- En gang møtte jeg en mann som kalte hortensiaene for horer, sier dagens dame, han var gartner, og drev fram kjempemange hortenisaer hvert år.
- Jeg vet ikke helt hvorfor han kalte de for horer, de er jammen ikke villige, i alle fall ikke hos meg, sier damen. Så tenker hun videre at det kanskje var fordi han så på seg selv som en blomsterhallik, og at det var hortensiaene som forsørget ham.
Hvis damen skulle kalle hortensiaen noe, måtte det vært gretten primadonna, eller noe sånt. Hos henne vil de ikke være uansett hva hun gjør, de ser sure ut det ene året, og året etter er de borte.
- Jeg tor jeg kanskje skal kalle de horer likevel, sier damen, jeg betaler for dem, de blir tvunget til å være i hagen min, og ved første og beste anledning forsvinner de....
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar