-Nok, sier damen, nok av hanegal om morgenen når jeg ikke har lyst til å stå opp, jeg må jo ikke stå opp heller, det er ikke som om jeg skal på skolen eller noe. Hun tar et fast grep om hanen, for siste gang.
"Der Hahn ist tot", synger hun, selv om han fortsatt er absolutt levende. Etterhvert går hun over til å synge "Le coq est mort", bare for variasjonens skyld. Hun prøver et øyeblikk å synge kanon med seg selv, på begge språk, men innser at det ikke går.
Noen vil kanskje mene at damen er ond som synger at hanen er død, men siden hanen verken kan tysk eller fransk, faller beskyldningen bort på sin egen urimelighet. Hanen synes faktisk hun er snill som synger for den. Og han vet ikke at han har vekket damen for siste gang. Han vet ikke at damen skal ha høstferie med god vin og god mat. Han vet ikke at han også skal ha høstferie med god vin og god mat, ikke at han faktisk er den gode maten, heller.
-Jeg håper jeg kommer til å si at du var en god hane når jeg skal fortelle om deg senere, sier damen. Hun ser fram til en høstferie der hun kan sove lenge, lenge, uten et eneste hanegal på hørbar avstand.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar