fredag 11. januar 2013

110113: Dagens dame bærer et hjerte

.



Noen ganger er livet så innmari skjørt. Noen ganger må man bare stoppe opp og tenke over det, det skjøre, uforutsgibare, livet. Noen ganger stopper livet, og noen damer bare dør.

Dagens dame bærer et hjerte. Et bankende, rødt hjerte. Mens hun tenker over at livet plutselig bare kan ta en annen retning.

I går døde en livsglad dame. For bare en måned siden, fikk hun vite at hun var alvorlig syk. Og vips, tok livet en annen retning. Det gikk ikke lenger mot lyse vårdager og bad i salt sjø. Det gikk mot slutten.

Dagens dame tenker på hun som nå ikke puster mer. Hun, som uten å eie noe, var så uendelig flink til å finne de gode stundene, de som ikke kostet noe, men som var gull verdt. Tittet sola fram på en grå dag, fortet hun seg ut på trappa for å få med seg hver eneste solstråle. Hadde hun ikke penger til å dra på ferie, tok hun ferien på nærmeste strand. Hun som tolket alt i beste mening. Hun som kunne prate bort en hel dag når hun egentlig skulle gjort noe annet, uten å bli det minste stressa av det.

Og så plutselig: borte. Det er ikke hun som skal skravle på den bittelille verandaen mer. Ikke skal hun sitte på trappa og varmes av solstrålene. Det er det noen andre som skal gjøre.

Dagens dame tror ikke på liv etter døden. Hun tror bare på livet før. Likevel tenker hun at neste gang hun går ut på den bittelille verandaen, kommer hun ikke til å være der helt alene. Hun kommer til å være der sammen med et blaff av savn. Og det er det flere som kommer til å kjenne, dette blaffet av savn, som stryker over kinnet når sola titter fram på en grå dag. Og dagens dame tenker at om man skynder seg ut på trappa, til solstrålene, når man egentlig hadde tenkt å jobbe, er det som om hun som ikke er der mer har latt litt av livsgleden være tilbake, hos alvorlige damer som trenger mindre stress i hverdagen. Og damen tenker at det er mange måter å sette spor på. Om man får noen til å ta en ekstra pause, på trappa i sola, er det gode spor, spor som ikke viskes ut så lett, men som varer.

Dagens dame bærer et hjerte. Et bankende, rødt hjerte. Mens hun tenker over at livet plutselig bare kan ta en annen retning.
.

2 kommentarer:

  1. Trist. Men vakkert skrevet! Jeg deler den til mange

    SvarSlett
  2. Så Trist, men så vakkert skrevet. Den lille verandaen vil aldri bli den samme, men solstrålene på trappen vil sende oss hennes varme <3

    SvarSlett