Det snør. Nå skulle man jo ikke tro at det var noen stor begivenhet, akkurat, siden det jo tross alt er vinter. Det er bare det at det er lenge siden det var snø der damen bor. Denne vinteren har det knapt vært et snøfnugg å se, og om man har sett noen, har de vært av den typen som smelter før de når fram til bakken.
Men nå snør det. Ikke i bøtter og spann foreløpig, men nok til at det har lagt seg et hvitt teppe på bakken. Et teppe som skjuler mange spor og som gjør andre synlige.
Det teppet vil damen ake på. Hun tar med seg akebrettet og går til en liten bakke nesten bare hun vet om. Og mens hun tenker på barndommens vintre som alltid var fulle av snø som rakk nesten opp til halsen, setter hun utfor med et stort smil om munnen.
Og hun tenker at hun skal vente til i morgen, minst, før hun begynner å klage på vinterværet. I dag skal hun bare kose seg med det hvite, våte.
.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar