- I dag bærer jeg en rose, sier dagens dame,
- Den skal jeg gi til mormor.
Dagens dame skal begrave mormoren sin. Og selv om mormoren var over hundre år, er det trist når noen som alltid har vært der, ikke er der mer.
Og dagens dame låner noen andres ord i dag, Astrid Linggrens fra Ronja Røverdatter:
Ronja
hadde aldri sett noen dø, og hun gråt en stund. Men han var så
trett den siste tiden, tenkte hun, nå får han kanskje hvile seg et
sted som jeg ikke vet om.
Mattis
storgråt, han gikk fram og tilbake i steinsalen og ropte:
"Han har alltid vært her! Og nå er han her ikke lenger!"
Da sa Lovis:
"Mattis, du vet at ingen kan være her alltid. Vi blir født, og vi dør, slik er det, hva er det du klager for?"
"Men jeg savner ham," ropte Mattis. "Jeg savner ham, så det stikker i brystet."
"Vil du at jeg skal holde rundt deg en stund," spurte Lovis.
"Ja, gjør endelig det," ropte Mattis. "Og du Ronja også!"
Så satt han en stund og lente seg litt mot Lovis og litt mot Ronja og gråt ut sorgen over Skalle-Per som alltid hadde vært med i livet hans, men som ikke var der lenger.
"Han har alltid vært her! Og nå er han her ikke lenger!"
Da sa Lovis:
"Mattis, du vet at ingen kan være her alltid. Vi blir født, og vi dør, slik er det, hva er det du klager for?"
"Men jeg savner ham," ropte Mattis. "Jeg savner ham, så det stikker i brystet."
"Vil du at jeg skal holde rundt deg en stund," spurte Lovis.
"Ja, gjør endelig det," ropte Mattis. "Og du Ronja også!"
Så satt han en stund og lente seg litt mot Lovis og litt mot Ronja og gråt ut sorgen over Skalle-Per som alltid hadde vært med i livet hans, men som ikke var der lenger.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar