Dagens dame bærer en rød telefon. Det er ikke så ofte hun gjør det, det er nesten ingen som ringer på den røde telefonen mer, den som sitter fast i veggen.
Vanligvis bærer damen rundt på en svart telefon, en som nesten er som en veske. Der har hun avtalene sine, handlelista, og oppskriften på det hun skal ha til middag. Den er litt rotete, telefonen, men ikke mer rotete enn en veske. Det ser ikke så dumt ut når hun snakker til den heller, i alle fall ikke så dumt som om hun hadde putta hodet ned i veska og snakka.
Den røde telefonen står der fortsatt, selv om nesten ingen bruker den mer. Og damen tenker at der skal den få stå. Den kan stå der og minne om at det ikke er lenge siden gamle dager, da telefonene var røde, og var festet til veggen med ledninger like krøllete som grisehaler.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar