- Jul, roper månedens dame, med antydning til panikk i stemmen, hvordan i all verden kunne tida gå så fort, det skal jo ikke bli jul riktig enda. Også i år kommer jula som nettopp julekvelden på kjerringa. Hun farer rundt som en virvelvind for å vaske gølvet og bære ved, mens hun sjonglerer med meiseboller og setter opp fuggelband. Å pynte treet delegerer hun bort.
- Jævla god jul, mumler damen, og tenker at det aldri i verden går. Hun pakker inn den siste gaven. Det er slutt på teipen så, hun holder papiret sammen med fingrene mens hun tvinner litt ekstra bånd rundt. Hun krydrer ribba med den ene hånda og pusser vinduene med den andre. Samtidig stryker hun juleduken og leiter etter julestjerna.
Så, med ett, som et under, senker roen seg over damen. Hun tenker at julekvelden kommer uansett, og om den absolutt skal komme på kjerringa, er hun klar. Så klar som hun kan bli. Og om surkålen er kjøpesurkål og duken nok kunne vært glattere, er det jul. Det lukter appelsin og røkelse, julestrømpene er på plass, og alle damer kan slappe av - og rakk hun ikke alt hun skulle, ble det jammen jul likevel.
Denne dama var kalenderdame i 2011.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar