- Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: februar er måneden for brutte forsetter, sier dagens dame. Hun er kjøttsulten, og aller helst vil hun at det som ligger foran henne på bordet skal blø.
Det er ikke det at damen liker at dyr må dø for at hun skal bli mett. Det er det at kroppen hennes skriker etter animalske proteiner. Aller helst skulle hun ønske at hun kunne la være å spise kjøtt, men akk, hun er så svak, så svak, og bare må ha det.
- Men altså, sier damen, jeg spiser ikke kjøtt hver dag. Og ja, det ene er at hun en gang så en ku inn i øynene, og tenkte at det var barbarisk å spise den. Men vel så viktig for damen, er ressursbruken, og det at det krever mye korn for å framstille kjøtt.
Hun er ikke stolt av kjøttsulten sin. Hun er ikke stolt av å bryte nyttårsforsettene, heller. Men hun skammer seg ikke, det er nok skam i verden, og damen bærer sin del av den, og hun trenger ikke ekstra skam, det har hun fra før.
Hun skammer seg ikke, men hun tenker seg om. Hun tenker seg om hver gang hun skal spise animalske proteiner, og velger etisk så godt hun kan. Og hun spiser de animalske proteinene sine, de som blør. Uten skam, men med en litt flau smak i munnen.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar