020115: Dagens dame høster juletreet

.

Dagens dame høster juletreet. Det er ikke lenger grønt og glitrende, eller, grønt er det fortsatt, men det stråler ikke av det lenger. Og til julegjest å være, har det allerede utfordret damens gjestfrihet noen dager. Fra å være et festlig og fargesprakende innslag i stua, har det gått til å bli den litt slitsomme tanta som alltid snakker litt for høyt og litt for lenge, og som ikke helt vet når det er på tide å dra hjem.

- Det er på tide at du drar nå, sier dama, og klapper litt trøstende på treet, som står der og ser litt nakent og sårbart ut.

- Vi sees igjen neste jul, fortsetter hun, mens hun bærer treet ut. Og nei, hun sier det ikke for å trøste. Det er et ekte plasttre, må vite, og det dukker trofast opp hver jul, akkurat som slektninger som snakker litt for høyt og litt for lenge. Og like velkomne er de, hvert eneste år. Akkurat som det er like deilig når de går igjen.
.