300115: Dame med akebrett

.

- Det er vinter her jeg er, sier dagens dame,
- Det er derfor jeg bærer et akebrett.

Nå er ikke akkurat det å gjøre ting ute om vinteren det beste damen vet, så hun har ikke helt bestemt seg for om hun skal ake.

- Og hvis ikke, har jeg et innmari stort kakefat, sier damen.

Og dermed sørger hun for at brettet uansett blir tatt i bruk, på den ene eller den andre måten.
.
 

190115: Dame med akebrett

.

Det snør. Nå skulle man jo ikke tro at det var noen stor begivenhet, akkurat, siden det jo tross alt er vinter. Det er bare det at det er lenge siden det var snø der damen bor. Denne vinteren har det knapt vært et snøfnugg å se, og om man har sett noen, har de vært av den typen som smelter før de når fram til bakken.

Men nå snør det. Ikke i bøtter og spann foreløpig, men nok til at det har lagt seg et hvitt teppe på bakken. Et teppe som skjuler mange spor og som gjør andre synlige.

Det teppet vil damen ake på. Hun tar med seg akebrettet og går til en liten bakke nesten bare hun vet om. Og mens hun tenker på barndommens vintre som alltid var fulle av snø som rakk nesten opp til halsen, setter hun utfor med et stort smil om munnen.

Og hun tenker at hun skal vente til i morgen, minst, før hun begynner å klage på vinterværet. I dag skal hun bare kose seg med det hvite, våte.
.

190314: Dame med akebrett

.

- Da jeg sto opp til morgenen i dag, var det snø på bakken, sier dagens dame.

Da hun gikk ut av huset et par timer senere hadde snøen blitt borte igjen, og krokusene vinket fra blomsterbedet.

- Og jammen var det så varmt akkurat lenge nok til at jeg kunne drikke utekaffe, fortsetter damen,
- Før det blåste opp igjen, og løvet virvlet rundt husveggen.

Hun tenker at noen dager er mer varierte enn andre.
I dag, for eksempel, fikk hun med seg følelsen av fire årstider på bare noen få timer. Og det kan de jammen ikke skryte av så mange andre steder i verden.
.

270313: Dame med akebrett

.

Noen sier de er født med ski på beina. Det gjelder ikke dagens dame. Hun var barbeint da hun ble født. I tillegg oppfører begge føttene hennes seg som venstreføtter, så ski på beina har aldri blitt hennes greie. Skal vår dame på skitur, blir det i pulk.

- Jeg er nok mer akebrett-under-rompa varianten, sier dagens dame.

Hun er ganske god til å sitte stille, og hun tenker at akebrett kan hun klare, da trenger man ikke både høyre og venstrebein.
Egentlig trenger man vel ikke bein, i det hele tatt.

Damen funderer over ski, akebrett, fridager og rester av vinter. Og om hun skal si det selv, er hun ganske god med smøring når det kommer til fridager. Og med god glid styrer hun måbevisst rett mot påska.

151212: Dagens dame aker

.

- OK, sier dagens dame, egentlig har jeg innmari mye å gjøre rett før jul jeg skal vaske gølvet og bære ved, henge opp stjerna, og bake en og annen kake, også. Men i dag tar jeg fri.

Damen lar jul være jul. Hun vet at jula helt sikkert vil komme, men hun vet ikke hvor lenge snøen vil ligge. Så i dag går hun ut med akebrettet, og leker litt.

- Det kommer en dag i morgen, også, og det er ikke sikkert at det er snø da, sier damen, og utsetter ryddingen enda en dag.
.

260112: Dagens dame aker

.

- I dag tar jeg fri fra kjedelige plikter, sier dagens dame, og tar med meg akebrettet mitt og finner en bakke jeg kan leke i. Den trenger ikke å være så veldig bratt, og det trenger ikke å stå skumle trær i veien, jeg har ikke lyst til å tegne i snøen med neseblod, heller, jeg vil bare ake.

Hun skal ikke ake så lenge, bare lenge nok til at hun blir skikkelig kald på beina, sånn at det er godt å gå inn og sette seg under et teppe med en bok og kanskje en kopp te. Lenge nok til at hun husker hvordan det var å være barn, når det kilte i magen, og hun plutselig var så kald at hun trodde nesa skulle falle av.

I dag tar hun fri fra kjedelige plikter og hverdagsoppgaver som venter, de går ikke sin vei, likevel, det er mer usikkert med snøen.

- I dag skal jeg la det kile i magen, sier hun, det trenger vi av og til alle sammen, med eller uten akebrett...
.

120311: Dagens dame roper på våren

 .

- Hei, våren, roper dagens dame, du kan komme nå. Jeg har ventet lenge, og nå er det klart.

Og nei, det er ikke et akebrett damen bærer. Eller, det er det også. Om vinteren er det et akebrett. Om våren er det bare et brett, der damen kan sette fra seg ting hun finner etterhvert som de dukker opp der snøen har vært. Den fine kaffekoppen, som har blitt patinert av overvintringen, skoene, fra den gangen hun gikk barbeint inn, uten tanke på at føttene hadde hatt sko tidligere på dagen, en rusten saks, som kanskje kan bli til et fuglehode i et av damens prosjekteter.

- Kom da, våren, roper damen, kom med sol og smelt bort snøen, nå vil vi ha rein vår og ikke skitten vinter. Kom da, vi venter på deg, fuglene venter, og damene venter. Vi vil at det skal si sjvupp under føttene våre, ikke knirke av kulde. Og vi vil gå med sko, ikke støvler med brodder under.

- Fuglene venter også, sier damen, og kattene og snøklokkene. Vi lover å ta godt i mot deg når du kommer, som en gammel venn som har vært borte lenge.

- Vi trenger lys og varme og grønnfarge, sier damen, så kom, da, våren, og vær den mest velkomne gjesten vi har sett på lenge.
.

060311: Dame med akebrett

.

- Plutselig så jeg hvor det var, akebrettet, sier dagens dame. Plutselig varmet sola så mye at snøen begynte å smelte, og der stakk det opp, det blå akebrettet, som i månedvis har ligget trygt og godt under snøen, og ikke blitt rørt av ene eneste damehånd.

- Jeg kommer sikkert til å gjøre flere funn de nærmeste ukene, sier damen, hun pleier alltid å glemme ting ute om høsten, og hver eneste vår blir hun overrasket over hva som dukker opp i snøsmeltinga.

- I dag er det akebrettet, sier damen, og det er hun ganske fornøyd med. Det ligger fortsatt nok snø til at det går an å skli ned bakken, med bedre fart enn det året hun ikke fant akebrettet før det var grønt alle steder.

Dagens dame drar brettet etter seg, og helt for seg selv har hun denne vinterens første og, eneste, akedag.

220111: Dame med akebrett

.

- Så langt kan jeg strekke meg til å ha noe mellom meg og snøen, noe som det ikke er såle på, at jeg setter meg på et akebrett, sier dagens dame. Riktignok er det noe motvillig, damen liker ikke snø, og hun hater å få snøen inn i åpniger i klærne, der ingen snø skal være.

OK, hun kan til og med innrømme at det kan være morsomt å ake. Hun sier det ikke så veldig høyt, for plutselig er hun på aketur et sted det er alt for bratt og alt for kaldt, men hun kan ake litt.

Men hun går ikke langt. Og hun aker ikke fort. Men hun er fornøyd med den lille aketuren, og særlig med kakaobelønningen som venter etterpå.
.