Da jeg var liten elsket jeg Ivo Caprinos filmatiseringer av folkeeventyrene, og spesielt godt likte jeg reveenka. Særlig syntes jeg, og synes fortsatt, at lille Korse var et sjarmerende vesen, når hun fortalte enka hvordan frieren så ut. "Ven, vakker, grå - ikke til å lite på" - det er som om jeg hører det for meg bare ved tanken.
Dagens dame er vel ikke akkurat reveenka, hun er i alle fall ingen rev, men han som står ved siden av er en rev. At det er bilde av en død rev kommer ikke så tydelig fram her, så han får gjøre nytten som en slags brudgom.
Dama minner mest om Rødhette, kanskje det er Rødhette, etter at hun flytta tilbake til skogen etter å ha tilbrakt mange år i byen. Historien om da Rødhette dro til byen har jeg fortalt før, og selv om hun sverget dyrt og hellig at hun aldri skulle tilbake, vet vi jo alle sammen hvordan det kan gå i det virkelige livet.
Nå kjener ikke jeg denne historien så godt. Det kan jo hende at dama bare trengte en liten rev, og ble overraska over hva hun fikk, og fant ut at det var greit å beholde ham. For tross alt - jeg er overbevist om at han kan holde ei dame varm på beina i vinterkalde netter....
Dagens dame er gjenbruk fra 7.3. 2009.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar