når det snart er jul. Hun tenker at noen hodeplagg burde vært forbudt, sånn som nisselue på voksne damer. Hun er svett på hodet, og når hun kommer hjem sent om kvelden, har hun både butikkdamebein og luehår. Fra høytalerne ljomer de samme julesangene igjen og igjen. Dagens dame prøver å stenge dem ute, men til ingen nytte - hun kan alle sangene utenat, så til og i korte øyeblikk, når musikken ikke er der, hører hun dem.

Hun står og hun står, og hun pakker og hun pakker. Og hun smiler, selv om hun er svett på hodet og svett på kroppen. Hun gir råd om gaver til gamle tanter hun ikke kjenner, og hun lytter medfølende til alle klagene om at det er så mye å gjøre. Og det klør under nisselua, og beina veier flere tonn.

Dagens dame tenker at neste år, da skal hun gjøre alvor av det. Hun skal lage tynne, tynne nisseluer til alle som blir tvunget til å ha på seg hodeplagg på jobben. Og alle gaver skal være firkanta og lette å pakke inn. Og hun skal lage en julemusikksamling med så mange sanger at hun ikke klarer å lære dem utenat.
.

søndag 19. desember 2010

201210: Dagens dame snakker ikke om gode gjerninger

.



Dagens dame snakker ikke om gode gjerninger. Hun er ikke en sånn som må fortelle det til andre hver gang hun har besøkt en som er ensom, eller hjulpet noen med noe vanskelig. Hun gjør sånne ting fordi det er en selvfølge. En menneskeplikt, kaller hun det, og man skryter ikke av menneskepliktene sine.

Det er ikke alltid lett å se dagens dame, og det er i alle fall ikke lett å se det hun gjør for andre. Stille og umerkelig går hun rundt og gjør sine ting, eller, umerkelig er det ikke, ikke for de det gjelder.

Hun roper ikke ut om hvor mange førjulsbesøk hun har vært på, hvor mange kaker hun har bakt, eller hvor snill hun er. Hun hvisker ikke om det en gang.

Og mon tro det ikke er sånn at de som alltid må fortelle om de gode gjerningene sine, føler behov for det fordi de er så få og sjeldne, og derfor spesielle å snakke om.
Dagens dame ville tenkt at den som oppsøker andre for å få stjerne i boka, ikke ser på den hun besøker som en likeverdig partner, men et objekt for å føle seg snill og god selv. Nedlatende, ville damen tenkt.

Dagens dame er på mange måter usynlig - og samtidig så veldig til stede. Hun snakker ikke om selvfølgelighetene sine, så sant hun ikke har fine historier å dele.Hun skryter ikke av gode gjerninger. Hun gjør dem bare.En menneskeplikt, kaller hun det, og man skryter ikke av menneskepliktene sine.
.

191210: Dagens dame går ikke i butikker

.


- Jeg orker ikke, sier dagens dame, jeg orker ikke en eneste gang til å høre forskjellig julemusikk strømme ut fra butikkene jeg går forbi, ulike sanger, det eneste de har til felles er at de er en lidelse å høre på for damer som foretrekker bråkete rock.

Damen liker ikke å handle på søndager heller, hun klarer ikke å la være å synes synd på alle de som ikke en gang har søndagen fri, fordi vi er bortskjemte og må ha alt tilgjengelig hele tida.

I stedet lager damen en krans som lukter jul, med kanel og appelsin og granbar. Og i bakgrunnen hos dagens dame, finnes det ikke antydning til at noen synger julen inn. I alle fall ikke i dag.
.

lørdag 18. desember 2010

181210: Dame med juletrepynt

.

- Den er nesten som et tre med årringer, esken med juletrepynt, sier dagens dame. Hun går gjennom år med juletrepynt for å se hva hun skal smykke treet sitt med i år.

Der finner hun kulene fra den aller første jula hun laget selv, fortsatt husker hun at hun kjøpte dem, alt for dyre for hennes budsjett, men det var de fineste hun fant. Der ligger plastkulene fra den gangen det bodde en liten gutt hos henne, en liten gutt som med lysende øyne plukka ned alle runde ting, og trilla dem bortover gulvet.

Der er instrumentene hun kjøpte i London, og de fine julestorkene fra Danmark. Noen blå og hvite porselensfigurer fra Delft finner hun også.

Og der ligger den aller fineste engelen, slitt etter å ha blitt pakket opp og ned mange ganger, båret stolt hjem fra barnehagen av små, små hender. Den har blitt tynnere i håret, og har ikke like mye glitter på vingene, men den er fortsatt den fineste.

Lenkene fra da barna konkurrerte i å lage den lengste, er også der. Og den pjuskete stjerna som ble innkjøpt i all hast en julaften formiddag da ingen kunne finne spiret som skulle være i toppen. Konglenisser, nøttenisser, vattnisser, noen med ski, noen uten. Og den helt hvite nissen som ble laget av en litt lat tredjeklassing, den som ser ut som en ku klux klan nisse, heller enn en julenisse.

Og der er nissen med tissen, laget av et litt større barn, for å se om noen ville reagere. Og alle kurvene, fletta av glanspapir i ulike farger, fortsatt får de være med, som et juleminne om noe som var.

Damen kikker i juletrepynten sin, og tenker at, nei, hun får nok aldri eet stilig juletre pyntet i bare en farge. Hun er av og til litt misunnelig når hun ser gjennomførte juletrær, med bare en type pynt. Men misunnelsen varer ikke lenge, for jammen er damen heldig, hun som både har nissen med tissen og verdens fineste engel på sitt tre.
.

fredag 17. desember 2010

171210: Dame med rotte

.


- Det er godt å være rotte i desember, hvis man ikke snubler over ei felle eller en katt, tenker dagens dame. Rottene har gode dager i et land der folk har råd til å handle mat i overflod, så mye at søplekassene fylles med rottegodsaker.

Nå er det ikke det at rottene ar det godt dagens dame har noe i mot, men hun bekymrer seg over hvordan vi sløser med ressursene og handler som om butikkene aldri mer skal åpne. Dagens dame kaster også mat, hun er ingen perfekt forbruker, men hun øver seg. Hun øver seg på å ikke ta varene med lengst holdbarhet om hun skal spise maten i dag eller i morgen, hun øver seg på å lage mat til det antallet personer som skal spise, og ikke for en familie ekstra.

- Men sier hun, rottene har det godt i desember, og i januar, når vi andre må tenke over hvor pengene våre ble av, kan de fortsatt leve fett på våre dårlige vaner. Det er i alle fall noe.
.

torsdag 16. desember 2010

161210: Dagens dame sender julekort

.


- Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, sier dagens dame, så lenge folk fortsetter å kle små mennesker i juleklær og sende dem til meg, fortsetter jeg å sende kort med hunden min og meg selv.

Om damen hadde tatt vare på alle kortene hun har fått opp gjennom årene, der nissekledte barn er motivet, kunne hun tapetsert stua si med dem. Unger hun kjenner litt, unger hun aldri har sett, plutselig, fordi det er jul, tror foreldre at resten av verden synes det er toppen av lykke å få deres barn i postkassa.

- Det verste er de som prøver å være originale, sier damen, de burde ta en titt på veggen min, da vil de se hvor originale alle andre nissekortsendene barnefamilier også er. Originalt ville det vært om man sendte bilder av ungene der de så normale ut, om det lar seg gjøre, ikke med tårer i øynene fordi lua klør, eller alt for store nisseklær.

Damen fnyser, og skriver kortene sine, de med nissehunden og nissedama på. Det er siste frist for den som vil ha garanti for at posten kommer fram til jul. Og det vil man jo, enten man sender ut hunder eller barn...
.

onsdag 15. desember 2010

151210: Med mat som våpen

.


- Nei, sier dagens dame, når jeg snakker om mat som våpen, tenker jeg ikke på hvordan man kan bruke sult som politisk virkemiddel, jeg er mer konkret enn som så.

Dagens dame har bevæpna seg med et lår - hun synes det er det tryggeste når hun ferdes i matbutikk i desember. Ellers snille og beskjedne damer forandres til monstre i kjøttdisken i desember. Man risikerer å bli dytta bort fra ribber og pinnekjøtt, og når man aner fred og ingen fare og står pent foran sjokoladehylla, kan man plutselig bli påkjørt av en søt gammel dame som for anledninga bruker handlevogna som bulldoser.

Derfor låret. Damen holder det foran seg for å hindre angrep.
- Her funker ikke ikke-voldstanken, sier dagen dame, hun sniker seg rundt for å fylle handlevogna si. Hun kikker rundt seg for å se om kysten er klar, før hun skynder seg til kassa med de få varene sine.

Og hun lurer på om hun og den gamle mannen som kjøper melk, brød, avis, pølser og to juleøl, vet noe de andre ikke vet: det er mange åpne dager i matbutikken før jul, og det er åpent i romjula også.
.

tirsdag 14. desember 2010

141210: Med hjerte på døra

.


Det er ikke på dodøra hun henger hjertet i dag, dagens dame, det er på inngangsdøra. Et hjerte av halm, pyntet med et rødt bånd, henger hun opp.

- Det er for å si at jeg ønsker velkommen til mitt hus, sier damen. Samtidig krysser hun fingrene og håper at ingen fra julepolitiet kommer innom. Du vet, de som for lengst har fylt kakeboksene, hengt opp julegardiner i nypussa vinduer, sendt julekort til alle slektens gamle, uansett hvor tynn grein de fyller på slektstreet.

Dagens dame tenker at det fortsatt er et hav av tid. Og av erfaring vet hun at jula kommer uansett hvor mye hun forbereder seg, eller ikke. Av erfaring vet hun også at opp til flere medlemmer av julepolitiet kommer til å dukke opp, helt uanmeldt kommer de til å stå der med prektigheten sin. Og særlig kommer de hvis hun ikke forbereder seg.

Så dagens dame forbereder seg til jul. Hun henger opp halmhjertet sitt, og går til butikken for å se om hun finner noen kaker som passere som hennes hjemmebakte. Hun lurer på hva bakeriene gjør med de litt mislykka kakene, de som kunne sett ut som om de var bakt på et helt vanlig damekjøkken. Hun er nemlig overbevist om at det er et strort marked der ute for kaker som ser ut som om det er hjemmebakte.
.

mandag 13. desember 2010

131210: Dame med syngende papegøye

.


- Herregud, sier dama, jeg er virkelig ferdig med Lucia-feiring for mange år siden - jeg står ikke grytidlig opp for å pynte trøtte unger med glitter og lakenkjoler, det har vi vokst fra, alle sammen.

Damen har tatt sin del av Lucia-tradisjonene seriøst opp gjennom årene. Hun pleide å stå tidlig opp, og servere kakao og lussekatter før skole og barnehage startet - og tro meg - barnehagen åpner tidlig når det er Lucia. Hun trodde at alt det der var over, og at heretter skulle hun sove lenge, og kattene hun skulle forholde seg til, skulle være ekte og si mjau.

Den som skaffer seg en papegøye som kan synge, kan ikke sove lenge. Og i dag synger papegøya Luciasangen med det nebbet den har, og det høres ikke pent ut. Ikke er teksten særlig pen, heller. Den frekke fuglen minnes ikke den søte Lucia med lysene, men hun som gjorde kroppslige ting i lia.

Damen har prøvd å få papegøyen til å tie stille. Hun har lagt et teppe over buret, uten at det hjalp. Nå går hun mer drastisk til verks, og sier til papegøyen at om han ikke holder nebb, kommer han til å møte en lussekatt. Av den helt ekte typen som sier mjau.
.

søndag 12. desember 2010

121210: Dagens dame går på besøk

.


- I dag har vi kommet halvveis i julekalenderen, sier dagens dame, og alle løper rundt og ordner og vasker og baker og kjøper. Så mye ordner mange i desember, at når jula kommer er de så slitne, så slitne, og orker ikke å glede seg over all jobben de har gjort.

- Jeg gidder jammen ikke å vente i 12 dager til på å ha det koselig, jeg vil ha det koselig i dag, sier damen. Hun tar med seg en blomst og går på førjulsbesøk.

Og hun tenker at alle snakker om å ta vare på hverandre i jula, og å gjøre noe for andre. Dagens dame vil gjøre det nå. Hvis det er det jula egentlig handler om, burde førjula handle om det også, og ikke bare om mat og penger. Så dagens dame tar med seg en bukett julebudskap, og gir den til en venn.


Det synes hun andre damer burde gjøre også: ta seg fri, og gi en blomst til noen som fortjener den. Eller aller helst til en man tenker ikke fortjener den - han eller hun trenger den kanskje mest.
.

lørdag 11. desember 2010

111210: En hund etter blomster

.


- Nei, sier dagens dame, han er ikke skummel. Det er med hunder som med folk, vi tror vi vet hvem som er de skumle, hvem som kan komme til å bite oss eller skade oss på annen måte, og så blir vi kjent med dem og finner ut at de er noen helt andre enn det vi trodde først.

Damen hund ser kanskje skummel ut for noen, og han har kanskje ikke verdens beste rykte blant alle heller. Men i virkeligheten er han hundeverdenens svar på tjuren Ferdinand. Aller helst vil han sitte under et tre, eller ved siden av en dame, og lukte på blommorna.

Og damen tenker at visst er det sant at man ikke skal skue hunden på hårene. Og det skal man jammen ikke gjøre med folk, heller.
.

fredag 10. desember 2010

101210: Det handler om rettigheter, om menneskerettigheter

.


- I dager det FNs dag for menneskerettigheter, sier damen, og det kan vi jo godt tenke litt over. For oss er det en selvfølge med religionsfrihet, organisasjonsfrihet og stemmerett, fortsetter hun, men det er ikke sånn for alle. Det er ikke sånn at den grunnleggende rettigheten til liv er en selvfølge for alle heller, barbarisk dødsstraff praktiseres fortsatt, og større brudd på menneskerettighetene skal man leite lenge etter.

Damen skal ikke tale lenge. Hun skal bare tenke litt over det, litt over hva menneskerettigheter egentlig er. Og hun skal tenke litt over hvorfor vi ikke protesterer mer når noen bryter menneskerettighetene. Sånne ting lurer hun på, dagens dame, og i dag tar hun seg ekstra tid til å gruble over svarene.
.

torsdag 9. desember 2010

091210: Dame med snøkule

.


- Jeg husker fortsatt den første snøkula mi, sier dagens dame. Det var magisk. Inne i en liten kule sto det en snømann og vinka. Når damen, som ikke var dame enda den gangen, rista på kula, snødde det rundt nissen. Igjen og igjen gjorde hun det, år etter år. Det var like magisk hver gang.

Nå er det ikke magisk lenger, verken når det snør ekte snø ute eller glittersnø inne i kula. Kanskje damen har sett det for mange ganger, det virkelige hvite som daler lett ned fra himmelen, og legger seg som et blytungt teppe på bakken. I alle fall er det blytungt for den som skal flytte det.

Etter mange år begynte malingen på damens snøkulenisse å skalle av. Og damen plukka fra hverandre snøkula for å se hva den magiske snøen var laget av. Det var bare små biter av plast. Magien ble omgjort til små biter av søppel, og snøkuler ble aldri mer det samme for dama, ingen ble hennes igjen.

Men fortsatt ser dama litt lengselsfullt på snøkulene i butikken. Hun håper de er så heldige at de blir eiet av et barn, eller av en voksen som tenker at jammen kan glitter og plastbiter være magiske. Akkurat som den virkelige snøen kan være det....
.

onsdag 8. desember 2010

081010: Dame med amaryllis

.


Dagens dame bærer en amaryllis. Den er høy og rett og hvit, og damen synes den er kjempefin. Hun nyter den mens hun kan. Det blir nok ikke lenge.

Det pleier ikke å ta lang tid før høye, rette planter lener seg over mot sida, og liksom gir opp livet i damehuset. De er på en måte aldri fornøyde, damens plante. Enten er det for lite vann, eller for mye vann. For varmt eller for kaldt. De er omtrent like ustabile som jenter på fjorten. Den ene dagen strutter de av lykke, dagen etter ligger de der, mismodige og slappe.

Hvis hun er heldig, holder den til jul. Og hvis den likner på de andre i damens hus, kommer den til å legge seg slapt ned første juledag, uten ork til å holde hodet oppe....
.

tirsdag 7. desember 2010

071210: Dame med edderkopp

.


- Jeg skal starte en samling, sier damen, jeg skal samle på edderkopper.
Siden damen bor i et gammelt hus med mange kriker og kroker, er det nok å ta av, her bor alt fra bittesmå edderkopper til ganske store.

- Jeg skal starte en samling, en dagsamling, sier damen. Hun har nemlig ingen planer om å drepe edderkoppene hun finner. Hun tenker at samlingen hennes skal bestå av edderkopper hun finner på dagtid, og så slipper hun dem ut om kvelden, sånn at de kan jakte og gjøre sånt som edderkopper gjør - hun liker ikke tanken på å holde noe levende fanget i et lite glass for alltid.

- Men på dagtid, det går, sier damen. Det blir litt som å gå på jobben, det er mange som følger seg fanga der også, hvorfor skal det være annerledes for edderkoppen?
Og siden dagens dame egentlig er ganske snill, har hun selvfølgelig både pensjonsordninger og gode ferieordninger for edderkoppene sine.

Og dagens dame gleder seg - hun gleder seg til at hun hver eneste dag kan starte samlingen sin på ny!
.

mandag 6. desember 2010

061210: Dame med lysende isbjørn

.


- OK, sier dagens dame, mange synes kanskje det ser dumt ut med en lysende isbjørn i hagen, men det bryr ikke jeg meg med. Hun setter ut isbjørnen sin i hagen, og der skal han få stå til jula er over, og godt og vel det, om jeg kjenner damen rett.

- Han lyser opp veien, sier damen, og så minner han meg om at det ikke akkurat er lett å være isbjørn i disse dager, og det tar man ikke skade av å bli minnet på.

Så får det heller være, at mange synes at damen har dårlig smak som har en lysende isbjørn i hagen. Hun betemmer selv at han skal stå der, og han har faktisk et budskap....

søndag 5. desember 2010

051210: Late-som-dag i desember

.


- I dag tar jeg fri fra alt som har med jul å gjøre, sier dagens dame, og later som om jeg er et annet sted, et sted det ikke snør, og der man blir solbrent om man ikke smører seg med solkrem.

I dag skal damen klappe en sjiraff. Hun klapper en liten sjiraff, for hun er redd for store dyr, og siden dette tross alt skjer i hennes fantasi, kan hun bestemme akkurat hvor stor sjiraffen skal være. Hun klapper og koser med sjiraffen, og lar sola varme henne så mye at hun kjenner at svetten pipler fram i nakken. Det er godt med svette som ikke er et resultat av snømåking, synes damen.

Så setter hun seg i skyggen, i en god stol under et tre. Sjiraffen står ved siden av. Sjiraffer trenger også skygge når det er varmt. Den nipper til bladene på treet, ikke på de høyeste greinene, selvfølgelig, for det er jo en liten sjiraff. Damen nipper også, til noe kaldt hun har i glasset sitt. Hun har ikke helt bestemt seg for hva det er, men det trenger hun heller ikke, godt er det, i alle fall.

Og damen tenker at alle trenger en late-som-dag av og til, som de kan bruke til å klappe på sjiraffer eller bestige høye fjell. Og det er ingen fare for at damen som later som glemmer virkeligheten, den er der, hvit og våt, det ser hun neste gang hun lukker opp døra.
.

lørdag 4. desember 2010

041210: Dame med halmbukk

.


- De er greie å ha med å gjøre, halmbukkene, sier dagens dame. De står der i skapet sitt fra januar til begynnelsen av desember, så er de framme noen uker før de settes tilbake. Uten at det plager dem det minste. Det verste som kan skje med halmbukken, er at musene har spist litt på den.

Dagens dame setter opp halmbukken sin før jul. Det er sånn julepynt hun kan leve med, helt uten lys, lyd og glitter. Bare halm og røde bånd. Og kanskje litt musespist på det ene beinet.

- Jeg liker halmbukker, sier dagens dame, denne varianten av bukk kan til og med passe havresekken uten å forsyne seg av den, den er ikke det minste grådig. Og det er deilig å se før jul, den totale mangelen på behov for glitter. Og den totale mangel på grådighet. Det er sjelden vare i desember.
.

fredag 3. desember 2010

031210: Dame med mus og lykt

.


- Jeg setter opp ei lykt inne i kjøkkenskapet, sier damen, sånn at musa kan se felle og unngå å gå i den. Akkurat nå i desember synes dama at ingen mus skal gå i fellene, sånn er det med damer som har vokst opp med Alf Prøysens Musevise surrende i bakgrunnen i desember.

Nå kunne jo dama bare tatt bort fella, det er så, men hun synes at når hun nå en gang bor i et gammelt hus der man kan høre museføtter løpende i taket om natta, må hun for skams skyld ha felle. Det betyr ikke at hun ønsker at noen skal gå i den, så hun plasserer den godt synlig. Det er bare i desember hun freder musene - i januar blir tidene dårligere for musene igjen, og fellene fylles med gode saker.

- Men i desember skal det ikke stå på meg , sier damen, og håper at hele musefamilien får feire jul sammen, med bestemor og det hele.
.

torsdag 2. desember 2010

021210: Lukten av jul

.


- Neida, sier damen, jeg har verken begynt å vaske eller bake. Det er mye annet damen ikke har begynt med heller, av sånt som har med jul å gjøre. Hun har i grunnen et avslappa forhold til det med jul, dagens dame.

Dagens dame forbereder jul som hun pleier. Hun roter rundt med helt andre ting enn juleaktiviteter. Men noe gjør hun. Hun tenner røkelse og tar en svibel inn i huset. Da lukter det i alle fall jul.
Og det er nok for dagens dagens dame. I alle fall foreløpig.
.

onsdag 1. desember 2010

011210: Dame med julenek

.


- Det er første desember, sier dagens dame, og den som ikke har tenkt på fuglene før, bør gjøre det nå. Om damer synes det er kaldt i desember, er det ingenting mot hvordan fuglene har det.

- Jeg gir fuglene mine nek, sier damen, og meiseboller og fuglefrø. Og sånne ting som damer er redd for å spise mye av fordi det setter seg på sidebeina er bra for fuglene. Delfiafett og smult gjør fuglene godt, de trenger det de kan få av gode saker nå som det er kaldt. I desember er det nemlig ikke bare strevsomt å være dame som forbereder seg til jul, det er strevsomt å være fugl som prøver å overleve vinteren.

- Og, avslutter damen, en må tenke på folk også, det er ikke sånn at kan være fornøyd med snillheten sin bare fordi man mater fuglene. Det er folk som fryser også, og som er sultne, og der må det andre ting enn meiseboller til. Damen oppfordrer alle til å gi en ekstra julepresang til noen som hjelper de som lever på gata - de strever også for å overleve vinteren.
.