Det er når sola ikke skinner og sommeren har gjemt seg at det er lurest å spise is, synes dagens dame.
Hun setter seg ned med en saftis, med en smak som i alle fall minner om sommer, og en lukt som får henne til å tenke på den litt slitne strandkiosken der det alltid surer veps rundt søppelkassa.
Hun spiser isen sin, og et øyeblikk kan hun nesten kjenne sanden som sitter fast mellom tærne hennes og gnisser litt når hun går, ikke en vond gnissing, men en helt grei sommergnissing, fordi hun ikke var helt tørr på føttene når hun tok på seg skoa.
Og hun tenker at det er greit at sommeren tar små pauser, sånn at vi husker hvor godt vi synes det er at den er her, bare ikke pausen blir så lang at vi glemmer hvordan den er, den gode sommerdagen.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar