- Nei, sier damen, jeg drømmer ikke om å være et sted det vokser sitroner, det er ikke derfor jeg bærer den. Hvordan kan noen tro at jeg er det minste misunnelig på de som er på varme steder der frukttrærne faktisk har frukt på, og ikke bare nakne kvister med rim?
- Jeg er ikke misunnelig i det hele tatt, fortsetter hun, de som er der kan bare sitte under treet sitt og lese bok, og strekke ut handa og ta seg en frukt.
- Jeg håper de tar en skikkelig sur sitron, sier damen, sånn at de grøsser. Og at det begynner å regne. Eller i alle fall blåse. Og kanskje de kan få et vepsestikk, også. Men jeg er ikke misunnelig.
Damen setter seg under teppet sitt, og tenker at det er ikke bare hyggelig å være der det er varmt, heller. Ikke når vepsene stikker og fruktene er sure. Og det regner.
Under teppet sitter hun, og grøsser litt, helt uten hjelp av en sur frukt, bare ved hjelp av en norsk vinterdag.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar