Dagens dame bærer en globus. Og da kan man jo tenke at hun skal holde en tale om hvor viktig det er å passe på jordkloden, om hvor sårbart og skjørt det er, jordelivet, og hvor nøye alle ting henger sammen.
Man kan tenke seg at hun skal heve en pekefinger, og si at vi må ta vare på passe på lufta, at den er rein, og fri for alle. Og i samme slengen kan vi tenke at hun vil snakke om vannet, og om dyrene. Og kanskje om is som smelter og skog som forsvinner. Bare fordi hun bærer en globus, kan vi tenke oss det.
Og kanskje vi tenker at dette orker vi ikke å høre om nå, det er nok snakk om triste ting, og når vi ser damen bære en globus, blir vi minnet på det, helt uten at hun trenger å si noe.
Og damen skal ikke si noe i dag. Hun skal bare bære litt rundt på jodkloden. Hun skal kikke på den, og se hvor lite landet hun selv bor i er, og hvor mye større Afrika ser ut på globusen enn på det flate kartet.
Hun skal ikke si noenting. Noen ganger er det nok å bare bære en globus.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar