Det drypper fra krana. Det er bare en irriterende dråpe av gangen som faller sakte ned i vasken, men det er nok til at damen blir ukonsentrert og litt sur.
- OK, sier hun, en dråpe er ikke mye, det er til å leve med. Men når de andre dråpene står i kø bak, og bare venter på å falle ned og lage dryppelyd, da blir det mye til slutt.
Damen tenker på alle de som av og til snakker om en dråpe i havet, og legger til at havet består av dråper. Sånt snakk pleier også å irritere henne. Det er orddråper som setter seg fast inne i hodet.
Men nå er det ikke orddråper som irriterer. Det er ekte vanndråper. Som sakte drypper ned i damens vask. Og som oppfører seg som om de har planer om å lage et hav der...
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar