Det er mandag, og for mange er det vanskelig å stå opp. Dagens dame har laget seg en kopp kruttsterk kaffe. Før hun snakker med noen, skal hun drikke den, og håpe at noe av mandagsmorgengrettenheten går bort. Hun skal i alle fall ikke ta telefonen før kroppen er fyllt opp med koffein - i tilfelle en eller annen stakkars intetanende telefonselger ringer henne, og kanskje skulle komme til å si "ha en fortsatt god dag".
Hvor lærer de egentlig at de skal si ha en fortsatt god dag, disse selgerne? Hvordan i all verden kan de vite om dagene er gode eller ikke? En ting er å ønske noen en god dag, men en fortsatt god dag?
Og nå tor jeg at jeg skal gå å fylle meg opp med koffein. Til randen.
Tidligere publisert 2.2. 2009
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar