-Jeg skal forandre verden, sier dagens dame, jeg er ung, jeg har meninger, jeg har mot og jeg har tro på at det nytter. Det er derfor hun går med en rose, høyt hevet, som om den var en fane. -Se meg, sier hun, og hør meg, jeg har viktige ting å si, viktige ting som har med framtida å gjøre, og om dagen i dag.
Andre damer, som for eksempel vi som ikke er så unge lenger, og kanskje har mista troen på at ting nytter, burde se litt nærmere på dagens dame. Selv om vi ikke fikk det til, kan det jo hende at hun klarer det - kanskje vi har gjort noe riktig - oppdratt henne godt, for eksempel. Og da er det litt dårlig gjort å si "been there, done that" hele tida. Det kan hende at man må prøve tusen millioner ganger før man får det til, kanskje rosa dagens dame bærer er en slags stafettpinne overlevert fra gårsdagens dame og alle damene før det.
Kanskje de ikke så unge damene bør høre litt på dagens dame, og si at hun er flink som vil noe, og at hun sikkert har nok stahet i seg til å klare det meste. Og kanskje dagens dame bør minnes om at de ikke ler av henne, de voksne, men av seg selv, og det de pleide å være. Det er nemlig noen ting som ikke forandrer seg... Og at tanker man trodde var nye ofte henger sammen med ting som har vært, og at livet er en stafett, og om man bare øver og øver kan det hende man kommer først til mål....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar