Dagens dame har et spann med drops. Hun skal på ferie, bilferie, sammen med mann og barn, og da er det lurt å ha drops. Små mennesker sloss litt mindre om plassen når de kan løse oppgaver som utløser dropspremie. "Hva må vi se for å få et drops", roper ungene. "En hvit kirke", sier dagens dame, eller kanskje hun sier en campingvogn, ku, en dame på moped eller en rød sykkel. Og ungene kikker og leiter, og ler og samarbeider. I alle fall deler av tida, men man må ikke leke dropsleken for ofte, da slutter den å virke.
Noen ganger har de prøvd å leke stilleleken, og se hvem som kan være stille lengst, men med en mann i bilen som ikke har behov for språk, er alle de andre dømt til å tape, så det er ikke så veldig morsomt.
Om man skal langt med unger i bil, tar man fantasien til hjelp. En gang reiste dagens dame på ferie med mann og to barn, barna var godt plassert i baksetet, sammen med en stor rosa tøykanin som satt i barnesete i midten, han fungerte som en buffer hele ferien, og han fungerte som en humørspreder for alle som så den merkelige familien med to barn og en rosa kanin.
I dag er det bare drops. Og for å få et drops må man se en feriebil med mor og far og to barn. Men ingen kanin. I alle fall ikke en rosa en.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar